Den grønne trussel er grunn til bekymring

Østersjøen har blitt tappet for oksygen, og nivåene er nå de laveste på minst 1500 år. Forskere sier problemet er menneskeskapt, og mener utslipp fra jordbruk og kloakk har skylden.

«Døde soner» vil si de deler av sjøen, som regel nær havbunnen, der det er mangel på oksygen, hvilket skyldes en økning av næringsstoffer i vannet. Dette gir igjen økt algevekst. Når disse organismene dør og synker til bunnen, begynner bakterier å bryte dem ned, og denne prosessen bruker oksygen.

Oksygenmangelen som er et resultat av dette, begrenser ikke bare habitatet til sjødyr som lever på havbunnen. Det påvirker også fiskebestanden og kan føre til en oppblomstring av giftige cyanobakterier.

Artikkelen fortsetter under satellittbildet:

Satelittbilde over Østersjøen, der vi tydelig ser den enorme veksten av alger. Foto: European Geospace Union

Dobbelt så stor som Danmark

Problemet er heller ikke begrenset til Østersjøen. Tidligere i år viste en forskningsstudie at døde soner i havene er firedoblet i størrelse siden 50-tallet, og de finnes over hele verden i tett befolkede kyststrøk fra Europa til Nord-Amerika og Kina.

– Har aldri hørt om et eneste tilfelle der spisesteder har kontroll

LES SAKEN

Forskerne bak den nye studien sier at de ulike nasjonene tar grep for å snu utviklingen, men at også enkeltpersoner kan bidra.

– En av de viktigste tingene man selv kan gjøre, er å redusere kjøttforbruket sitt. Industrielt husdyrhold generer et høyere tap av næringsstoffer per kilogram man produserer av mat, sier Sami Jokinen, doktorgradsstudent ved universitet i Turku i Finland, og Tom Jilbert, amanuensis ved universitetet i Helsinki. De har begge vært involvert i studien.

– For øyeblikket strekker den døde sonen i Østersjøen seg over 70.000 kvadratkilometer – et område nesten dobbelt så stort som Danmark, sier Jokinen.

Les også: Hva skjer med plast som kastes eller resirkuleres?

Gravde seg tilbake i tid

Forskningsteamet sier oksygenmangelen ved havbunnen varierer med årstidene: Om sommeren varmes havoverflaten opp, og vannet deler seg i forskjellige lag.

Tidligere studier har vist at utarming av oksygen har oppstått i Østersjøen ved flere anledninger i løpet av de siste tusener av år. Den nye studien viser hvordan oksygennivåene har forandret de kystnære delene av havet.

– Å spise haifinner er til skade for din egen kropp

LES SAKEN

Forskningsteamet, med medlemmer fra Finland og Tyskland, har skrevet om funnene sine i publikasjonen Biogeosciences . Her beskriver de hvordan de hentet ut to fire meter lange kjerneprøver fra havbunnen utenfor kysten av Sverige og Finland.

Teamet brukte en rekke forskjellige metoder for å analyse kjerneprøvene. Blant annet så de på størrelsen på sandkornene i de forskjellige lagene, og forholdet mellom forskjellige elementer. De lette også etter spor etter organismer som hadde levd i sedimentene.

Forskerne fant blant annet urørte lag av sediment, som de tidfestet til å være om lag hundre år gamle. Dette tyder på at dyr som skjell og leddormer forsvant fra havbunnen på denne tiden.

Les også: Tragisk syn på Svalbard: Isbjørnunger spiser plast

Sensitivt økosystem

Som et resultat av undersøkelsen kunne forskerne sette sammen et bilde av hvordan oksygennivået på havbunnen har forandret seg de siste 1500 årene, og konstatere at nivået av oksygenutarming i kystområdene har variert i denne perioden, i hovedsak grunnet endringer i klimaet. Det har vært en markant utarming av oksygen de siste hundre årene.

Hart Island – Dødens øy i New York City

LES SAKEN

Forskerne forteller at de ble overrasket over å se at det kraftige fallet i oksygennivåene begynte tidligere enn urbaniseringen som skjedde i førkrigstiden, og den intense jordbruksperioden på 50-tallet. De mener at årsaken er sammensatt, med den økte aktiviteten i Baltikum som en viktig faktor, som ser ut til å ha stadig større innvirkning.

– Vi fant bevis for fall i oksygennivået på begynnelsen av 1900-tallet. Dette tyder på at den menneskelige påvirkningen hadde en tydelig effekt tidligere enn antatt. Økosystemet er med andre ord mer sensitivt enn vi trodde, forteller Jokinen og Jilbert til The Guardian.

Les også: Så mye plast er det på strendene

Grunn til bekymring

De påpeker at landene rundt Østersjøen innførte en handlingsplan i 2007, for å forsøke å begrense tilførselen av næringsstoffer til havet, og at oksygennivået i sjøen utenfor Stockholm stiger. Global oppvarming ser imidlertid ut til å bremse effekten av tiltakene, sier de. I områdene de har undersøkt er det ingen tegn til bedring.

– Sannsynligvis bremser dette prosessen, siden oksygen løser seg saktere opp i varmtvann, sier forskerparet.

Callum Roberts, professor ved University of York, var ikke involvert i studien, men mener den er et bra tiltak.

– Studiens store styrke er hvor nøyaktig de har greid å tidfeste endringer, og at de tar oss med langt tilbake i tid, før den industrielle revolusjon og befolkningsveksten i moderne tid. Dette lar forskerne skille mellom menneskelig påvirkning og miljømessig påvirkning, og bevise at menneskene som bor langs kysten av Østersjøen er ansvarlige for de døde sonene i havet.

Han legger til at studien også gir grunn til bekymring.

– Det er urovekkende å se at de senere års tiltak for å begrense forurensing ikke har ført til noen forbedring. Østersjøen er fanget i en ond sirkel, der lavt oksygennivå frigjør næringsstoffer som tidligere var fanget i sedimentene på bunnen. Dermed får vi en ennå sterkere oppblomstring av plankton, og de døde sonene vokser.

Les også: Bærepose-bruk i Tyskland faller kraftig

Oversatt av Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited