Celeber sex-sak får etterspill i USA – 36 år senere

Både offer og angriper i et påstått sexangrep for 36 år siden i Washington får nå et viktig politisk etterspill i Senatets justiskomité. Den angivelige voldsmannen er den nå 53 år gamle dommer Brett Kavanaugh, som er presidentens kandidat til å overta den ledige plassen som dommer i høyesterett.

I USA utnevnes høyesterettsdommere for livstid.

Offeret i denne celebre sexsaken som skal ha funnet sted i 1982, er den nå 51 år gamle Christine Blasey Ford, som er professor i klinisk psykologi ved Palo Alto University i San Francisco-bukta.

Begge var tenåringer da overgrepet skal ha funnet sted.

Kavanaugh er allerede til vurdering av justiskomiteen for eventuelt å kunne overta den ledige posisjonen som én av ni dommere i USAs høyesterett.

Nå vil justiskomiteen høre begge parters versjon av voldssaken før de vil ta stilling til om Kavanaugh etter deres mening er en egnet kandidat for høyesterett.

Blasey Ford ville først ikke uttale seg før det føderale politiet FBI hadde undersøkt saken. Først da, mente hun, ville politikerne i komiteen virkelig kunne vite hva som hadde foregått– ellers vil det bare bli påstand mot påstand. Hun holdt på dette kravet, inntil det torsdag ble klart at republikanerne ville sette hardt mot hardt og tvinge gjennom en høring også uten forutgående etterforskning, og at det da ville være hennes valg om hun ville delta eller ikke.

Verdenskrig ved et uhell?

LES SAKEN

Kavanaugh avviser påstanden kategorisk

For å delta i høringen, krever imidlertid Blasely Ford at avhørsforholdene må være rettferdige for begge parter, og at hennes sikkerhet vil bli ivaretatt. Blant annet vil hun ikke være i samme rom som Kavanaugh under høringen. Etter at hennes navn ble kjent i denne saken, har hun mottatt en rekke drapstrusler, og hun og hennes familie har måttet søke tilflukt i en annen bolig.

Kavanaugh avviser påstanden kategorisk, mens Blasey Ford like kategorisk avvis teorien om at hun har tatt feil av hvem de var som angrep henne.

Hun kjente både Kavanaugh og en annen gutt som også skal ha vært i rommet, og hun er ikke i tvil om hvem som angrep henne.

I juli i år var det klart at Kavanaugh var en kandidat til å bli dommer i høyesterett. Da sendte hun et brev med en beskrivelse av den omstridte hendelsen til den demokratiske senatoren Dianne Feinstein fra California. Fordi Blasey Ford da ikke ville stå fram med fullt navn, gikk ikke Feinstein videre med saken. For få dager siden forandret imidlertid Blasey Ford mening og aksepterte at hennes navn ville bli kjent.

Blasey Ford kunngjorde også at hun hadde gått gjennom en løgndetektor-test før hun sendte brevet til Feinstein.

Denne saftige saken preger nyhetene i Washington for øyeblikket, hvor til og med president Trump spiller en underordnet rolle. Han støtter Kavanaugh og har reist spørsmål ved hvorfor senator Feinstein ventet med å offentliggjøre brevet helt til siste øyeblikk før avstemningen skulle finne sted om Kavanaughs kandidatur til høyesterett.

– Dette er demokratenes generelle strategi. De skaper hindringer og forsinkelser hele tiden. Det er den strategien de bruker mot meg, sa president Trump.

Alle presidentens kjeltringer

LES SAKEN

«Det som har skjedd på Georgetown»

For noen få dager siden var den antatt konservative Kavanaugh presidentens utvalgte kandidat og det opplagte valg for det konservative flertallet i Senatets justiskomité. Og republikanerne har sett ut til å ha mange nok stemmer til få valgt inn sin kandidat.

Men så ble Blasely Fords brev offentliggjort med påstanden om sex-angrepet på en fest da de begge gikk på videregående skole i Washington, på Georgetown Preparatory School. Kavanaugh skal ha vært sterkt beruset, han skjøv henne inn i et soverom, kastet seg over henne og forsøkte å rive av henne klærne mens han skjøv henne ned på en seng og presset en hånd mot munnen hennes for å forhindre at skrikene hennes skulle bli hørt av andre.

Den andre gutten i rommet, Kavanaughs venn og klassekamerat Mark Judge, kastet seg også over henne, og hun var redd for at hun skulle bli drept. Hun fikk likevel kommet seg opp av sengen og låste seg inn på badet inntil de to guttene ved egen kraft vaklet ut av rommet og snublet seg ned trappen. Mark Judge er blitt konfrontert med Blasely Fords uttalelser, men han svarer at han ikke husker noe av det som skal ha skjedd, og at han heller aldri har sett Kavanaugh i den tilstanden som beskrives.

