Studerer merkelig, frittsvevende gigantplanet
En mulig gigantplanet som farer fritt i rommet har overrasket astronomer med sitt svært kraftige magnetfelt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Objektet er et dusin ganger mer massivt enn Jupiter, og har et magnetfelt 200 ganger kraftigere enn gassgiganten i vårt eget solsystem. Det later til å fare fritt gjennom verdensrommet, uten å gå i bane omkring en stjerne.
En kunstner har sett for seg «SIMP J01365663+0933473», et objekt med 12,7 ganger Jupiters masse, men et magnetfelt 200 ganger kraftigere. Objektet befinner seg 20 lysår fra Jorden. Illustrasjon: Caltech/Chuck Carter; NRAO/AUI/NSF
– Objektet ligger i grenselandet mellom en planet og en brun dvergstjerne. Den gir oss en del overraskelser, som kan bidra til forståelsen av hvordan magnetfelt på stjerner og planeter virker, sier lederen av studien, Melodie Kao, i en pressemelding fra amerikanske National Radio Astronomy Observatory (NRAO).
Den nye studien av kjempeplaneten eller dvergstjernen ble publisert i tidsskriftet The Astrophysical Journal 31. juli.
Brune dvergstjerner er for massive til å regnes som planeter, men ikke varme nok til å forbrenne hydrogen til helium, fusjonsprosessen som driver for eksempel vår egen sol.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi tror magnetfeltene kan fungere på tilsvarende vis både i brune dvergstjerner, gassgiganter og jordlignende planeter, sier Kao.
I fjor fant en annen forskningsgruppe ut at objektet (illustrasjon over) var del av en svært ung gruppe stjerner. Det var mindre massivt enn antatt, og kan dermed være en planet som driver fritt omkring i rommet, snarere enn en brun dverg. Objektet har en masse «bare» 12,7 ganger Jupiters, og en radius drøye 12 ganger jordens.
Svært ung, kosmisk sett
Det anslås at objektet er 200 millioner år gammelt, og ligger 20 lysår fra Jorden. Til sammenligning er jorden cirka 4,5 milliarder år gammel.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Senere observasjoner har vist at enkelte av de brune dvergstjernene har kraftig nord- og sørlys, tilsvarende det vi har observert på gassgigantene i vårt eget solsystem. Hvordan polarlyset dannes uten lokal solvind er foreløpig uklart.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn mulighet er at en planet eller måne i bane om dvergstjernen påvirker magnetfeltet, slik man har sett mellom Jupiter og månen Io.
Kjempeplaneten eller dvergstjernen ble først påvist i 2016 som en av seks brune dverger gransket med radioobservatoriet Very Large Array i den amerikanske delstaten New Mexico.
Eksoplaneter er planeter utenfor vårt solsystem. Per 1. august 2018 er det bekreftet 3815 slike planeter i 2853 solsystemer.
Se ABC Nyheters video om hvordan slike planeter blir funnet og undersøkt med romteleskop:
Sender kraftige radiobølger
Den nylig granskede eksoplanetens overflatetemperatur er cirka 825 grader, vår egen sol har overflatetemperaturer på 5500 grader.
Forskjellen mellom kjempeplaneter og brune dverger er fortsatt omstridt i fagmiljøet.
I den nye studien fant forskerne ved NRAO at objektet sender ut radiobølger i høyere frekvenser enn tidligere påvist, og at magnetfeltet er kraftigere enn antatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er første gang radio- og magnetfeltmåling av en potensiell eksoplanet har blitt målt ved hjelp av radioteleskop på bakken. De fleste slike studier er gjort ved hjelp av romteleskop som Hubble og Kepler.
Bruken av radioteleskop kan også gi forskerne en ny måte å påvise slike planeter, inkludert de «frittflytende» planetene som ikke går i bane.
Very Large Array (VLA) er et radioteleskopisk observatorium i New Mexico, USA. Foto: NRAO.
Les også:
Slik jakter forskerne på utenomjordisk liv
Det finnes organismer på jorden som kunne overlevd andresteder i solsystemet
Øvrige kilder: NBC News
