Ebola-utbrudd i kampsoner nordøst i DR Kongo:

– En av verdens raskest voksende flyktningkriser

Video: Verdens helseorganisasjon sier situasjonen i DR Kongo utvikler seg til en perfekt storm.

– Det er mye snakk om å hjelpe flyktninger og fordrevne «der de er», men vestlige land kutter i sine bistandsbudsjett samtidig som de stenger grensene, sier Flyktninghjelpens landdirektør i DR Kongo til ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– I DR Kongo ser man en av verdens raskeste voksende kriser med internt fordrevne. Eksisterende konflikter i Kivu-regionen har forverret og utvidet seg i løpet av året. Store grupper har blitt internt fordrevet nordøst i landet, og folk flykter til naboland, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), Ulrika Blom, til ABC Nyheter.

Den islamistiske militsgruppen ADF, opprinnelig fra Uganda, har fått skylden for to angrep omkring byen Beni i forrige uke.

Flyktninghjelpen og andre organisasjoner valgte å stanse sitt arbeid midlertidig etter angrepet lørdag 22. september. 21 personer ble drept, ifølge The Guardian.

Samtidig herjer et alvorlig ebola-utbrudd i samme område. Også organisasjoner som kjemper mot ebola-utbruddet i området måtte ta pause i sine vaksinasjonsprogram.

– Dette skader arbeidet med å forebygge utbruddet, som krever uavbrutt innsats, sier Blom. Flyktninghjelpen er ikke direkte involvert i bekjempelsen av ebola.

Les også: Norge sender eksperter til Kongo for å bekjempe ebola

Kroppens organer svikter

Virussykdommen rammer de fleste av kroppens organer, og gir organsvikt. Den begynner med feber, få dager senere kommer oppkast og diaré. Deretter begynner pasientene å blø fra flere steder på kroppen.

Antall ukentlig registrerte ebola-tilfeller har falt de siste ukene, og mer enn 11.700 er vaksinert. WHO har uttalt at utbruddet likevel raskt kan forverres, på grunn av aktiviteten til militsgruppene, den geografiske spredningen av smitten, og enkelte lokalsamfunns motstand mot vaksineringstiltakene.

Beni har ca 230.000 innbyggere, men provinsene Nord-Kivu og Ituri er blant landets tettest befolkede, med en samlet befolkning på omkring 11 millioner. Området grenser til Rwanda og Uganda.

– Det har kommet betydelig internasjonal oppmerksomhet og hjelp til å kontrollere ebola-utbruddet. Dette har skapt frustrasjon hos befolkningen når de sammenligner med andre humanitære behov i området, der flere hundre tusen er internt fordrevet og ikke får hjelp på grunn av begrensede midler til humanitær innsats i DR Kongo, sier Blom.

Les også: Sjekk reiseforsikringen før du reiser til disse landene

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Helsearbeider gjør seg klar til medisinske undersøkelser i et ebolabehandlingssenter i Beni, 11. august 2018. NTB Scanpix/AFP/John Wessels.
Helsearbeider gjør seg klar til medisinske undersøkelser i et ebolabehandlingssenter i Beni, 11. august 2018. NTB Scanpix/AFP/John Wessels.

– Hjelper ikke «der de er»

FN har beregnet at det trengs rundt 14 milliarder norske kroner for å møte nødhjelpsbehovet i DR Kongo i år, ifølge Flyktninghjelpen.

– Det er mye snakk om å hjelpe fordrevne «der de er.» I virkeligheten har det internasjonale samfunn kun bidratt med 27 prosent av midlene som behøves for å møte behovet i DR Kongo i år, sier Blom.

Flyktninghjelpens aktivitet er særlig til støtte for flyktninger i området. Militsenes herjinger gjør at tusener strømmer over de porøse grensene til Rwanda og Uganda.

