Flyktningstrøm fra Jemen skaper splid på sørkoreansk ferieøy

Hamza al-Odaini hadde to valg da han var ferdig på videregående: Enten krige i borgerkrigen som nå er inne i sitt fjerde år, eller rømme landet.

Til slutt var det moren som tok valget for han. Hun sendte 17-åringen avgårde, gjennom Oman og Malaysia, før han endte på den sørkoreanske ferieøya Jeju. Han hadde håp om å begynne på ingeniørstudiet, men de to månedene han har tilbrakt på øya har vært en kalddusj.

– Det var vanskelig å dra fra Jemen, men bedre enn å bli værende, og bli fanget og tvunget til å kjempe i krigen. Da jeg måtte innse at jeg ble en flyktning, trodde jeg det innebar at jeg kom til å ha et bedre liv, at jeg kunne gå på universitetet og få økonomisk støtte. Men det er helt annerledes enn jeg trodde, forteller Odaini.

Har skapt intens debatt

Ankomsten til Odaini og mer enn 550 andre flyktninger fra Jemen har skapt en intens debatt i Sør-Korea, rundt måten landet tar imot flyktninger. Befolkningen er splittet, den ene siden maner til medfølelse, den andre vil at flyktningene skal sendes ut av landet umiddelbart.

Mye av retorikken fra de som er motstandere av flyktningene har islamofobiske overtoner, og kritikerne peker på flyktningkrisen i Europa som et eksempel på negative sider ved innvandring.

Les også: Koreanerne diskuterer familiegjenforeninger

Flyktningene fra Jemen hadde aldri trodd at de skulle ende opp på en ferieøy i Sør-Korea. Asylsøkerne forteller at de så på verdenskartet for å se hvilke land de kunne reise til uten å søke om visum.

Så, i desember, begynt lavprisselskapet AirAsia å fly mellom Malaysia og Jeju, to land jemenittene kunne besøke uten visum.

Arbeidsløse og faste

Etter tilstrømmingen er flyktninger har regjeringen i Sør-Korea fjernet Jemen fra listen av land som er unntatt kravet om visum.

Immigrasjonsmyndighetene har nektet flyktningene å reise til fastlandet, og selv om de har lov til å jobbe, er dette begrenset til fisking, fiskeoppdrett og arbeid på restauranter. De fleste går arbeidsløse.

Saken fortsetter under bildet

En gruppe flyktninger fra Jemen lager lunsj på et hotell på den sørkoreanske øya Jeju. Foto: AFP / NTB scanpix.

De fleste flyktningene er enslige menn, men Jamal Al-Nasiri ankom med sin kone og fem døtre. De har fått bo hos en familie, og selv om barna ikke får gå på skole, kommer frivillige til huset for å lære dem koreansk.

– Jeg har lyst til å lære av hvordan koreanerne har skapt seg et godt liv, av hvordan de bygget en moderne, industriell nasjon. Det var krig i Korea, men etter krigen bygget de opp et rikt samfunn. Det eneste jeg ønsker er å bidra til å gjøre mitt eget land bedre, men vi kriger fortsatt i Jemen etter så mange år, og jeg må beskytte familien min, sier Nasiri.

Les også: AP: Fanger utsettes for tortur og seksuelle overgrep i fengsler drevet av Emiratene i Jemen

Flyktningene sitter fast, uten mulighet til å forlate øya, og usikre på hvor lenge de får bli, etter at de har rømt fra en borgerkrig FN har kalt «verdens verste humanitære krise».

Kampanje

Om lag to millioner mennesker har rømt fra sine hjem, og mer enn 8 millioner er på randen av hungersnød. Mer enn 700 000 sørkoreaner har skrevet under på en kampanje som krever at regjeringen avslår flyktningenes søknad om asyl, og sender de bort fra øya.

