Meny

– Vi trenger dommedagshvelv for menneskets mikroorganismer

Ennå finnes det mennesker med en mikrobeflora som ikke er endret av moderne liv. Nå gjelder det å bevare den, mener forskere. (Foto: Maria Gloria Dominguez-Bello, Rutgers University)
Her gjelder det å bevare prøver av den opprinnelige floraen, før den forsvinner for alltid.

I ei nedlagt gruve på Svalbard ligger nærmere en million prøver av frø fra viktige planter fra hele verden. Sånn i tilfelle katastrofe.

Og nå mener Maria Gloria Dominguez-Bello, professor ved Rutgers University, at vi bør gjøre noe lignende for menneskets mikrobiom – altså floraen av mikroorganismer som lever i og på oss.

Men det haster!

Mangfoldet halvert

Vi har utviklet oss sammen med mikroorganismene våre i hundretusenvis av år, og de siste tiåras forskning har vist med stadig større tydelighet at de spiller en viktig rolle for helsa vår.

Les også: Forgiftet innenfra

Men samarbeidet mellom oss og mikrobene våre er i trøbbel.

Antibiotika, vestlig kosthold og livet i byen fordriver bakterier og andre mikroorganismer fra kroppene våre i et urovekkende tempo.

Tarmfloraen til en gjennomsnitts amerikaner inneholder bare halvparten så mange arter som mikrobiomet til en urinnvåner i regnskogen i Amazonas, skriver Dominguez-Bello og de andre forskerne bak initiativet The Microbiota Vault, i siste utgave av Science.

Det kan vise seg å være katastrofalt.

Kan henge sammen med sykdommer

Foreløpig er det mye vi ikke vet om hvilke bakterier og andre skapninger som lever i oss og hva de driver med. Og om hvilke følgesvenner vi har mistet.

Men vi kan slett ikke utelukke at de store endringene i mikrobiomet spiller en rolle for en rekke lidelser som har økt i omfang i det siste århundret. For eksempel allergier, autoimmune lidelser og metabolske sykdommer som fedme og diabetes.

Les mer: Disse sykdommene henger sammen med det som bor i tarmen

Kanskje vil vi finne ut at vi kan behandle eller forebygge disse problemene ved å gjenopprette en sunn tarmflora? Men da må vi jo ha noe å gjenopprette med. Og det er altså her dommedagshvelvet kommer inn.

Mens de fortsatt eksisterer

Vi må skynde oss å samle inn prøver fra befolkninger som ennå ikke er endret av moderne livsførsel. For eksempel mennesker som fortsatt lever som jegere og sankere i avsidesliggende deler av Latin-Amerika og Afrika.

Prøvene kan samles i mikrobiomets svar på dommedagshvelvet på Svalbard, skriver Dominguez-Bello.

Les også: Forskere mener tarmbakteriene påvirker evnen til å lære

Hun mener vi står overfor en økende global helsekrise, som krever at vi samler inn og bevarer mangfoldet i den menneskelige mikrobiotaen mens den fortsatt eksisterer.

– Vi skylder fremtidige generasjoner mikrobene som koloniserte våre forfedre i minst 200 000 år av menneskets evolusjon, skriver hun og kollegaene i Science.

– Vi må begynne før det er for sent.

Saken er først publisert på Forskning.no

Referanse:

M. G. Dominguez Bello, R. Knight, J. A. Gilbert, M. J. Blaser, Preserving microbial diversity, Science, oktober 2018.

Populært