Ingen hadde fortalt dem at første verdenskrig var over

Selv om første verdenskrig var over i Europa, fortsatte en tysk tropp kampene i Afrika. Ingen fortalte dem at krigen var slutt. Her har troppen akkurat overlevert sine våpen til britene i det nåværende Zambia den 25. november 1918. General Paul von Lettow-Vorbeck er markert med kryss over hodet. Foto: Humphrey Winterton Collection, Northwestern University Library.
Tre dager etter første verdenskrig offisielt var slutt, falt krigens siste skudd i det nåværende Zambia. Ifølge historien skyldtes det at noen hadde feiret så hardt at de glemte å fortelle at krigen var over.
Av 11. november 2018

Den ellevte timen i den ellevte dagen i den ellevte måneden. Tidspunktet står for alltid spikret i historien som øyeblikket i 1918 da våpenhvilen mellom Tyskland og de allierte trådte i kraft. Etter fire års blodig og utmattende krig var den store krigen endelig over, og soldater kunne legge ned våpnene og dra hjem.

Fotografi tatt like etter undertegnelsen av våpenhvilen om morgenen den 11. november 1918.

Over hele verden markeres det at det i dag er nøyaktig 100 år siden første verdenskrig tok slutt.

Men krigen sluttet egentlig ikke den 11. november 1918. I det nåværende Zambia fortsatte en tysk divisjon kamphandlingene nord i landet. De la først ned våpnene den 25. november 1918 klokken 12.

Dette er historien om første verdenskrigs siste skudd, og om tyske soldater i Afrikas jungel som ble glemt i gledesrusen over at krigen var slutt.

11.11.11

Avtalen om våpenhvile ble underskrevet i en jernbanevogn i en skog ved byen Campiègne nord i Frankrike klokken fem om morgenen den 11. november 1918. Deretter ble det sendt ut budskap om at kampene skulle innstilles seks timer senere, klokken 11.

Klokkeslettet var ikke tilfeldig valgt. 11.11 klokken 11 var et enkelt tidspunkt å kommunisere til skyttergravene i Europa og til de stridende i koloniene, blant annet til Afrika, der tyske soldater hadde blitt drevet fra skanse til skanse etter hvert som tidligere tyske kolonier falt i de alliertes hender.

Tysk kavalleri i Tysk Østafrika, ridende på sebraer, foto fra 1911.

Igjen i det som da var Nord-Rhodesia, i dag Zambia, sto en tysk styrke ledet av general Paul von Lettow-Vorbeck (1870 - 1964). På det meste hadde de vært 14.000 soldater. Nå var det 166 tyskere, 1168 afrikanske soldater, 1100 familiemedlemmer og tjenere - samt 2000 bærere igjen.

Den tyske generalen Paul von Lettow-Vorbeck (1870-1964). Meldingen om krigens slutt nådde ham ikke tidsnok, fordi kontrollposten som mottok beskjeden feiret så hardt. Etter krigen dro generalen tilbake til Tyskland. Her ba han blant annet Hitler om å "fucke off". Foto: Bundesarchiv.

I løpet av den fire år lange krigen hadde en million menn deltatt i jakten på den tyske styrken, som med geriljataktikk og knallhard disiplin hadde klart å slå motstandere ti ganger større og med langt bedre utrustning.

Paul von Lettow-Vorbecks «Schutztruppe» har blitt beskrevet som den første ordentlige integrerte armeen i moderne tid.

«Her i Afrika er vi alle like. Den beste mannen vil alltid overvinne den dårlige, fargen på huden spiller ingen rolle,» skal Lettow ha uttalt, ifølge biografien «African Kaiser».

En krig de ikke kunne vinne

Avsondret fra resten av verden på grunn av britisk blokade ante de ingenting om at freden var kommet.

Tyskland i Afrika

Tyskland hadde kommet ganske sent på banen som kolonimakt. Først på 1880-tallet begynte de å plante flagg og kreve landområder i Afrika. Først annekterte de Sydvest-Afrika (i dag Namibia), så fortsatte de med Togo og Kamerun. Deretter ekspanderte tyskerne til Øst-Afrika og gjorde sitt tredje kolonikupp da de tok et stort område innenfor øya Zanzibar.

På begynnelsen av 1900-tallet var Afrika fordelt og oppdelt mellom europeiske stormakter. Kampene i Afrika under første verdenskrig dreide seg først og fremst om å frata Tyskland muligheten til å bruke sine kolonier som baser for den tyske flåten og reservoarer for soldater, arbeidere, råstoffer og penger.

Tyskland visste at de ikke kunne vinne krigen i Afrika. De var avhengige av at Tyskland vant krigen i Europa.