En tidligere uttalelse av Kavanaugh som nå blir brukt mot ham, er noe han sa i en helt annen sammenheng, om at «det som skjedde på Georgetown videregående, det forblir på Georgtown videregående». Det skal ha vært en sterkt utagerende gruppe ungdommer på Georgetown på den tiden, og det synes vanlig at de forsøkte å holde tett om hva de gjorde.

Fra Sverige til Brexit: Immigrasjon er temaet som splitter Europa

LES SAKEN

Warren stilte spørsmål

En av demokratenes mulige presidentkandidater i 2020 eller 2024, senator Elizabeth Warren, stilte på twitter spørsmålet om Kavanaugh etter dette er blitt kjent, er den type dommer som amerikanerne egentlig ønsker seg.

Ingen vil betvile at den nye kandidaten er kvalifisert for jobben. Han har sin utdannelse fra Harvard College og Yale Law School, og hans erfaring omfatter juridisk arbeid for tre føderale dommere. Han har undervist på noen av de mest anerkjente læringsinstitusjoner, og han har hatt ansvarsfulle posisjoner i Det hvite hus under tidligere presidenter.

En meningsmåling CNN presenterte nylig, viste likevel at bare 37 prosent av velgerne ønsker ham som ny høyesterettsdommer, etter at de spurte var vektet til å representere det antall demokrater og republikanere i forhold til partienes størrelse i befolkningen. Bare tre av 10 kvinner ønsker ham som ny dommer i høyesterett.

Siden høyesterett i USA har en langt mer politisk rolle i amerikansk samfunnsliv enn det vi er vant til i Norge, er de politiske føringene i hans tidligere avgjørelser som dommer av stor betydning.

Det er vel kjent at det blant de eksisterende dommerne i høyesterett har fire en antatt liberal politisk holdning. Det dommerne Ruth Bader Ginsburg, Stephen Breyer, Sonia Sotomayor og Elena Kagan. De fire antatt konservative dommerne er John Roberts, Clarence Thomas, Samuel Alito og Neil Gorsuch. Da den niende dommeren, Anthony Kennedy, som ble sett på som en moderat dommer nylig trakk seg og måtte erstattes, var det viktig for president Trump å få inn en i hvert fall relativt konservativ dommer, som i hovedsak ville være politisk sett enig med Trump.

Den britiske avisen The Guardian har vurdert avgjørelser som Kavanaugh har medvirket til i løpet av de 13 årene han har vært dommer på forskjellige nivåer. Han har selv forfattet flere enn 300 juridiske avgjørelser. Ifølge Guardian-journalisten Shira A. Scheindlin har han markert seg ved viktige avgjørelser særlig med et konservativt, politisk tilsnitt. Flere av beslutningene viser en negativ holdning til fagforeninger og innvandrere.

En sak som har fått mye oppmerksomhet, er at Kavanaugh dissenterte mot flertallsopinionen som forlangte at en arbeidsgiver skulle installere sikkerhetsanordninger etter at en dyrepasser var blitt drept av en spekkhogger. Kavanaugh mente at dyrepasseren var klar over hvor farlig spekkhoggeren var, så arbeidsgiveren behøvde ikke innføre ytterligere sikkerhetsanordninger.

Kavanaugh har markert seg i tilfeller som tyder på at han vil støtte en avvikling av det som er igjen av den nasjonale helseforsikringen som president Obama fikk innført, The Affordable Care Act, som han mener vil legge en urimelig tung byrde på religiøse organisasjoner. I et annet tilfelle ville han nekte at en kvinne uten hjemsted og identitetsbevis fikk tatt abort, hvor han var den eneste som dissenterte.

Gjennom mediene er det blitt kjent at Kavanaugh i 2009 skrev en artikkel i Minnesota Law Review om at presidenter ikke burde kunne stilles for retten, fordi det ville ta for mye av presidentens tid og oppmerksomhet. Ifølge CNN sjekket presidentens medarbeidere opp Kavanaugh holdning til dette før de valgte å nominere ham til høyesterett.

Det er vel kjent at president Trump risikerer å møte saksanlegg mot seg mens han er president, eventuelt som et resultat av justisdepartementets etterforskning av det som kan ha vært et ulovlig samarbeid mellom Trump eller noen av hans medarbeidere med russiske agenter under valgkampen i 2016.

Med Kavanaugh som dommeren «på vippen» mellom de mest konservative og de mest liberale, vil Trump trolig kunne regne med medhold hvis spørsmålet om en president skal kunne tiltales mens har er president. Men høyesterett har trolig ingen formell innflytelse på en eventuell riksrettssak som blir behandlet i Kongressens to kamre, Representantenes Hus og Senatet.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.