Trump gjør Iran til terrorfiende nummer én

Irans president Hassan Rouhani.
Irans president Hassan Rouhani. Foto: Brendan Mcdermid / Reuters

USAs nye strategi for å bekjempe internasjonal terror betyr i hovedsak økte midler til terrorbekjempelse i amerikansk regi og et sterkere fokus på en enkelt stat som «roten til alt ondt» i den betente konflikten i Midt-Østen, skriver vår kommentator Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Den amerikanske regjeringen peker ut Iran som det landet i verden som mest aktivt støtter radikale grupper og dermed står bak en stor del av den grenseoverskridende terror i verden.

I sitt nye dokument «National Strategy for Counterterrorism» legger president Trump derved økt press mot regimet i Teheran for å stanse denne type virksomhet.

Det var John Bolton, sikkerhetspolitisk rådgiver i Det hvite hus, som nylig presenterte regjeringens nye strategidokument. Det nye dokumentet markerer en radikal endring fra det som var regjeringens holdning under president Obama.

Etter terrorangrepet mot Tvillingtårnene i New York og Pentagon i Washington den 11. september 2001 knyttet regjeringen internasjonal terror i hovedsak opp mot gruppen som sto bak angrepet, samt gruppens leder Osama bin Laden. De fokuserte sin militære innsats mot dette.

Donald Trumps regjering ønsker å få Iran til å bygge ned sitt rakettprogram. Han vil svekke Irans evne til å støtte ekstreme grupper og tvinge dem til forhandlingsbordet ved å gjeninnføre straffetiltak mot Iran. Den samme vurderingen lå bak USAs beslutning om å trekke seg ut av avtalen som Iran hadde med USA og andre vestlige land når det gjaldt utvikling av kjernefysisk kraft til fredelig bruk.

«Sentralbanken for internasjonal terror»

I den forrige regjeringens handlingsprogram fra 2011 er Iran nevnt bare én gang som en «aktiv», statlig sponsor av terrorisme.

I sitt nye dokument legger regjeringen hovedansvaret for internasjonal terror på det shi’ite muslimske Iran men har samtidig fokus også på sunnimuslimske militante grupper i Syria og Irak.

Da Bolton presenterte regjeringens nye handlingsplan mot terrorisme, omtalte han Iran som «sentralbanken» for internasjonal terror siden 1979.

– Iran-sponsede terroristgrupper som det libanesiske Hezbollah, Hamas og palestinske islamske Jihad utgjør en kontinuerlig trussel mot USA og vestlige interesser over hele verden, sa Bolton og la til at der også er andre utfordringer selv om amerikansk-støttede styrker har gjenerobret mesteparten av de områdene som den såkalte islamske staten i Irak og Syria ISIS (også kalt ISIL eller DAESH) har hatt i Syria og Irak.

USA og Iran har vært fiender siden den iranske revolusjonen i 1979, og forholdet er blitt forverret under Trumps regjering. Ifølge Bolton vil USA innføre nye straffetiltak mot Irans oljeindustri i begynnelsen av november og vil tilstrebe at importører av iransk olje vil redusere – helst helt avslutte - sine innkjøp av iransk olje.

Bolton understrekte også at regjeringen ikke vil fokusere på en enkelt organisasjon, men vil slå til mot alle terrorister med evne til og intensjon om å angripe USA, dets borgere og dets interesser.

Den amerikanske regjeringen har øket bevillingene til bekjempelse av terror til 716 milliarder dollar i kommende budsjettår.

Strategien innebærer å angripe terroristene på deres hjemmebane og isolere dem fra kilden til finansieringen av gruppene.

Strategien fokuserer også på å beskytte USAs infrastruktur i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere og motvirke radikalisering og rekrutteringen til terrorgrupper.

IS disponerer 500 millioner dollar

Trump-regjeringens påpeking av IS’ enorme økonomiske styrke understrekes av en ekspert på internasjonal terror ved «International Center for Counter-Terrorism» i Haag i Nederland. Han mener at IS i 2015 disponerte omkring 500 millioner dollar som stammet fra internasjonalt salg av olje og gass fra områder

IS har disponert særlig i Syria og Irak, pluss 360 millioner dollar fra skattelegging og utpressing av beboere i de samme områdene.

I tillegg kom 500 millioner dollar som i 2014 ble ranet fra eiendommer i Mosul, og hvor IS stjal 500 millioner dollar fra hvelv i bankene i byen.

