Klart flertall for navneendring i Makedonia – EU ber om at valgresultatet respekteres

I henhold til makedonsk lov må minst 50 prosent av landets stemmeberettigede delta for at resultatet av en folkeavstemning skal være bindende. Siste offisielle telling viser at oppmøtet var på 43 prosent.

Det er et nederlag for landets statsminister Zoran Zaev, som har et klart ønske om at Makedonia skal bli Nord-Makedonia og dermed kunne bli med i EU og NATO. På en pressekonferanse etter at valglokalene stengte la Zaev imidlertid heller vekt på det tilsynelatende klare ja-flertallet.

– Jeg tror et klart flertall av dem som stemte, har valgt den europeiske veien for Makedonia. Jeg vil fortsette å kjempe for forandring. Jeg vil fortsette å lede landet framover mot NATO- og EU-medlemskap, sier han.

– Viljen til dem som har stemt, må bli til politisk handling i nasjonalforsamlingen, sier Zaev, som truer med å be om nyvalg i Makedonia dersom nasjonalforsamlingen avviser navneavtalen med Hellas.

– Døra er åpen

EU ber motstandere av valget om å respektere resultatet.

– Jeg forventer at alle politiske ledere på tvers av politiske partier respekterer valgresultatet, sier EU-kommissær Johannes Hahn.

NATO-sjef Jens Stoltenberg sier at navneendringen er en «historisk mulighet» for Makedonia.

– Jeg oppfordrer alle politiske ledere og partier til å engasjere seg for å gripe denne historiske muligheten. NATOs dør er åpen, sier han.

Også nei-jubel

Mens Zaev feiret ja-flertallet, feiret nei-siden det lave oppmøtet foran parlamentsbygningen i Skopje. De hadde oppfordret til boikott av folkeavstemningen og føler seg trygge på at resultatet blir kjent ugyldig.

Ettersom deltakelsen ble så lav at folkeavstemningen ikke er bindende, må Zaev overtale den makedonske nasjonalforsamlingen til å vedta grunnlovsendringene som trengs for å endre Makedonias navn.

Der mangler han ennå sju stemmer for et flertall. Blant dem som er imot navneskiftet, er president Gjorge Ivanov og den høyreorienterte opposisjonen.

Historisk

Hellas har blokkert Makedonia helt siden uavhengigheten fra Jugoslavia i 1991. Grekerne har beskyldt landet for å ville stjele en del av den greske historien og kanskje til og med Hellas' nordligste provins, som også heter Makedonia.

Zaev inngikk i juni en historisk avtale med Hellas' statsminister Alexis Tsipras om å endre landets navn til Nord-Makedonia. Dersom Makedonia endrer navn, skal Hellas slutte å blokkere Makedonias ønske om å bli medlem av NATO og EU.

– Resultatet av valget vil være en klar ordre fra folket til politikerne, parlamentet og til alle, sa Makedonias statsminister Zoran Zaev da han leverte sin stemmeseddel søndag.

– Jeg tror det vil være stort flertall i favør av avtalen, fordi mer enn 80 prosent av våre borgere er for EU og NATO, sa han videre.

Høyrejubel i Hellas

For at navneavtalen skal bli gjeldende, må den også ratifiseres av Hellas. Også der er det betydelig motstand mot avtalen, særlig på høyresiden. Mens den makedonske nei-siden er imot at «Nord» legges til landets navn, er flere grekere imot at «Makedonia»-delen beholdes.

Samtidig som valglokalene stengte, gjennomførte nasjonalister i Hellas en ny protest mot navnebyttet i byen Thessaloniki, skriver Dagens Nyheter.

Lederen for høyrepartiet Uavhengige grekere (ANEL) sier han er glad for den lave deltakelsen i Makedonia.

– Da jeg sa at folkeavstemningen ville feile, ble jeg kritisert. Nå har 68 prosent av Makedonia erklært navneavtalen ugyldig, skriver han på Twitter.