«Vi kan hylle kapteinen som forsøker å redde flyktninger, men vi kan ikke tvinge hans passasjerer på Europas innbyggere». Bildet viser et redningsoppdrag i Gibraltar. Foto: Marcos Moreno / AFP
Fra Sverige til Brexit: Immigrasjon er temaet som splitter Europa
En bølge av fremmedfrykt feier over kontinentet. Europeisk vilje til å snakke om migrasjon er ekstremt viktig, skriver Simon Jenkins.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Budskapet etter valget i Sverige er krystallklart. Det er ett tema som dominerer europeisk politikk for øyeblikket, nemlig immigrasjon. Det styrer i Italia og Tyskland. Det styrer i Ungarn og Østerrike. Det styrer fra Serbia til Skandinavia. Det dominerer ethvert møte mellom lederne i EU.
I Storbritannia har man oppheng på temaet, selv om man der maskerer det som å «komme fram til handelsavtaler med resten av verden».
Europas dreining mot ytre høyre, eller rettere sagt økningen av emosjonelt basert fremmedfrykt, var uunngåelig fra det øyeblikket EU staket opp kursen mot et indre marked på 80-tallet - et indre marked som også inkluderte kontinentets befolkning. Av de fire friheter– fri utveksling av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft – var det aldri tvil om at arbeidskraften, menneskene, kom til å bli punktet hvor man feilet først.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Åpne grenser og Schengen-avtalen som fjernet ordinære passkontroller mellom medlemslandene, kom i stand før den store tilstrømmingen av lavtlønnet arbeidskraft fra Øst-Europa, og før migrasjonen av unge mennesker fra Asia og Afrika. Siden geografien gjør Europas sørlige grense utsatt, er det ingen mulighet for at kontinents regjeringer lenger vil tillate åpne grenser innenfor EU.
Det vil være katastrofalt å late som at dette ikke er tilfelle.
En organisert og rasistisk nasjonalisme har vokst frem i Sverige, etter et halvt århundre med liberalisme.
Den gamle liberale misoppfatningen om at edle idealer vil vinne fram til slutt, smuldrer opp ved hvert valg. Vi kan hylle kapteinen som sverger å få flyktningene han plukker opp fra havet til land, men vi kan ikke tvinge passasjerene hans på Europas innbyggere. Det må være et felles europeisk regime, både for å hjelpe landene i sør holde kontroll ved EUs grenser, og for å regulere og distribuere migranter som kommer seg over disse grensene. Men et slikt regime vil aldri bli akseptert med mindre de forskjellige europeiske statene gjenvinner et visst nivå av suverenitet over befolkningen sin. Tvert imot er ethvert regime avhengig av dette.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det er tragisk at resultatet av denne debatten,bedre kontroll på migrasjon til Europa, nesten helt sikkert ville ha hindret Brexit.
For de fleste britiske velgere handler ikke immigrasjon om økonomiske forhold eller tariffer og handelsreguleringer. Diskusjonen handler ikke om handel, men om at folk ønsker å kontrollere samfunnets karakter og hvor raskt det forandrer seg. Vi kan fordømme dette ønsket om kontroll og kalle det fordommer, intoleranse og ekkel identitetspolitikk. Det stopper ikke folk fra å stemme. For dem er disse tingene et rop om selvrespekt og verdier de bryr seg om.
Debatten kan uansett ikke ties ihjel. Likevel har ikke regjeringen i Storbritannia klarlagt migrasjonspolitikken etter Brexit, utover en merkbar «fiendtlig velkomst» til alle som ankommer landet.
I stedet kverner regjeringen videre om tariffer, handel og Boris Johnson. Westminster har mistet vettet.
Simon Jenkins har bakgrunn fra BBC. Han har vært redaktør for The Times og Evening Standard. Forfatter av flere bøker, blant annet «Mission Accomplished? The Crisis of International Intervention»
Oversatt av Henning Scherer Skjærsæter / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited.