IS har mistet mesteparten av sine områder i Syria og Irak, men de okkuperer ennå landområder på størrelse med Storbritannia. Samtidig trues de i sine kjerneområder langs Eufrat-elven. Ifølge Colin P. Clark har den internasjonale «Global Coalition to Defeat ISIS» gjenerobret hele 98 prosent av de områdene IS engang okkuperte og har hindret dets leder Abu Bakr al-Baghdadi i å opprette sitt ønskede muslimske kalifat i hjertet av regionen. Også Norge og NATO deltar i denne koalisjonen mot IS.

Denne truende statsdannelse er sterkt svekket, men den kan leve lenge på de 400 millioner dollar som lederne har fått smuglet ut av regionen. Inntektene framover forventes imidlertid å bli sterkt redusert, så økte midler tilgjengelig for terrorbekjempelse, kan få en viss betydning.

Kommentaren fortsetter under bildet

Donald Trump med sikkerhetsrådgiver John Bolton i bakgrunnen. Foto: Markus Schreiber / AP
Donald Trump med sikkerhetsrådgiver John Bolton i bakgrunnen. Foto: Markus Schreiber / AP

Amerikanerne kan neppe la seg distrahere

En annen ekspert på internasjonal terror, Robert A. Manning, mener at økt innsats mot ISIS er vel og bra, men at USA ikke kan regne med at internasjonal terrorisme kan stanses «bare» med økte midler i kampen mot IS. Manning minner om den uløste krigen i Afghanistan, hvor den muslimske, bevæpnede Taliban i samarbeid med andre bevegelser som al-Qaida, Hezb-e-Islami og andre, fører en geriljakrig mot de NATO-ledede ISAF-styrkene som var stasjonert i landet. International Security Assistance Force ( ISAF) var en NATO-ledet internasjonal militær styrke i Afghanistan med et fredsbevarende oppdrag.

Opprettelsen av ISAF-styrken ble enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd i desember 2001 . Det skjedde etter en anmodning fra afghanske myndigheter med formål å sikre Kabul og den nærliggende Bagram flystasjon mot Taliban - og al-Qaida -elementer og opprørske krigsherrer for å gi den afghanske overgangsregjeringen ledet av Hamid Karzai mulighet til å fungere. ISAF ble i 2015 erstattet av en mindre, ikke krigførende styrke «Resolute Support».

Etter amerikanske militære rapporter er konflikten i Afghanistan langt fra å bli løst, selv etter 17 års militært nærvær i landet. Og så lenge den konflikten er uløst og soldater fra både Taliban og al-Qaida infiltrerer i land over hele verden, representerer de en dødelig trussel mot den del av verden vi tilhører – langt fra stridens kjerne.

Slik den internasjonale situasjonen utvikler seg, ser USA under president Trump ut til å møte store globale og regionale utfordringer fra stormakter som Russland og Kina.

Amerikanerne kan neppe la seg distrahere av konflikter som i Afghanistan.

Under valgkampen i 2016 forsøkte Trump å skape grobunn for at tanken om at krigen i Afghanistan ikke kan vinnes, selv med amerikanske styrker til stede.

Da mannen som man antar var hjernen bak 9/11, Osama bin Laden, ble drept i Pakistan i 2014, ble angrepene mot antatte geriljagrupper formelt avblåst etter avtale mellom USA og Afghanistan. Men da Taliban i 2016 igjen vokste i makt og innflytelse, sendte president Obama igjen styrker til landet for å bekjempe geriljagruppene. Og president Trump beordret i 2017 bombing av et ISIS-knutepunkt i Afghanistan, og ifølge TV-stasjonen Al Jazeera ble 96 mennesker drept. Det svekket ikke akkurat engasjementet til unge afghanere som ville til Europa og Amerika for å slåss.

Minnene om den forrige ikke-vinnbare krigen - Vietnam-krigen - er for amerikanerne fortsatt levende. Men i større grad enn i Vietnam, synes krigen i Afghanistan å skape stadig nye væpnede unggutter som reiser ut av landet for å skape terror og frykt.

Vil president Trump og hans sikkerhetspolitiske rådgiver Bortons økning av budsjettet for å krige mot omreisende terrorister hjelpe? Ja, kanskje noe. Men det er en lang, tung og tilsynelatende håpløs vei. Og det synes umulig å tenke seg at økt bombing i Afghanistan, Syria, Irak og Iran er det som skal holde terroristene unna. Så lenge forskjellene er så store og verdens goder er så ulikt fordelt som i dag, er det neppe grunn til å tro at økte budsjetter til krigføring vil skape mer fred i verden.

Se intervju: Mye står på spill for Trump under mellomvalget i november:

Personvernpolicy