Når motsetningene frastøter hverandre

Robert Mueller og Donald Trump.
Robert Mueller og Donald Trump. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det drama som nå utspiller seg for åpen, politisk scene i Washington er noe langt mer enn teater, skriver Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Donald Trump og Robert Mueller er hovedpersonene i et drama som nå synes å gå mot sitt klimaks for verdens åpneste scene: Det politiske teater i Washington. Den ene har verdens viktigste jobb som Amerikas president, mens den andre har til oppgave å avdekke om presidenten gjør jobben på en skikkelig måte, eller om han har misligholdt jobben og eventuelt kan bli fjernet fra stillingen. Dette teateret med alle dets forviklinger overføres direkte til millioner av TV-seere over hele verden hver eneste dag.

Personlig kan det vanskelig finnes to personligheter som står lengre fra hverandre i holdning og livsførsel enn Trump og Mueller. Trump har levd et liv basert på privat og personlig profitt, mens Muellers liv er bygget på patriotisme og offentlig tjeneste – og for å opprettholde lov og orden i et samfunn mest mulig rettferdig for alle. Han er utdannet jurist fra Princeton-universitetet i New Jersey i USA. Vanligvis sies det at motsetninger tiltrekker hverandre, men i dette tilfellet kan det trolig trygt sies at de heller frastøter hverandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskjellen på de to kom klart til syne under Vietnam-krigen i 1960-årene, da disse to som unge menn avsluttet sine år på college og skulle ta stilling til hva de skulle gjøre med resten av sine liv.

Donald Trump hadde fått sin utdannelse i et lite, privat og eksklusivt militærakademi, mens han har ifølge magasinet Wired senere skrytt av de fem gangene han hadde sluppet unna innkalling i forsvaret til tjeneste i Vietnam. En av gangene var det på grunn av bensporer (osteofytter) i en fot. Senere skal han ha sagt at hans «personlige Vietnam» var å unngå kjønnssykdommer i sin omgang med et stort antall kvinner i 1980-årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Meldte seg frivillig til tjeneste

Robert Mueller har en ganske annen krigshistorie. Ikke bare meldte han seg frivillig til tjeneste i det amerikanske marine-korpset i Vietnam, han måtte vente et år for komme inn på grunn av en kneskade. Han har aldri fortalt mye fra sin tre års tjeneste i Vietnam, men det er kjent at han som løytnant ledet et geværkompani i et kraftig slag i desember 1968. Han vendte hjem fra Vietnam som en dekorert soldat med blant annet medalje Bronze Star med Combat «V» for heltemodig innsats. Robert Mueller gikk etter sin militærtjeneste videre på University of Virginia School of Law, og ble uteksaminert derfra i 1973.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter Vietnam ble han ifølge Wikipedia ansatt i et privat advokatkontor i San Francisco, inntil han ble advokat i byadministrasjonen i San Francisco. Han ble i 1990 utnevnt til assisterende riksadvokat ( Attorney General, Criminal Division) med ansvar for saksområdene terrorisme, voldskriminalitet og datakriminalitet. Han ledet blant annet etterforskningen av Lockerbie-saken i Skottland.

I 1995 begynte han å arbeide for drapsavsnittet for statsadvokaten i Washington DC. Han ble i 1998 statsadvokat for Northern District of California. Tidlig i 2001 returnerte Mueller til Washington DC for å arbeide som statsadvokat (Deputy Attorney General).

Se stort videointervju med USA-kommentator Audun Tjomsland: Hvorfor er mellomvalget kritisk for Trump?

Privat betrakter Robert Mueller seg som en konservativ republikaner, og han ble utpekt av den republikanske presidenten George C. Bush den 4. september 2001 til å bli politi- og etterretningsorganisasjonen FBI s øverste sjef. Han avla sin embetsed en uke før terrorangrepet 11. september 2001 (9/11). Den demokratiske president Barack Obama forlenget Muellers periode i FBI med to år, inntil 4. september 2013. Mueller ble dermed den person som har sittet lengst som FBI-sjef etter FBIs første sjef, den legendariske J. Edgar Hoover.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis Mueller har sagt lite om sin krigstjeneste i Vietnam og sin karriere forøvrig, har han sagt enda mindre som den jobben han hittil har gjort som justisdepartementets spesialetterforsker av det som stadig tydeligere virker som et målrettet russisk angrep for å påvirke presidentvalget i De forente stater i 2016, da Donald Trump vant knepent og overraskende over Hillary Clinton.

I mai 2017 ble Mueller utnevnt til justisdepartementets etterforsker i Russergate. Mueller har et oppdrag fra justisdepartementet om å avdekke den russiske innblandingen og Trumps eventuelle medvirkning i en eventuell sammensvergelse mellom Trump, hans familie og medarbeidere og de russiske agentene. Ingen vet hvor langt Mueller er kommet i å forberede en konklusjon, simpelt hen fordi han aldri har fortalt det til noen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 17. mai i fjor har de stått overfor hverandre, Mueller og Trump.

«There is no collusion»

Trump har imidlertid nesten daglig i sin tvitring og uttalelser gjennom mediene ut til verden sagt at der ikke har foregått noen sammensvergelse. There is no collusion. Det har han ropt høylytt på folkemøter og skrevet til mediefolkene som fotfølger ham overalt hvor han beveger seg ut av Det ovale kontor i Det hvite hus. Han har heller ikke lagt skjul på at han ønsker å avskjedige Robert Mueller fra jobben som spesialetterforsker i Russergate.
Men det har ikke presidenten myndighet til, fordi Muellers oppdragsgiver er justisdepartementet, og ikke presidenten. Det presidenten evt. kunne gjøre, er å kreve at lederen for justisdepartementet, nemlig justisminister Jeff Sessions, kunne avskjedige Mueller. Det er til enhver tid presidentens ansvar å ha rett person i de enkelte statsrådsstillingene, mens de under statsråden er statsrådens ansvar. Saken er bare den at straks etter at Sessions var utnevnt, erklærte han seg inhabil i saker som har med Russland å gjøre, fordi han selv hadde hatt en viss kontakt med Russland før han tiltrådte som statsråd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis Trump er redd for at Muellers konklusjon på etterforskningen skulle bli at Trump har hatt et ulovlig samarbeid med russerne og at Trump dermed kan bli stilt for riksrett, kan han «løse» sitt problem ved å kreve at departementets nestsjef, statssekretær Rod Rosenstein, avskjediger Mueller.

«The Saturday Night Massacre»

Rosenstein kan komme til å nekte å avskjedige Mueller, og da er Trump ute i det samme uføret som daværende president Nixon var, da han en lørdag kveld i oktober 1973 forsøkte å få avskjediget spesialetterforskeren i Watergatesaken, Archibald Cox. Etter at både justisministeren og statssekretæren nektet å etterkomme Nixons krav og i stedet sluttet i sine stillinger, valgte tredjemann på departementets rangstige å etterkomme Nixons ønske og avskjediget Cox.
Dette ble kalt «The Saturday Night Massacre» og skapte store politiske og folkelige reaksjoner. Få dager etter at Cox måtte slutte, konkluderte en rettsinstans at avskjedigelsen hadde vært ulovlig. Som kjent endte Watergate-saken med at Nixon trakk seg før han ble stilt for riksrett. Når det er sagt, har det tidligere vært hevdet at Trump i fjor ba sakfører i Det hvite hus, Donald McGahn, om å sparke Mueller. McGahn skal i stedet ha truet med selv å trekke seg. Nå er det blitt klart at McGahn trekker seg med eller uten Trumps «You’re fired» (du er oppsagt) i ørene, men med betydelig kunnskap om Trumps forskjellige forsøk på å forhindre en fri og rettferdig rettsprosess.
Dette er en del av amerikansk politisk historie som Trump neppe ønsker å gjenta, så det er å håpe at Mueller får fullføre sitt arbeide og få lagt fram sin konklusjon.
Slik CNNs juridiske ekspert Jeffrey Toobin gjengir det i en artikkel i magasinet The New Yorker i slutten av mai 2018, er det nå fem hovedgrunner som Robert Mueller kan anføre mot presidenten:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Presidenten skal ha forsøkt å forhindre en rettferdig rettsprosess ved at han avskjediget daværende sjef for etterretningsorganisasjonen FBI, James Comey, den 7. mai 2017 da Comey ikke ville etterkomme presidentens ønske om «å være snill mot» presidentens tidligere sikkerhetspolitiske rådgiver, Michael Flynn.
  • Presidenten skal i sin forretningsvirksomhet, inkludert sin hotelldrift, ha brutt loven om at presidenten ikke har anledning til å skaffe seg biinntekter fra utenlandsk virksomhet mens han er president.
  • Presidenten skal ha benyttet sin posisjon til å kanalisere inntekter inn til egen forretnings- og hotelldrift.
  • Presidenten skal ha misbrukt sin posisjon til å presse en føderal dommer til å benåde Joe Arpaio, tidligere sheriff i Maricoba County i Arizona.
  • Presidenten skal ha undergravd den amerikanske grunnloven ved gjentatte anledninger å ha kritisert den frie presse, endog sagt at «pressen er folkets fiende».

Langt mer enn teater

Spørsmålet nå er hva spesialetterforsker Robert Mueller gjør med dette. Alt tyder på at han er nær ved avslutte arbeidet, men at han også ønske å gjøre avhør av presidenten selv. Trump har i flere måneder sagt at han er villig til å la seg avhøre, men hans juridiske rådgivere fraråder dette. De er redd for at presidenten vil kunne forsnakke seg eller forsøke seg på en «hvit løgn» under intervjuet. Som kjent er det ikke uvanlig at Trump i sine uttalelser fraviker både det som er fakta og sannhet.
Trump er kjent som mannen som har funnet på begrepene «fake news» (falske nyheter) og «alternative facts» (alternative fakta). I denne strømmen av usannheter fra presidentens egen munn har vi nesten godtatt det som en del av «trumpismen». Men hvis Trump i et forhør med spesialetterforsker Robert Mueller, skulle forsøke seg med en løgn, vil det være skjebnesvangert.
Det er liten grunn til å tro at Mueller vil være spesielt overbærende med Trump. Til det står de to som mennesker for langt fra hverandre i sine holdninger, oppfatninger og vaner. Og etter å ha arbeidet helt siden mai i fjor med nettopp Trumps handlinger og holdninger, er sannsynligvis Robert Mueller den av alle som vet mest om Trump akkurat nå. Det er Muellers konklusjoner som vil ligge til grunn om Representantenes hus vil velge å anlegge riksrettssak mot ham, mens det er opp til Senatets medlemmer å avgjøre om han blir dømt.
Det fryktede uttrykk som Trump ble kjent for i showet The Apprentice på amerikansk TV, «You’re fired» var oppdiktet teater.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det drama som nå utspiller seg for åpen, politisk scene i Washington er noe langt mer enn teater.

Og selve uttrykket «You’re fired» kan plutselig bli alvor for hovedpersonen Donald Trump, før han vet ordet av det, og uten at Robert Mueller finner grunn til å gi uttrykk for noen spesielt dyp medfølelse.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.