«Målet til Paul von Lettow-Vorbeck var derfor hele tiden å oppholde så store britiske styrker og ressurser som mulig i Afrika, og slik gi et bidrag til den totale tyske krigsinnsatsen», skriver forfatterne Brandal, Brazier og Teige i boka «De ukjente krigerne».

Paul von Lettow-Vorbecks tyske tropp var allerede dypt inni engelsk territorium i Nord-Rhodesia (dagens Zambia) da våpenhvilen ble signert i Frankrike den 11. november 1918.

Avsondret fra resten av verden på grunn av britisk blokade ante de ingenting om at freden var kommet.

De hadde marsjert gjennom jungel og kratt, gjennom myr og tornbusker. De hadde besteget fjell, forsert golde, steinete platåer, ofte uten sko.

Riflene deres var gamle eller tatt fra fienden, artilleriet var hentet fra et utbrent slagskip. Den tyske styrken hadde angrepet, trukket seg tilbake, angrepet, trukket seg tilbake og angrepet igjen. Ikke én gang hadde de blitt overvunnet eller tatt.

Samtidig illustrasjon av slaget ved Ngomano, der tysk-afrikanske styrker kjempet mot portugisiske styrker i dagens Mosambik. Slaget fant sted den 25. november 1917, nøyaktig ett år før tyskerne overga seg.

Ifølge historien skal mottakerne av meldingen ha blitt så glade over nyheten om fred, at de brøt ut i en spontan feiring og glemte å bringe beskjeden videre.

Soldat på kamuflert hest. Foto: nor.gov.zm.

I dagene opp mot 11. november hadde tyskerne slåss mot engelskmennene i byen Isoka, nord i dagens Zambia. Deretter hadde de erobret byen Kasama. Derfra dro en divisjon ledet av Paul von Lettow-Vorbeck sørover langs Chambeshielva, mens en annen divisjon innledet et angrep mot en gummifabrikk ved Chambeshi, skriver Zambia Daily Mail i en artikkel i anledning 100-årsjubileet for første verdenskrigs slutt i Zambia.

Meldingen om at krigen var over hadde blitt mottatt i Zambia også. Budskapet ble sendt via telegram som en radiomelding fra Storbritannia den 11. november 1918 og mottatt av den engelske administrasjonen ved Broken Hill, nå byen Kabwe.

Ifølge historien skal mottakerne av meldingen ha blitt så glade over nyheten om fred, at de brøt ut i en spontan feiring og glemte å bringe beskjeden videre.

Først om morgenen den 13. november skal det ha slått dem at det kanskje var lurt å varsle tyskerne om at krigen var over. De tok kontakt med den engelske distrikskommisjonæren i Kasama, Hector Croad, som igjen avtalte å møte den tyske generalen dagen etter for å overbringe nyheten om våpenhvilen som var inngått i Europa.

Tyske tropper kjempet fortsatt mot nord-rhodesiske styrker ved Chambeshielva, da Croad og Lettow-Vorbeck møttes under hvitt flagg klokken 0730 om morgenen torsdag 14. november.

Treet hvor Von Lettow mottok nyheten om våpenhvilen. I bakgrunnen er fabrikken han planla å angripe dagen etter. Foto: nor.gov.zm.

Lettow-Vorbeck skal ha vært sjokkert da han hørte nyheten om den tyske kapitulasjonen og om våpenhvilen som var inngått. Men han aksepterte umiddelbart å legge ned våpnene og ba tyske styrker som var i ferd med å angripe en gummifabrikk nær Kasama, om å stanse skytingen og patruljen om å returnere.

Minnesmerke over første verdenskrigs siste slag, den 14. november 1918. Chambeshi-monumentet ble avduket den 14. november 1953.

Kanonen de brukte under første verdenskrigs siste angrep har senere blitt registrert som zambisk kulturarv, skriver zambiske myndigheter på sine nettsider. Kanonen står fortsatt på stedet som et minnesmerke.

Etter å ha akseptert vilkårene for våpenhvilen forlot general Vorbeck og hans tropp Chambeshi. De neste dagene fikk de samlet restene av den tysk-afrikanske Schutztruppen under en ti dagers marsj fra Kasama til Abercom (i dag byen Mbala) i nærheten av Kenya omlag 250 km unna.

Paul von Lettow-Vorbeck og hans tropp i Mbala hvor den offisielle overgivelsen fant sted. Foto: nor.gov.zm.
Monument til minne om de som døde i kampene i Nord-Rhodesia under første verdenskrig. Monumentet markerer også stedet den siste tyske troppen la ned våpnene, den 25. november 1918.

