Rohingyaer protesterer på ettårsdagen for fordrivelsen
Over 15.000 rohingya-flyktninger demonstrerte lørdag i Kutupalong-leiren i Bangladesh for å markere ettårsdagen for fordrivelsen fra Myanmar.
– Vi krever rettferdighet, lød et av slagordene til demonstrantene, som også bar plakater med tekster som «365 dager med gråt» og «Aldri mer: Minnedagen for folkemordet på rohingyaene».
– Kjære Allah, bring oss tilbake til hjemlandet vårt, la oss få se våre foreldres graver, sa en av imamene som talte under markeringen.
Massakrerte hinduer
25. august i fjor gikk militsgruppen Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) til et koordinert angrep på rundt 30 politiposter i delstaten Rakhine i Myanmar.
Militsen angrep også flere hindulandsbyer i Kha Maung Seik der 53 sivile, blant dem ti kvinner og 23 barn, ifølge Amnesty International ble skutt og drept på kloss hold.
I nabolandsbyen Ye Bauk Kyar forsvant 46 andre hinduer, for aldri mer å komme til rette. Også disse antas drept av rohingya-militsen, som ifølge eksperter nå trolig har liten støtte blant rohingyaene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Frykten brer seg i rohingya-leirer etter flere drap
Brente ned landsbyer
Myanmarske regjeringsstyrker slo hardt tilbake mot den muslimske minoriteten, og over 50 rohingya-landsbyer ble angrepet og brent ned til grunnen.
Leger Uten Grenser (MSF) har anslått at minst 6.700 rohingyaer ble drept i løpet av en måned, og FN har anklaget Myanmar for å drive etnisk rensing.
Amnesty International har i en rekke rapporter dokumentert hvordan regjeringsstyrkene sto bak ni ulike typer forbrytelser mot menneskeheten og krever at navngitte offiserer stilles til ansvar.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: FN: Drap på rohingyaene fortsetter i Myanmar
Masseflukt
Rundt 720.000 rohingyaer flyktet i løpet av få uker til fots over grensa til Bangladesh, der det bodde rundt 200.000 rohingya-flyktninger fra før.
– Kutupalong-leiren i Cox's Bazar huser i dag over 600.000 flyktninger, noe som gjør den til verdens største og tettest befolkede flyktningleir, sier en talsmann for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Andrej Mahecic.
Artikkelen fortsetter under annonsenFN ba i mars medlemslandene om å bidra med 1 milliard dollar kroner i nødhjelp til rohingyaene, men har mottatt bare en tredel av dette. Forholdene i de overfylte leirene er elendige, men til tross for løfter fra Myanmars regjering om at de trygt kan vende tilbake til Rakhine, er det få som tør.
Advarer mot retur
FNs nødhjelpskontor (OCHA) advarer også mot retur og sier at forholdene i Rakhine ikke ligger til rette for det. Nedbrente landsbyer og avlinger er alt som venter flyktningene.
Myanmar, der flertallet av befolkningen er buddhister, nekter rohingyaene statsborgerskap og ser på dem som ulovlige innvandrere, og ifølge FN fortsetter overgrepene mot den muslimske minoriteten i Rakhine.
– Drap, bortføringer og nedbrenning av hjem pågår fremdeles, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid Ra'ad Al Hussein i juli.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Bangladesh avviser påstand om at rohingya-familie er returnert til Myanmar
Skammelig milepæl
Lederen for Amnesty Internationals avdeling for krisehåndtering, Tirana Hassan, kaller verdenssamfunnets håndtering av rohingya-flyktningene skammelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Denne årsdagen er en skammelig milepæl, sier Hassan.
Hun advarer i likhet med FN flyktningene mot å returnere til Rakhine og beskriver forholdene som venter dem i delstaten som apartheid- og fengselslignende.
Terrortrussel
Myanmars leder Aung San Suu Kyi sa denne uka at det er opp til Bangladesh «å bestemme hvor raskt repatrieringen skal skje».
Fredsprisvinneren understreket også at «terrortrusselen» fra militante rohingyaer fortsatt er reell, og landets regjeringsstyrker fortsatt har et stort nærvær i Rakhine.
– Når de som var ansvarlige for forbrytelser mot menneskeheten slipper unna med det, risikerer verdenssamfunnet å sende et budskap om at Myanmars militære ikke bare nyter godt av straffefrihet, men også at de vil kunne begå slike grusomheter på nytt. Vi kan ikke la dette skje, sier Tirana Hassan i Amnesty.