Nasa-sonden Parker bryter rekord: – Vi har aldri vært nærmere sola

Romsonden slo den tidligere rekorden på 42,7 millioner kilometer fra solens overflate 29. oktober klokka 06.04 norsk tid.

Den forrige rekordholderen var tysk-amerikanske Helios 2 i april 1976. Ettersom Parker-oppdraget skrider fremover vil romsonden sette personlige rekorder gjentatte ganger.

– Det er bare 78 dager siden Parker ble skutt opp, og vi har allerede kommet nærmere vår egen stjerne enn noen annen romfarkost i historien, sier prosjektets leder Andy Driesman i en pressemelding fra Nasa.

Sonden er også ventet å bryte rekorden for raskeste romfarkost sett i forhold til sola. På det nærmeste er den ventet å være 6,1 millioner km fra solens overflate, i 2024. Da vil den bevege seg i 692.000 km/t. Den nåværende rekorden på 248.600 km/t ble satt av Helios 2 i april 1976.

Parker-sonden måler jevnlig fart og posisjon ved hjelp av Nasas Deep Space-nettverk (DNS).

Brutale temperaturer

Parker fortsetter å fly nærmere og nærmere solen, og må motstå brutale temperaturer og radioaktiv stråling mens den gir menneskeheten hittil uante nær-observasjoner av stjernen. Disse vil hjelpe oss med å forstå fenomener som har forundret forskerne i tiår. Blant annet hvordan «værforholdene» på solen endres og får effekter langt ut i solsystemet, blant annet på jorden.

Slik ser en NASA-tegner for seg hvordan Parker-sonden tar seg ut idet den nærmer seg sola. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

De viktigste målene med solferden er:

• Granske solens ytterste atmosfære
• Studere solvinden
  
• Og finne ut hvordan solens energipartikler akselerer.

– Koronaen er det ytterste laget i solens atmosfære. I solens kjerne er temperaturen15 millioner grader Celsius, mens på overflaten er temperaturen cirka 6000 grader. Så stiger temperaturen utover i atmosfæren, i koronaen, til 2 millioner grader, sier solforsker Pål Brekke til ABC Nyheter.

Dette paradokset er et av de fundamentale spørsmål solforskere har grublet på i flere tiår - hvordan temperaturen kan stige i koronaen uten at overflaten varmes opp.

– Dette er et av de mage spørsmål Parker Solar Probe skal søke å løse, sier Brekke.

Og derfor skal Parker Solar Probe gå gjennom solas atmosfære, og komme nærmere dens glødende overflate enn noen annen romsonde har gjort.

Når sola har utbrudd

Utbrudd på sola gir dårlig romvær og kan skade satellitter, romfartøy og astronauter i bane. I ekstreme tilfeller kan det også påvirke strømnettet på jorda.
– Derfor er det viktig å komme så nær sola som mulig, for å forstå prosessene som skaper romvær og dermed bedre kunne varsle utbrudd før de skjer. Akkurat som bedre værvarsling på jorda gjør oss bedre forberedt på uvær vil bedre romværvarling kunne forhindre skader på viktig samfunsinfrastruktur, sier solforskeren.

Les også: Bekrefter funn av is på Månens overflate

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En bærerakett av typen Delta IV med Parker-sonden ombord letter fra Cape Canaveral i Florida. Foto: Nasa.

Brukte Venus til å få fart

Sonden bruker gravitasjonen til Venus som en slynge for å bygge fart mot solen.

– Ingen trodde man kunne bruke Venus på denne måten, fordi planeten har en svært liten masse, sa navigasjonssjef i prosjektet, Yanping Guo, i en tidligere pressemelding.

Dr. Eugene Parker er en pioner innen solforskningen. Han fikk selv bivåne oppskytningen av romsonden som bærer hans navn. Foto: Nasa.

– Den må gjøre gjentatte forbiflyginger (7) for å oppnå ønsket hastighet.

Sonden skal gå i bane rundt solen 24 ganger.

Oppdraget vil vare i sju år. Sonden er oppkalt etter fysikeren Eugene Parker, som først fremmet teorien om solvinden i 1958. Han var selv til stede da Parker ble skutt opp 11. august i år.

Prosjektet har kostet 12,66 milliarder kroner.

Les også: Kan ha funnet første måne utenfor solsystemet

Som å stikke hånden inn i en varm ovn

Solas atmosfære består av ulike typer partikler som beveger seg svært raskt, det vil si har høy temperatur.
Samtidig er tettheten av partiklene i solas atmosfære lav. Dermed er det relativt få partikler som vil treffe Parker Solar Probe og slik varme den opp.
– På samme måte er det mulig å stikke hånden inn i den lave tettheten til lufta i en varm ovn uten å bli brent, men ikke i vann som holder samme temperatur, sier Brekke.
Det blir likevel godt og varmt for Parker Solar Probe i solas atmosfære. Derfor har romsonden flere måter å holde seg avkjølt på.

Jupiter: Hele planeten er en storm

Den niende planet: Nye spor i jakten på solsystemets ukjente gigant

Solsonden senkes ned i et vakumkammer som skal beskuytte den på ferden fra Jorden. Foto: Nasa.