Vanligvis skal det ikke mer enn 200 000 underskrifter til før presidentens kontor kommer med en respons, men så langt har ikke
president Moon Jae-in, som selv er sønn av flyktninger fra Nord-Korea, kommet med noen uttalelse angående situasjonen.

Saken fortsetter under bildet

Mange sørkoreanere har tatt til gatene og demonstrert mot det de mener er «falske flyktninger» fra Jemen. Foto: AFP / NTB scanpix.

«Falske flyktninger»

Sør-Korea har hatt en jevn, men lav strøm av flyktninger i årevis, men i fjor søkte 10 000 mennesker om asyl. Bare 1,2 prosent, eller 121 søknader, ble godkjent.
De mer enn 30 000 flyktningene fra Nord-Korea er ikke tatt med i denne statistikken.

Flyktningene fra nabolandet har fått statsborgerskap og rett til sosial stønad fra den dagen de ankommer Sør-Korea, noe som aksepteres av de aller fleste innbyggerne i landet. Dette kan forklares med at de passer inn i Sør-Koreas ønske om å være «renraset»; en danil minjok, som betyr monoetnisk nasjon.

Les også: Farligere å gå på skole

Denne ideologien var en del av skolepensumet i landet helt fram til
2007, da det ble fjernet etter anbefaling fra FN. I Seoul har hundrevis demonstrert, med krav om at flyktningene ikke blir ønsket velkommen i
landet.

De kaller jemenittene «falske flyktninger», og anklager dem for å være økonomiske migranter. På et nettforum for mødre i Jeju, hvor diskusjonen vanligvis dreier seg om hvilke barnevogner man bør kjøpe, og hvilke barnehager som er best, har tonen blitt stadig mer politisk i løpet av de siste månedene.

– Jeg er absolutt motstander av å ta imot flyktninger, og hater tanken på at en stor gruppe muslimer skal bo på Jeju, skrev en kvinne på forumet.

Andre trekker frem flyktningkrisen i Europa, og sier de håper at Sør-Korea unngår å havne i samme situasjon.

– Jeg bodde i Europa før. Det å ta imot en muslimsk befolkning er galskap, skrev en annen.

Konservative kristne

De største kritikerne av jemenittene er konservative kristne. En meningsmåling viste nylig at 49 prosent var motstander av å ta imot flyktninger, mens 39 prosent var for. Til tross for motviljen, har innbyggerne på Jeju i stor grad vært vennlige mot jemenittene. Hotelleiere gir flyktningene rabatter, og folk donerer mat, tepper og klær.

– De rømte for å berge livet, og kom hit i jakten på et bedre liv, så vi bør ta imot dem, mener Son Chun-ja, som selger fermenterte soyasauser og syltede grønnsaker på øyas største marked.

– Det er det samme koreanerne gjorde tidligere, de rømte for å skape seg et bedre liv. Det hadde vært fryktelig hvis de koreanerne hadde blitt kastet ut av landene de rømte til.

Les også: Asylsøkere utsettes for grove overgrep i Jemen

Forsøker å gjenoppbygge livet

I mellomtiden forsøker migrantene å få tiden til å gå, og begynne prosessen med å gjenoppbygge livene sine. Odaini jobbet i tre dager på en fiskebåt, hvor han reparerte garn. Så fant sjefen ut hvor ung han var, og sparket han. Nå tilbringer han dagene med å lære koreansk og snakke med vennene sine, som så mange andre av jemenittene på Jeju.

Odaini er blant de yngste av flyktningene, og har fått bo hos en koreansk familie. Men når han tenker på moren, kommer tårene.

– Siste gang jeg så henne, sa hun til meg at jeg skulle leve et fredfullt liv. Hun sa jeg måtte ta vare på meg selv og studere hardt, forteller Odaini.

Youngjoo Kaitlin Kang har bidratt til artikkelen.

Les også: Røde Kors: Katastrofen i Jemen stanses ikke med nødhjelp

Oversatt av Henning Skjørsæter / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited