Avtroppende FN-sjef mener Suu Kyi skulle ha trukket seg etter rohingya-offensiven

Den avtroppende sjefen for FNs menneskerettighetsbyrå, Zeid Ra'ad Al Hussein, sier til BBC at Suu Kyi ikke skulle ha framstått som talsperson for de militære i Myanmar.

En massiv militær offensiv som svar på stikkangrep fra militante rohingyaer, førte til at 700.000 flyktet over grensen til Bangladesh, der mange ga rystende skildringer av drap, ildspåsettelser og voldtekter.

Suu Kyi var lenge et forbilde i Vesten for sin årelange husarrest, men bildet endret seg da hun slapp ut og innledet et politisk samliv med de militære. Hun unnlot å tale rohingyaene sak, og hun vek tilbake for å kritisere de militære lederne.

Mens hundretusener av rohingyaer strømmet over grensen til Bangladesh sa Suu Kyi at et «berg av desinformasjon» hadde tildekket det virkelige bildet av hva som skjedde. Hun støttet sågar de militære offensiv som svar på «terror» fra rohingyaene.

– Hun kunne ha holdt munn, eller - enda bedre - hun kunne ha trukket seg, sier Zeid.

Den krasse kritikken kommer bare dager etter at Myanmars sivile og militære ledere fikk gjennomgå i en FN-rapport, der det heter at hærsjef Min Aung Hlaing burde stilles for retten for folkemord på rohingyaer. Suu Kyi ble kritisert for ikke å brukt sin moralske autoritet, som det heter.

Suu Kyi nyter fortsatt stor anseelse innad i Myanmar for sin lange kamp for demokrati, men internasjonalt er hennes renomme blitt frynset. Mange menneskerettighetsgrupper har vendt henne ryggen for ikke å ha vist medfølelse med rohingya-folket.

Myanmars væpnede styrker har full kontroll over forsvaret, og Suu Kyis sivile regjering har ingen mulighet til å begrense de militæres maktutøvelse.