Utvalg feller dom over Norges Libya-bombing

NATOs krigføring i Libya vakte debatt fra første stund. Eksperter mener at Norge og andre NATO-land tøyde FN-mandatet da de sendte kampfly til Libya.

Påstander om at intervensjonen var nødvendig for å hindre et folkemord, er tilbakevist av eksperter, som derimot anklager militsgruppene som ble hjulpet til makten, for omfattende massakrer i ettertid.

Professor emeritus Ola Tunander ved Institutt for fredsforskning (PRIO) dokumenterer i sin bok «Libyakrigen» hvordan NATOs beslutning om å intervenere militært ble tatt på sviktende grunnlag.

Tunander får støtte fra tidligere etterretningssjef Alf Roar Berg, som stiller seg undrende til bruken av bombefly for angivelig å redde sivilbefolkningen.

– Det er merkelig at Norge og andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen, skriver Berg i forordet til Tunanders bok.

Bred støtte

Norges beslutning om å delta i NATO-operasjonen og sende kampfly til Libya, ble støttet av samtlige partier på Stortinget. I ettertid har tvilen meldt seg hos stadig flere, og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kritiseres for utilbørlig press og en forhastet og mangelfull beslutningsprosess.

Et av ankepunktene har vært at beslutningen om norsk krigsdeltakelse aldri ble lagt fram for Stortinget, men ble tatt av regjeringen etter kontakt med partiledere på SMS.

Aktuelt: Libya-utvalgets rapport er klar

Kaos og anarki

Libya har vært preget av kaos og anarki siden militsgrupper med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land rykket inn i Tripoli i august 2011, og Libyas mangeårige leder Muammar Gaddafi ble drept.

Landet har i dag flere rivaliserende regjeringer og nasjonalforsamlinger, et utall av militsgrupper og alt annet enn demokrati og stabilitet. Det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene, ikke minst mot flyktninger og migranter som ved hjelp av brutale libyske menneskesmuglere forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa.

Aktuelt: Rystende uttalelser om grunnen til at Norge bombet Libya

Krevde gransking

Det var SV som først fremmet forslaget om en uavhengig gransking av Norges krigsdeltakelse, noe Venstre og Senterpartiet i fjor sluttet opp om. Høyre, Frp og Arbeiderpartiet var først imot, men snudde i saken.

Tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) fikk i november i fjor i oppdrag å lede granskingen, og torsdag legger utvalget fram sin rapport. Hva som konkret er gransket og hvilke konklusjoner som trekkes, er foreløpig en godt bevart hemmelighet.

En britisk granskingsrapport konkluderte i 2016 med at NATOs intervensjon i Libya i stor grad var basert på en propagandaløgn, og rettet knusende kritikk mot daværende statsminister David Cameron og hans beslutning om å delta. Tunander tviler på om den norske rapporten blir like kritisk.

– Ingen vil erkjenne at de har bidratt til en krig som har kostet titusentalls mennesker livet, skriver han i sin bok.

Aktuelt: Unntakstilstand i Libyas hovedstad

Kostbar krig

Mye er alt framkommet om Norges krigsdeltakelse, både om beslutningsprosessen, pengebruken og konsekvensene av bombingen.

Daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap) hevdet først at prislappen for norsk krigsdeltakelse ville bli 70 millioner kroner, mens etterfølgeren Espen Barth Eide (Ap) medga at den 133 dager lange krigsdeltakelsen ble over fire ganger så dyr.

I alt 15 norske kampfly ble sendt til Kreta og slapp ifølge Forsvaret 588 bomber over Libya.

Eide hevdet at de norske flyene bombet «mest og best», men Norge sa i ettertid likevel nei til å ta imot sårede libyere og til å bistå i å bygge opp Libyas utbombede infrastruktur.

– De har ikke behov for utviklingshjelp, slo daværende statssekretær Torgeir Larsen (Ap) fast etter et besøk i Libya noen uker etter at Gaddafi-regimet var styrtet.