Rohingyaer protesterer på ettårsdagen for fordrivelsen

Tusenvis av rohingya-flyktninger demonstrerte lørdag i Kutupalong-leiren i Bangladesh, for å markere ettårsdagen for fordrivelsen fra Myanmar. Foto: AP / NTB scanpix.
Tusenvis av rohingya-flyktninger demonstrerte lørdag i Kutupalong-leiren i Bangladesh, for å markere ettårsdagen for fordrivelsen fra Myanmar. Foto: AP / NTB scanpix. Foto: Altaf Qadri / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Over 15.000 rohingya-flyktninger demonstrerte lørdag i Kutupalong-leiren i Bangladesh for å markere ettårsdagen for fordrivelsen fra Myanmar.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi krever rettferdighet, lød et av slagordene til demonstrantene, som også bar plakater med tekster som «365 dager med gråt» og «Aldri mer: Minnedagen for folkemordet på rohingyaene».

– Kjære Allah, bring oss tilbake til hjemlandet vårt, la oss få se våre foreldres graver, sa en av imamene som talte under markeringen.

Massakrerte hinduer

25. august i fjor gikk militsgruppen Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) til et koordinert angrep på rundt 30 politiposter i delstaten Rakhine i Myanmar.

Militsen angrep også flere hindulandsbyer i Kha Maung Seik der 53 sivile, blant dem ti kvinner og 23 barn, ifølge Amnesty International ble skutt og drept på kloss hold.

I nabolandsbyen Ye Bauk Kyar forsvant 46 andre hinduer, for aldri mer å komme til rette. Også disse antas drept av rohingya-militsen, som ifølge eksperter nå trolig har liten støtte blant rohingyaene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Frykten brer seg i rohingya-leirer etter flere drap

Brente ned landsbyer

Myanmarske regjeringsstyrker slo hardt tilbake mot den muslimske minoriteten, og over 50 rohingya-landsbyer ble angrepet og brent ned til grunnen.

Leger Uten Grenser (MSF) har anslått at minst 6.700 rohingyaer ble drept i løpet av en måned, og FN har anklaget Myanmar for å drive etnisk rensing.

Amnesty International har i en rekke rapporter dokumentert hvordan regjeringsstyrkene sto bak ni ulike typer forbrytelser mot menneskeheten og krever at navngitte offiserer stilles til ansvar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: FN: Drap på rohingyaene fortsetter i Myanmar

Masseflukt

Rundt 720.000 rohingyaer flyktet i løpet av få uker til fots over grensa til Bangladesh, der det bodde rundt 200.000 rohingya-flyktninger fra før.

– Kutupalong-leiren i Cox's Bazar huser i dag over 600.000 flyktninger, noe som gjør den til verdens største og tettest befolkede flyktningleir, sier en talsmann for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Andrej Mahecic.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FN ba i mars medlemslandene om å bidra med 1 milliard dollar kroner i nødhjelp til rohingyaene, men har mottatt bare en tredel av dette. Forholdene i de overfylte leirene er elendige, men til tross for løfter fra Myanmars regjering om at de trygt kan vende tilbake til Rakhine, er det få som tør.

Advarer mot retur

FNs nødhjelpskontor (OCHA) advarer også mot retur og sier at forholdene i Rakhine ikke ligger til rette for det. Nedbrente landsbyer og avlinger er alt som venter flyktningene.

Myanmar, der flertallet av befolkningen er buddhister, nekter rohingyaene statsborgerskap og ser på dem som ulovlige innvandrere, og ifølge FN fortsetter overgrepene mot den muslimske minoriteten i Rakhine.

– Drap, bortføringer og nedbrenning av hjem pågår fremdeles, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid Ra'ad Al Hussein i juli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Bangladesh avviser påstand om at rohingya-familie er returnert til Myanmar

Skammelig milepæl

Lederen for Amnesty Internationals avdeling for krisehåndtering, Tirana Hassan, kaller verdenssamfunnets håndtering av rohingya-flyktningene skammelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Denne årsdagen er en skammelig milepæl, sier Hassan.

Hun advarer i likhet med FN flyktningene mot å returnere til Rakhine og beskriver forholdene som venter dem i delstaten som apartheid- og fengselslignende.

Terrortrussel

Myanmars leder Aung San Suu Kyi sa denne uka at det er opp til Bangladesh «å bestemme hvor raskt repatrieringen skal skje».

Fredsprisvinneren understreket også at «terrortrusselen» fra militante rohingyaer fortsatt er reell, og landets regjeringsstyrker fortsatt har et stort nærvær i Rakhine.

– Når de som var ansvarlige for forbrytelser mot menneskeheten slipper unna med det, risikerer verdenssamfunnet å sende et budskap om at Myanmars militære ikke bare nyter godt av straffefrihet, men også at de vil kunne begå slike grusomheter på nytt. Vi kan ikke la dette skje, sier Tirana Hassan i Amnesty.