Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Anslagsvis 6,3 millioner barn døde i fjor før de fylte 15 år, de aller fleste av dem av sykdommer som lett kunne ha vært forhindret eller kurert, viser rapporten fra FNs barnefond (UNICEF), Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken.
Det store flertallet av barna som døde i 2017, rundt 85 prosent eller 5,4 millioner, var under fem år gamle, og blant disse døde 2,5 millioner under fødselen eller i løpet av den første levemåneden.
– Uten øyeblikkelig innsats vil det fram til 2030 dø 56 millioner barn, halvparten av dem nyfødte, sier Laurence Chandy i UNICEF.
Hun understreker at barnedødeligheten har falt kraftig siden 1990, da det døde 12,6 millioner barn under fem år.
– Men millioner dør fortsatt på grunn av hvem de er og hvor de blir født. Med enkle løsninger som medisiner, rent vann, elektrisitet og vaksiner, kan vi endre på dette for alle barn, sier Chandy.
Aktuelt: De rikeste blir stadig rikere: – Må ikke se oss blinde på tall
Halvparten av alle barn som døde før de fylte fem år i fjor, døde i Afrika sør for Sahara. Hvert 13. barn i denne delen av verden får aldri oppleve femårsdagen, mot hvert 185. barn i rike land.
Den vanligste dødsårsaken for småbarn er komplikasjoner under fødselen, diaré, lungebetennelse, infeksjoner og malaria.
Ulykker, særlig trafikkulykker og drukning, er en mer vanlig dødsårsak blant barn mellom 5 og 15 år, viser rapporten.
Rapport: Hver dag må over 44.000 mennesker flykte fra sine hjem
Det er ikke bare store forskjeller fra land til land når det gjelder barnedødelighet, men også innad i land, kommer det fram i rapporten.
Barnedødeligheten på landsbygda er i mange land rundt 50 prosent høyere enn i byene, og barn født av kvinner uten skolegang har over dobbelt så stor risiko for å dø som barn av kvinner som har fullført videregående utdanning.
Aktuelt: Stadig flere selvmordsforsøk i overfylte leire på Lesvos
