Verdenskrigens slutt – sett gjennom norske aviser

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske avislesere var godt orientert da våpnene endelig ble lagt ned for 100 år siden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Verdenskrigen er slut. Fiendtlighetene indstillet på alle fronter», skrev Dagbladet mandag 11. november 1918.

Våpenhvilen mellom Tyskland og de allierte trådte i kraft klokka 11 den dagen. Men selv i telegrafens tid nådde nyhetene raskt til Norge.

Verdenskrigen hadde rast i mer enn fire år. Igjen lå et Europa i ruiner og rundt 18 millioner døde.

Jernharde betingelser

I Norge ble de alliertes «jernharde» betingelser for Tysklands kapitulasjon slått stort opp i avisene.

Tyske styrker måtte trekke seg ut av store områder, også innenfor de tyske grensene, og samtidig avgi mengder av krigsmateriell, deriblant 5.000 kanoner, 30.000 maskingeværer, 3.000 minekastere, 2.000 fly, 5.000 lokomotiver, 150.000 jernbanevogner, 10.000 biler og 100 ubåter.

Aftenposten beskrev våpenhvilen som en lettelse for menneskeheten:

«Det organiserede, med al militær kunst drevne myrderi vil da ophøre, og faren for vore sjøfolk gjennem u-baadkrigen er endelig helt ude af verden».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ikke et hevngjerrig folk»

Dagen i forveien hadde Storbritannias statsminister Lloyd George holdt tale ved en bankett i Guild Hall i London, utførlig referert av avisa Norske Intelligenssedler.

«Vi er ikke et hevngjerrig folk», sa Lloyd George.

Det blir ingen vanvittig jubel i seierens time, forsikret han. Ifølge statsministeren ville britene gå nøkternt fram.

«Men tiltrods for alt kan vi ikke glemme det hensynsløse og tankeløse overmod hvormed Tysklands herskere har begaat denne afskyelige forbrydelse mot al menneskelighet med fuldt samtykke av sit folk. Der maa fastsættes betingelser som vil berøve de ergjerrige og overmodige lysten til at gjenta denne forbrydelse», sa Lloyd George.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han gjorde det samtidig klart at Tyskland ikke hadde noe valg:

«Tyskland vil alene kunne avvende den fuldstændige ruin hvis det øieblikkelig overgir sig».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tysk revolusjon

Samtidig var revolusjonens gnist antent i Tyskland. Et opprør spredte seg fra by til by, og en ny sosialistregjering var utnevnt i Berlin.

Keiser Vilhelm II hadde abdisert, og i mandagsavisene kunne man lese at han hadde flyktet over grensa til Holland.

Den tyske revolusjonen vakte både begeistring og bekymring i avisredaksjonene.

«Fyrsternes og generalernes tid er forbi», skrev Dagbladet, som ga uttrykk for håp om at militarismen aldri mer skulle få råde i landet.

Aftenposten var på sin side bekymret for klassekrig:

«At blodig kamp mellem nationer afløses af blodig kamp mellem samfundsklasser inden hver nation, er ikke noget fremskridt for ret, humanitet og kultur".

Verdig ro

Fra Paris kunne Aftenpostens korrespondent Frøis Frøisland samtidig melde om et skifte i franskmennenes karakter i løpet av krigsårene. De uttrykte ikke lenger sine følelser på samme støyende måte som før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frøisland skrev at han nylig hadde vært like utenfor redaksjonslokalene til Le Matin da avisa meldte om keiser Vilhelm IIs abdikasjon med en stor plakat i vinduet.

En stor folkemengde strømmet til:

«Boulevarden blev bokstavelig talt fyldt til trængsel, men man hørte ikke et raab, ikke en sang. Mængden bevarede sin værdige ro og drøftede bare lavmælt den store begivenhed, som betød et helt riges falt og afslutningen af et helt afsnit af verdenshistorien».