Forsvunnet reporter skaper dilemma for Trump

Se video: Trump: – Verden følger med og verden snakker. Der er viktig å komme til bunns i saken.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Khashoggi-saken overskygget det meste i Washington denne helgen, selv om de fleste antok at forpostfektningene til det viktige mellomvalget i november ville dominere i den amerikanske hovedstaden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken gjelder den saudi-arabiske journalisten Jared Khashoggi, som ikke er sett siden han gikk inn i det saudi-arabiske konsulatet i Istanbul, Tyrkia, den 2. oktober.

Verden mistenker at han ble drept og partert inne i konsulatet, og fraktet ut i pappesker.

Det er mulig at skjebnen til en saudi-arabisk journalist som arbeider i en av de mest Trump-kritiske storavisene i USA, Washington Post, ikke er det Trump er mest opptatt av i øyeblikket. Det er ikke så lenge siden han erklærte at journalister er «fiender av folket». Khashoggi var saudi-arabisk statsborger, men han var bosatt i USA og arbeidet som fast kommentator i storavisen Washington Post. Han har en forlovede i Washington, og hun er naturlig nok fortvilet. Men hva vil Trump gjøre? Skepsisen mot Trump får nå fritt utløp, fordi han lenge var relativt moderat i sin reaksjon. En kommentator på CNN sa det slik:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ikke tro at Trump vil gjøre noe som Saudi-Arabia ikke liker nå. Han vil ikke ta sjansen på at Saudi-Arabia setter opp oljeprisen slik at bensinprisene for velgerne i USA skal øke nå like før mellomvalget!»

Kanskje var det ment som en humoristisk kommentar; eller kanskje ikke. Det er mye som står på spill, blant annet en våpenhandel Trump hevder er verdt 110 milliarder dollar. Og på spill står ikke minst verdifulle personlige relasjoner og avtaler mellom Trump-familien og den saudi-arabiske kongefamilien.

Les også: Saudiarabisk dissident hevder myndighetene avlyttet telefonsamtaler med Khashoggi

(Artikkelen fortsetter under bildet)

USAs president Donald Trump i samtale med journalister i Det hvite hus 11. oktober. NTB Scanpix/AP.
USAs president Donald Trump i samtale med journalister i Det hvite hus 11. oktober. NTB Scanpix/AP.

Skiftet mening søndag

Søndag morgen (Washington-tid) 14. oktober hadde Trump endret holdning, og sa at amerikanske myndigheter vil sørge for å komme til bunns i saken. Og hvis det viser seg at journalisten er drept i konsulatet, vil de skyldige bli «hardt straffet», sa Trump.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men hvis vi ikke vil selge våpen og militært utstyr til Saudi-Arabia, vil de kjøpe fra Russland eller Kina, sier Trump. Både han og hans svigersønn Jared Kushner har store forretningsavtaler med det saudi-arabiske kongehuset, og det er kjent at saudi-araberne har bidratt med mange millioner dollar til et veldedig fond Trumps datter Ivanka har bidratt til å få opprettet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det minner meg om en annen amerikansk president, Jimmy Carter, som solgte sin peanøtt-farm utenfor Plains Georgia, før han ble president i 1977. Han ville ikke risikere at farmen skulle påvirke ham hvis han som president måtte vurdere beslutninger som kunne gi ham og andre peanøttfarmere problemer.

Daværende dommer-nominert til amerikansk høyesterett, Brett Kavanaugh, vitner for Senatets justiskomité 27. september. NTB Scanpix/AP.
Daværende dommer-nominert til amerikansk høyesterett, Brett Kavanaugh, vitner for Senatets justiskomité 27. september. NTB Scanpix/AP.

Det er ikke bare Khashoggis skjebne som skaper dilemmaer før mellomvalget, verken for president Trump, eller amerikanske velgere. De har nettopp lagt bak seg Kavanaugh-saken, der Senatet, med minst muligflertall, godkjente dommer Brett Kavanaugh som ny dommer i amerikansk høyesterett. Utnevnelsen var sterkt omstridt, fordi han hadde anklager mot seg om at han som tenåring skal ha utført et voldtektsforsøk og at han kanskje ikke har den moralske og etiske forankring som en dommer i høyesterett bør ha.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Trump antyder straffetiltak mot Saudi-Arabia

Sådde splid

Trump gjorde striden rundt Kavanaugh til en kamp mellom «radikale, venstreorienterte krefter» som ville stoppe ham, mens Trump fremholdt at hans kandidat er en «dyktig jurist og aktverdig republikaner». Avstemningen fulgte stort sett partilinjene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av de mulige presidentkandidatene for 2020 etter Trump, Ohios republikanske guvernør John Kasich, mener at begge de to store partiene kan ha opplevd en kortvarig framgang etter Kavanaugh-kampen i Senatet. Ifølge Kasich har republikanerne kunnet innkassere seieren og får enda en konservativ dommer i den stadig mer politiserte amerikanske høyesterett, og de kan dermed blokkere vesentlige beslutninger demokratene bringer opp i høyesterett.