Den 25. november 1918, nøyaktig to uker etter våpenhvilen var undertegnet i Europa, overga Lettow-Vorbeck og hans styrker seg formelt overfor den engelske generalen W.P.S. Edward under en seremoni omlag to kilometer sørvest for sentrum av Mbala.

Mens britenes Union Jack vaiet i den svale vinden, ga Lettow-Vorbeck og hans styrker fra seg våpnene: Et portugisisk gevær, 37 maskingeværer, 1071 engelske og portugisiske rifler, 208.000 runder med ammunisjon samt ytterligere 40 runder med ammunisjon for artillerier, skriver avisen Zambia Daily Mail.

Et monument ble senere reist på stedet til minne om første verdenskrigs endelige slutt.

Monumentet står der forstatt.

Mottatt som en helt

Paul von Lettow-Vorbeck ble mottatt som en helt da han kom tilbake til Tyskland i januar 1919.

At Lettow-Vorbeck hadde klart å innkassere stadige seire mot overlegne motstandere, og at avdelingen hans var den eneste tyske avdelingen som hadde lykkes i å invadere britisk territorium, måtte feires av et vingeklippet Tyskland som etter første verdenskrigs nederlag sårt trengte å feire de få seirene de kunne.

I mars 1919 fikk Paul von Lettow-Vorbeck og hans Schutztruppe som den eneste avdeling etter krigen lov til å paradere gjennom Brandenburger Tor i Berlin.

Den tyske generalen har blitt beskrevet med respekt av både motstandere og sine egne.

Også den verdenskjente danske forfatterinnen Karen Blixen beskrev Lettow-Vorbeck i rosende ordelag, som en gentlemann av den gamle skolen.

De to skal ha møttes under oppholdet i Afrika. I biografien «African Kaiser» spekuleres det i om Blixen og Lettow-Vorbeck kan ha hatt en affære.

Paul Lettow-Vorbeck marsjerer i spissen for sine tropper under æresmarsjen i Berlin i mars 1919. Foto: Deutsches Bundesarchiv.

Da Hitler tilbød den aldrende Lettow-Vorbeck posten som ambassadør i London i 1935, skal han etter sigende ha bedt den tyske føreren om å «fucke off».

100-årsjubileum

I anledning hundreårsjubileet planlegger zambiske myndigheter flere markeringer i landet. På de offisielle nettsidene skriver myndighetene at byen Mbala vil stå i sentrum for 100-årsjubileet.

I anledning jubileet vil de også vise en utstilling med våpen den tyske troppen dumpet i en innsjø ved byen Mbala etter overgivelsesseremonien den 25. november 1918.

Noe av markeringen vil foregå på det siste eksisterende skipet fra den keiserlige tyske marine, den 105 år gamle MV Liemba, som fortsatt seiler med passasjerer og gods på Tanganyikasjøen. Mot slutten av første verdenskrig beordret general Lettow-Vorbeck at skipet skulle senkes for å unngå at det havnet i britiske hender. Skipet ble derfor fylt med sand og maskinene smurt inn med fett, før det ble senket på hemmelig sted. Båten ble hevet av britene i 1924, og senere satt i stand slik at den fortsatt kan trafikkere langs bredden av Lake Tanganyika.

Paul von Lettow-Vorbeck avsluttet sin militære tjeneste få år etter. Deretter jobbet han aktivt mot nasjonalsosialismen og Hitlers raseteorier, fordi teoriene brøt med hans egen respekt og erfaringer med de afrikanske soldatene han hadde i sitt tidligere kompani.

Da Hitler tilbød den aldrende Lettow-Vorbeck posten som ambassadør i London i 1935, skal han etter sigende ha bedt den tyske føreren om å «fucke off».

Den amerikanske forfatteren og historikeren Charles Miller spurte på 60-tallet nevøen til en av offiserene i Lettow-Vorbecks tropp om den tyske generalen virkelig hadde bedt Hitler om å fucke off.

Svaret fra nevøen var dette:

– Det stemmer, men jeg tror ikke han formulerte det så høflig.

Rett før sin egen 94-årsdag i 1964 døde den gamle generalen i Hamburg.

To av hans tidligere afrikanske soldater møtte opp i begravelsen for å vise sin øverstkommanderende den siste ære.

De kan sees i prosesjon bak båren i gamle filmopptak fra begravelsen.

Kilde: De ukjente krigerne (Brandal, Brazier & Teige) Humanist forlag 2014, Washington Post , Wikipedia , Northern Province Zambia , travelinc.co.nz , Zambia Daily Mail.

Populært