Statsbesøket i Kina: – Norge viser godvilje

Med på turen er både utenriksministeren, næringsministeren og en rekordstor næringslivsdelegasjon. De ble invitert på statsbesøk av president Xi Jinping i fjor – like etter at det flere år lange uvennskapet som følge av fredsprisen i 2010 begynte å løse seg.

– Norge har respondert på relativt kort tid etter invitasjonen, noe jeg tror er for å markere at vi er tilbake i posisjon for å utvikle samarbeidet med Kina. Det er fortsatt Norge som viser godvilje, sier Kina-forsker Hans Jørgen Gåsemyr ved NUPI og universitetene i Oslo og Bergen til NTB.

Han understreker at Kina utvikler samarbeid med stort sett alle land i verden og bygger ut aktivitet i stort sett alle land.

– Kina er en stormakt i sitt forhold til veldig mange land. Det er mange land som Norge i Kinas verden, men det er ikke mange land som Kina i Norges verden. Sånn er det bare, sier Gåsemyr, som påpeker at Kina bare blir viktigere og viktigere for Norge.

– Gode businessmuligheter

Yikai Wang er postdoktor ved økonomisk institutt på UiO. Han kommer fra Kina, men har bodd i Norge siden 2014. Han mener statsbesøket er en døråpner i seg selv.

– Først skjer det samhandling mellom regjeringene, med president Xi Jinping og med kongen. Når det politiske forholdet normaliseres, er det neste steget kontakt mellom selskaper og folk i begge land, eksport og annet samarbeid, sier han.

Han har tro på at forholdet kan fortsette å vokse framover – slik det allerede har gjort etter normaliseringen i slutten av 2016. Wang peker på at norske og kinesiske selskaper utfyller hverandre.

– Norske bedrifter er ofte langt framme på teknologi, og her ønsker kineserne å lære og dra nytte av samarbeid med Norge. Dette skaper gode muligheter, sier han.

Laksenæringen slet mye under den diplomatiske krisen. Her ser Wang fortsatt et stort potensial for videre vekst.

– Før 2010 visste mange kinesere at norsk laks var bra, men det var ikke så mange kinesere som spiste laks. Nå spiser flere og flere laks, og dette markedet kan virkelig bli enormt, sier han.

– Problematisk

Næringsliv, forskningssamarbeid, hav og arktisk er blant de viktigste temaene under besøket.

Professor i Kina-studier ved UiO, Mette Halskov Hansen, mener det er viktig at norske myndigheter også tar seg tid til å gi beskjed om problematiske forhold.

– Man må følge med på om Norge klarer å holde fast på, og gi beskjed om, at man registrerer store problemer i den politiske utviklingen og når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter. Dette må man ta veldig alvorlig, sier hun.

Forskeren ser få lyspunkter på dette området for tiden.

– Det har nok overrasket en del forskere og Kina-kjennere hvor store innstramminger som foregår politisk. Den overvåking og sensur som vi ser, er jo også en trussel mot økonomisk samarbeid. Det kan gjøre det vanskelig for firmaer å etablere seg i Kina for eksempel, sier hun.

Samtidig understreker hun at det er mer positiv utvikling å spore innenfor forståelsen av klimaproblemene og på utsiktene for samarbeid om miljø i Kina, og her har hun håp om at statsbesøket kan gi resultater.