Den forverrede sikkerhetssituasjonen i deler av Kongo har også ført til at mange mennesker ikke har nok mat. Bønder tør ikke lenger tør dyrke åkrene sine av redsel for angrep, kidnapping eller drap.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i samtale med internt fordrevne i Beni i Nord-Kivu. Foto: Alex McBride/Norwegian Refugee Council
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i samtale med internt fordrevne i Beni i Nord-Kivu. Foto: Alex McBride/Norwegian Refugee Council

Flyktninghjelpen nådde 400.000 sårbare mennesker i konfliktområdet i 2017, hjelpeprogram som har blitt utvidet i år.

Organisasjonen har tidligere kritisert Europa og USA for både å stramme inn på mottak av flyktninger, og samtidig kutte i bistandsbudsjettene: «Som følge av dette har livsnødvendige program måtte stenge, og det er flere innstramminger underveis», skrev Flyktninghjelpen i en pressemelding i september.

– Den manglede finansieringen av nødhjelpsprogrammene tvinger humanitære organisasjoner til å fatte umulige avgjørelser: hvilke lokalsamfunn skal hjelpes, og hvilke nødstilte grupper må overlates til seg selv.

– Innsatsen skjer i nært samarbeid med lokalsamfunn og deres behov, sier Blom.

Les også: 116 hjelpearbeidere drept på jobb i fjor

40 militsgrupper

40 væpnede militsgrupper har vært aktive nordøst i Kongo siden slutten på «Den andre krigen i Kongo» 1998-2003. De kjemper blant annet om kontroll med mineralressurser i regionen. Frem til 2008 hadde krigen og dens etterspill kostet 5,4 millioner mennesker livet, hovedsakelig på grunn av sykdom og sult. Dette gjør krigen til enkeltkonflikten i verden med høyest tapstall siden andre verdenskrig.

Millioner har blitt internt fordrevet eller søkt tilflukt i naboland som følge av konfliktene i DR Kongo.

Leir for internt fordrevne i Tanganyika-provinsen sør for konfliktområdene nordøst i DR Kongo. Foto: Alex McBride/Norwegian Refugee Council
Leir for internt fordrevne i Tanganyika-provinsen sør for konfliktområdene nordøst i DR Kongo. Foto: Alex McBride/Norwegian Refugee Council

– Hver dag krysser flere hundre flyktninger grensen til Uganda, et land som allerede har tatt imot over en million flyktninger fra Sør-Sudan. Flyktninghjelpen har også programmer i Uganda for å støtte kongolesiske flyktninger der, sier Blom. Men mangelen på midler har gjort at Flyktninghjelpen har måttet legge ned enkelte prosjekter i Uganda, sier hun:

– Et halvår inn i 2018 er kun 11 prosent av midlene som behøves for å skaffe flyktninger i Uganda nødvendig hjelp mottatt, sier organisasjonens landdirektør for DR Kongo.

Les også: Ebola-utbrudd har spredd seg til enda en provins i Kongo (august)

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En kongolesisk gullgruvearbeider i Ituri-provinsen i juli i år. Mineralressurser i området er et av målene for flere titalls lokale militsgrupper. NTB Scanpix/AFP.
En kongolesisk gullgruvearbeider i Ituri-provinsen i juli i år. Mineralressurser i området er et av målene for flere titalls lokale militsgrupper. NTB Scanpix/AFP.

Angriper FN-styrker

Islamist-militsen ADF har vært aktiv i området omkring byen Beni siden 1995, og har flere ganger angrepet sivile. Nettstedet Independent Catholic News skriver at gruppen har fått skylden for 1500 drap og 800 kidnappinger siden 2014. Gruppen regnes som den mest aktive og voldelige blant de mange væpnede gruppene i regionen.

De siste årene har opprørsgrupper i området gått fra å angripe den kongolesiske hæren og FNs fredsbevarende styrker i landet til å kidnappe innbyggere mer vilkårlig. Det har vært registrert over 120 voldsepisoder i området siden januar.


Sitatene i artikkelen er innhentet per epost.

Øvrige kilder: Al Jazeera , The Telegraph , The Economist , Wikipedia: Second Congo War, NTB.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden