Meny

Amerikansk politikk:

Mellomvalget i USA: – Ser ikke så ille ut for Republikanerne

VIDEO: Hva kan mellomvalget få å si for en eventuell riksrettssak mot Trump?
Om Republikanerne taper flertallet i Senatet eller Representantenes hus tirsdag 6. november kan det bli vanskeligere for president Donald Trump å få gjennomslag for sin politikk.

– Akkurat nå ser det ikke ut til å gå så ille for Republikanerne som mange har spådd, sier postdoktor Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen til ABC Nyheter. Han har amerikansk politikk som et av sine spesialfelt.

Mellomvalg er ofte «korreksjonsvalg», der presidentens parti går tilbake, forteller forskeren:

– Regjeringsmakt betyr regjeringsslitasje, opposisjonen har fått reorganisert seg, og mange ønsker å gi presidenten en smekk over fingrene. Dette gjelder spesielt når presidentens parti også kontrollerer Kongressen, og presidenten sliter på meningsmålingene, sier Mjelde.

I 2006 vant Demokratene 31 seter i Representantenes hus, på grunn av misnøye med Irak-krigen. I 2010 vant Republikanerne sensasjonelle 63 seter etter at Obamas krisepakker utløste Tea Party-bevegelsen, minner postdoktoren om.

– Men det ser ikke ut til å gå så ille for Trumps parti denne gangen.

Høyere valgdeltakelse enn normalt

Valgdeltakelsen ligger også an til å bli høyere enn normalt, altså over 40 prosent.

Medarbeidere i California-republikaneren Jeff Denhams valgkamp ringer rundt for å oppfordre folk til å stemme. Den sittende kongressrepresentanten møter Demokratenes kandidat Josh Harder i valget til uka. NTB Scanpix/AFP

Ikke minst kan valgoppslutningen blant yngre velgere bli historisk høy, ifølge en Harvard-undersøkelse offentliggjort mandag 29. november.

Det politiske engasjementet blant yngre velgere har fortsatt å vokse siden Trump ble president i 2016, og et flertall av de spurte, yngre velgerne sier de foretrekker at Demokratene vinner Kongressen.

Historisk har valgdeltakelsen blant velgere i denne aldersgruppen vært svært lav, med en foreløpig rekord på 21 prosent i 1986.

– Jeg er spent på om partiene klarer å mobilisere. Blant Demokratenes kjernevelgere - unge, minoriteter, kvinner - så har de to første gruppene tradisjonelt lav valgdeltakelse, spesielt i mellomvalg. Dessuten er velgerne deres ineffektivt lokalisert i ikke-kompetitive urbane områder. Republikanerne er mer tynt spredt utover, og det har hatt mye å si for at partiet har beholdt overtaket i Representantenes hus siden 2010, sier Mjelde.

Harvard-undersøkelsen gjenspeiler også den tiltakende polariseringen i det amerikanske samfunnet. 73 prosent av de spurte kvinnene sier de «foretrekker at partner stemmer på det samme partiet som dem selv.»

Trump: – Mellomvalget handler om karavanen og Kavanaugh

En kvinne utkledd som en karakter fra den feministiske sci-fi-dystopien «Handmaid's Tale» i stille protest i Høyesterettsbygningen i USA under høringen før valget av dommerkandidat Brett Kavanaugh. NTB Scanpix/AFP.

Kampen om Kongressen

Demokratene må nå vinne 23 seter for å få flertall i Representantenes hus, og det er det sannsynlig at de klarer, mener Mjelde:

Forhåndsstemming i delstaten Georgia 18. oktober. NTB Scanpix/AFP.

– I kun tre mellomvalg siden 1930-tallet har opposisjonspartiet ikke gått frem: under Depresjonen i 1934, riksrettssaken mot Clinton i 1998 og i 2002, like etter terrorangrepene. Det er altså under meget spesielle nasjonale omstendigheter. I Senatet kan Republikanerne faktisk øke flertallet sitt.

– Hvem er de viktigste jokerne frem mot tirsdag?

– Jeg er mest spent på Demokratiske senatorer på valg i delstater Trump vant i 2016. For eksempel Tester i Montana, og Donnelly i Indiana. Marginen er så liten i Senatet, så der betyr hvert eneste delstatsvalg mer enn i Representantenes hus.

Audun Tjomsland/Stemmer: En valgkamp full av hat

Bomber og migranter

Postdoktor Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB

Brevbomber, «migrantkaravanen», og synagoge-angrepet har vært store nyheter i USA de siste ukene. Kan disse påvirke valget?

– Sannsynligvis nuller mange av disse hendelsene hverandre ut. Det er relativt få genuint åpne valg, spesielt til Representantenes hus. Kunstig tegnede valgkretser og at Demokratene er et byparti begrenser sjansene for de helt store svingningene i valgresultatene. Gjenvalgsprosenten er gjerne opp mot 80-90 prosent, men ofte litt lavere i Senatet, forteller Mjelde;

– I 2012 ble 90 prosent av begge kamrene gjenvalgt.

Demokratene hadde en fremgang på 7,6 prosentpoeng tidlig i uke 44 i RealClearPolitics snittmåling, og 8,1 prosent hos FiveThirtyEight. Dette er helt i grenseland for hva partiet trolig behøver for å vinne tilbake kontroll med Representantenes hus.

Kommentar: Migrasjon og riksrett i USAs valgkamp

Mer stabil Trump-oppslutning

Også oppslutningen om presidenten later til å ha stabilisert seg, på omkring 44,4 prosent.

– Det heter jo at «all politikk er lokal». Men i Trumps tid, hvor alle er besatt av ham, er all politikk «president-orientert». Han vil være en faktor i stemmegivningen.

Selv om presidenten ikke er på valg, vil mellomvalget få mye å si for Trumps muligheter til å styre landet slik han vil.

– Om partiet gjør det bedre enn ventet, kan det øke hans sjanser for å få eget parti med seg i Kongressen. Dette er fordi mange partifeller da vil føle de står i en valggjeld til ham. Men presidentene blir normalt skuffet av resultatet i mellomvalg, til tross for sin innsats

Trump-faktoren: Det er vanskelig å si hvordan oppslutningen til, og kritikken mot, USAs president vil påvirke valget tirsdag 6. november. NTB Scanpix/AFP. Foto: Nicholas Kamm / AFP

Mjelde mener flere Demokrater i Kongressen først og fremst vil bety mer tilsyn og kontroll med presidenten.

– Enkelte vil nok presse på for riksrett. Men der er Trump trygg; grunnlovens artikkel 2 gir ham så mye makt at Trump vil ha grunnlovsbeskyttelse mot en eventuell anklage om å ha forhindret rettsprosessen, mener forskeren.

Les også: Mellomvalg iUSA: Mye på spill for Trump (Se video under):

Les også: FN frykter for liv og sikkerhet til tusenvis av migranter på vei til USA

Øvrige kilder: The Atlantic , Vox , New York Magazines «Intelligencer».

Populært