Fant «super-Jord» i vårt kosmiske nabolag

Video: Forskere har funnet en isplanet som går i bane rundt solens nærmeste nabo.

En isplanet tre ganger større enn jorden ser ut til å gå i bane rundt en av solens aller nærmeste naboer i rommet, Barnards stjerne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Etter svært grundige analyser mener vi med 99 prosent sikkerhet at det er en planet der, sier Ignasi Ribas ved Instituttet for romstudier i Catalonia i Spania i en pressemelding fra European Southern Observatory.

Barnards stjerne er en rød dverg med svært lav masse, og den fjerde nærmeste stjernen til vår egen sol. Den antas å være dobbelt så gammel som vår nærmeste stjerne. Flere egenskaper ved stjernen gjør den interessant i letingen etter eksoplaneter, altså planeter utenfor solsystemet vårt.

– Har større masse enn Jorden

Ved å kombinere en rekke målinger over en periode på 20 år har astrofysikerne bak studien «En kandidat til super-Jord i bane omkring Barnards stjerne» funnet et periodisk signal, som tyder på en planet i bane omkring stjernen.

Den har trolig en masse på minst 3,2 ganger jordens, og går i bane innen den såkalte frostlinjen, der det er kaldt nok til at hydrogenforbindelser som vann kan kondensere til is.

– En superjord er en eksoplanet som har større masse enn Jorden, men lavere masse enn gassplanetene i solsystemet vårt. Den nyoppdagede planeten passer til denne beskrivelsen, skriver astrofysiker og kontaktperson i ESO Maria Hammerstrøm i en e-post til ABC Nyheter.

– Viktigste stjerne

Med en antatt overflatetemperatur på minus 170 grader Celsius er den alt for kald for liv slik vi kjenner det (noe kaldere enn Saturn). Dens bane rundt Barnards stjerne tar 233 dager. Dvergstjernen har en ustråling bare 0,4 prosent av vår sols.

Barnards stjerne er blant de hyppigst studerte røde dvergene på grunn av nærheten til oss og en gunstig posisjon nær himmelekvatoren. Den har en uvanlig høy hastighet relativt til solen, på 500.000 km/t.

Alpha Centauri, som ligger noe nærmere, er et trippelstjernesystem.

– Denne planeten er interessant fordi den er så nært oss. Det gir gode observasjonsmuligheter, forklarer Hammerstrøm.

En kunstner har sett for seg overflaten til den nylig påviste «superjorden» nær vårt solsystem, Bernard b. Ill: ESO.org.
En kunstner har sett for seg overflaten til den nylig påviste «superjorden» nær vårt solsystem, Bernard b. Ill: ESO.org.

Et ventet funn

Himmelen omkring Barnards stjerne. European Southern Observatory.
Himmelen omkring Barnards stjerne. European Southern Observatory.

Astronomer har i flere år antatt at det kunne finnes en planet i Barnard-systemet, men har ikke kunnet fastslå det før i dag.

Dvergstjernen ligger 5,9 lysår fra vår jord, en kort avstand i kosmisk målestokk.

Barnards stjerne ligger i stjernetegnet Slangebæreren ved himmelekvator. Ill: ESO.
Barnards stjerne ligger i stjernetegnet Slangebæreren ved himmelekvator. Ill: ESO.

Forskerne som jakter på eksoplaneter bruker blant annet Doppler-effekten, der en planets gravitasjon påvirker en stjerne, slik at vi kan observere en lysendring fra jorden.

Les også: – Det finnes organismer på jorden som kunne overlevd andre steder i solsystemet

– Vil kunne observeres direkte

Hammerstrøm forklarer at det er svært vanskelig å fotografere og studere eksoplaneter fordi de er så små, særlig når det er snakk om en planet med størrelse i nærheten av Jordens, og lyssvake sammenlignet med stjernene.

– Derfor er det en enorm fordel at planeten er nært oss. Ifølge forskerne vil det kunne være mulig å avbilde planeten med instrumenter som er planlagt for det neste tiåret, sier Hammerstrøm til ABC Nyheter.

Forskerne mener også å ha sett tegn som tyder på en planet i bane enda lenger fra den røde dvergstjernen, men dette signalet er for svakt til at de kan være sikre.

– Forskerne har ikke spesifisert hva de vil gjøre av videre studier, men det er naturlig å tenke seg at de vil forsøke å gjøre målinger av en eventuell atmosfære rundt eksoplaneten.

I fjor sommer intervjuet ABC Nyheter professor Michel Mayor, som påviste den første planeten utenfor vårt solsystem i 1995.

Romteleskopet Kepler har vist at også mindre planeter er vanlige i Melkeveien som helhet. Ifølge Nasas oversikt er det per onsdag denne uken bekreftet 3837 slike planeter.

Planet Ni: Nye spor i jakten på solsystemets ukjente gigant

Studien av Barnards stjerne ble lagt frem i tidsskriftet Nature torsdag 15. november.

En eksoplanet med minst 3,2 ganger jordens masse går i bane rundt den nærmeste enkeltstjernen til vår Sol. Ill: ESO.org.
En eksoplanet med minst 3,2 ganger jordens masse går i bane rundt den nærmeste enkeltstjernen til vår Sol. Ill: ESO.org.

Personvernpolicy