Israel gir etter for press, raserer likevel ikke landsby

– Hensikten er å gi forhandlingene og de tilbudene vi har fått fra enkelte en sjanse, heter det i en kunngjøring fra Netanyahus kontor.

Israels beslutning om å jevne Khan al-Ahmar med jorda har ført til protester fra en rekke land, blant dem Norge som har vært med på å finansiere barneskolen i landsbyen.

– Riving av hus og tvangsflytting av mennesker på okkupert jord er uakseptabelt, strider mot internasjonal lov og undergraver en tostatsløsning, slo statssekretær Audun Halvorsen (H) fast tidligere i år.

Lang historie

Khan al-Ahmar har ifølge folketellinger vært bebodd siden lenge før staten Israels opprettelse. Landsbyen har i dag rundt 200 innbyggerne, de fleste av dem etterkommere av beduiner fra Jahalin-stammen som ble fordrevet fra Negev-ørkenen i Israel på 1950-tallet.

Israel hevder at landsbyen er ulovlig bygd og i mai åpnet landets høyesterett for tvangsflytting og riving av husene der. En siste anke ble forkastet i september og innbyggerne fikk frist til 1. oktober med å flytte frivillig, noe de nekter å gjøre.

Onsdag advarte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Israel og slo fast at det vil være en krigsforbrytelse å jevne Khan al-Ahmar med jorda.

Ulovlig okkupert

Israel okkuperte Vestbredden i 1967 og har i alle år siden nektet å etterkomme FNs krav om tilbaketrekking.

Flere israelske bosetninger ligger i nærheten av Khan al-Ahmar. FNs sikkerhetsråd har slått fast at både disse og de over 200 andre bosetningene og utpostene Israel har etablert på Vestbredden, er ulovlige.

Palestinere og andre kritikere hevder at Israel vil fjerne Khan al-Ahmar for å kunne utvide bosetningene som ligger i nærheten.

Israelske myndigheter har tilbudt innbyggerne i landsbyen å bosette seg på et område noen kilometer unna og hevder at de vil få bedre levekår der.