Samtidig har særlig kvinnelige velgere markert motstand mot Kavanaugh og behandlingen av anklagen mot ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump har allerede tapt kvinnelige velgere på grunn av Kavanaugh-saken, ifølge meningsmålinger.

Disse viser at utnevnelsen ble støttet av 52 prosent av USAs mannlige velgere i begge partier, mens prosessen og utfallet ble støttet av bare 34 prosent av kvinnelige velgere. Dersom de kvinner også på lang sikt vil ha en tendens til å stemme demokratisk vil det svekke Trump og øvrige republikanere ikke bare i mellomvalget, men også ved neste presidentvalg i 2020.

(Artikkelen fortsetter unde bildet)

En demonstrant i fanget til statuen av Justitia foran den amerikanske høyesterettsbygningen. Arkivfoto 6. oktober: NTB Scanpix/Reuters.
En demonstrant i fanget til statuen av Justitia foran den amerikanske høyesterettsbygningen. Arkivfoto 6. oktober: NTB Scanpix/Reuters.

Færre arbeidsledige

Målingen fra CNN vurderer også hvilke saker velgerne er mest opptatt av. Republikanernes fokus på å få «folk tilbake i jobb» har lykkes, hvor arbeidsløshetsstatistikken i The Economist nå viser at bare 3,9 prosent av amerikanerne er uten fast jobb. Det er 0,1 prosent bedre enn f. eks. Norge.

Menneskerettsaktivister og venner av den forsvunne journalisten Jamal Khashoggi demonstrerer utenfor Saudi-Arabias konsulat i Istanbul 8. oktober. NTB Scanpix/Reuters.
Menneskerettsaktivister og venner av den forsvunne journalisten Jamal Khashoggi demonstrerer utenfor Saudi-Arabias konsulat i Istanbul 8. oktober. NTB Scanpix/Reuters.

Definisjonen på arbeidsløshet er imidlertid forskjellig fra land til land. En skopusser på gata, er han arbeidsløs eller ikke? I Norge sannsynligvis ja, men slik definisjonen i USA er, sannsynligvis nei. Demokratene vurderer også økonomisk framgang, som de mener startet under Obama, men som nå Trump forsøker å høste fruktene av. Ellers framhever demokratene fortsatt satsing på rimelig helseforsikring for alle, mens det å være «anti Trump» sannsynligvis også blir en klar politisk strategi for demokratene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om Trump ikke er på valg 6. november i år, vil utfallet av mellomvalget kunne få mye å bety for presidentens evne til å få gjennomført det han er opptatt av.

I øyeblikket ser det ut til at demokratene vil kunne overta kontrollen over Representantenes hus, mens det er mindre sannsynlig at de vil kunne ta kontroll over Senatet.

Republikanerne har grunn til å være bekymret for mellomvalget. Ifølge CNNs meningsmåling er stemningen nå i skrivende stund 24 dager før mellomvalget, 54 prosent for demokratene mens 41 prosent støtter republikanerne. Det politiske magasinet Politicos siste måling tyder på at demokratene kan øke sitt antall representanter i Representantenes hus mer enn de nødvendige 9 representanter for å få det magiske antallet som gir flertall, 218.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Arbeidsøkende i resepsjonen til Texas Workforce Solutions office i Dallas. Arkivfoto fra august: NTB Scanpix/AP
Arbeidsøkende i resepsjonen til Texas Workforce Solutions office i Dallas. Arkivfoto fra august: NTB Scanpix/AP

Russlands-gransking fortsetter

En spesiell situasjon vil kunne dukke opp dersom justisdepartementets etterforskning av mulig ulovlig samarbeid mellom Trump eller noen av hans nærmeste medarbeidere og Russland skulle ende med at riksrettssak mot presidenten blir aktuelt. I så fall er det Representantenes hus som avgjør om det blir riksrettssak. Slik partipolitikken har utviklet seg under Trump, er det sannsynlig at alle republikanerne vil stemme mot riksrettssak, mens alle demokratene ville stemme for. Dersom det skulle bli flertall i Representantenes hus for riksrettssak mot Trump, vil saken bli ført videre til Senatet som skal avgjøre skyldspørsmålet. Det vil være behov for et 2/3 flertall i Senatet for at presidenten skulle bli funnet skyldig i henhold til anklagen, og dermed dømt til å gå av.

Samtidig viser den samme undersøkelsen at velgerne tror Trump vil komme over den nåværende nedgangen og komme sterkere tilbake før neste presidentvalgkamp i 2020, og at Trump da vil vinne valgkampen for de fire årene 2021-2025.

Velgerne generelt ser Obamas demokratiske visepresident Joe Biden og den uavhengige, liberale kandidaten Bernie Sanders som de to mest sannsynlige kandidatene til å møte Trump i 2020.

Amerikanske aksjekurser endte markert opp fredag etter flere dagers nedgang. Frykt for økt rente og globale handelskonflikter oppgis som årsaker til fallet forrige uke. Arkivfoto: NTB Scanpix/AP.
Amerikanske aksjekurser endte markert opp fredag etter flere dagers nedgang. Frykt for økt rente og globale handelskonflikter oppgis som årsaker til fallet forrige uke. Arkivfoto: NTB Scanpix/AP.