Meny

Bekrefter funn av levningene til den siste tsaren

VIDEO: Konspirasjonsteorier og hemmelighetskremmeri gjør at drapet på den russiske tsarfamilien for hundre år siden fremdeles engasjerer og provoserer. 
I 2015 ble gravene til tsar-familien åpnet etter krav fra den russiske patriarken. 100 år etter tsarens død prøver russiske myndigheter å avkrefte ville spekulasjoner.

Det øverste russiske etterforsknings- og antikorrupsjonsorganet, Sledkom, har slått fast - for tredje gang - identiteten til levningene til den siste tsarfamilien, melder nyhetsbyrået Tass. 17. juli er det 100 år siden hele familien ble henrettet av fulle bolsjeviker i en kjeller i Jekaterinburg, der de ble sendt til eksil. Saken etterforskes som en drapssak.

– Det var en svært brutal hendelse, som har gjort et sterkt inntrykk på russerne. Spesielt siden det ikke var bare tsaren som måtte bøte med livet, men også barna, kokken, legen og tjenerne. Hendelsen har etter Sovjetunionens fall blitt brukt til å diskreditere bolsjevismen, sier historieprofessor ved Universitetet i Tromsø, Jens Petter Nielsen, til ABC Nyheter. 

– Problemet er at henrettelsen ble lagt lokk på så lenge, og befolkningen kunne ikke stole på offentlige kilder i så lang tid, at konspirasjonsteoriene har kunnet blomstre uhemmet i årtier, sier Nielsen.

Artikkelen fortsetter under bildet:
Kjelleren i Ipatiev-huset i Jekaterinburg, der tsarfamilien Romanoff ble skutt. Veggen er revet i stykker etter søk etter bevis mellom 1918 og 1919. Foto: Russiske føderale arkiver


Lokk på saken i 71 år

Bolsjevikenes bødler begravde likene i en drøy halv meter dyp grav under en jord- og grusvei ved Jekaterinburg 19. juli 1918. De skulle egentlig begraves i en gammel kobbergruve, men bilen deres satte seg fast i gjørma underveis. De skal ha vært skuffede over at de ikke kunne mishandle kvinnene først, før de lynsjet dem, ifølge forfatter Wendy Slaters bok om henrettelsen.

Romanoff-familien, og de andre som måtte bøte med livet, kokken Ivan Kharitonov, tsarens assistent Aleksej Trupp, husholdersken Anna Demidova og familielegen Eugene Botkin. Foto: Public Domain

Kontroversene startet allerede rett etter henrettelsen. Antikommunistenes Hvite armé fikk i en periode kontroll over Jekaterinburg, og etterforsker Nikolaj Sokolov gransket saken, før han måtte flykte i 1919, etter at byen falt tilbake i Lenins og bolsjevikenes hender. Levningene til Aleksej og en av søstrene (antakelig Maria eller Anastasia) var uansett borte, og ble ikke funnet før i 2007. Antakelig ble de begravet lengre unna for å ikke fatte mistanke.

Josef Stalin la senere lokk på saken, slik det går frem av historiker Helen Rappaports bøker om hendelsen. Gravene til familien ble funnet av en amatørarkeolog i 1979, men han turte ikke å melde fra, før «glasnost»-perioden innledet av Mikhail Gorbatsjov på 80-tallet.

Tidligere etterforskninger har vist at den abdiserte tsar Nikolai (50) ble skutt flere ganger i brystet 17. juli 1918. Hans kone Aleksandra (46) ble skutt i tinningen idet hun prøvde å snu seg bort. Døtrene Anastasia (17), Tatjana (21), Olga (22) og Maria (19), overlevde sannsynligvis de første pistolskuddene på grunn av diamantene og andre edelstener de hadde innsydd i klærne, for å ha en mulighet til å betale for sin flukt. Det gjorde også sønnen Aleksej (13). De ble så stukket til døde av bajonetter og skutt i hodet mens de såret prøvde å flykte gjennom kruttrøyken. Hele den klønete massakren kan ha tatt så lang tid som 20 minutter. Blodet skal ha gjort gulvene glatte som en skøytebane.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Under fangeskapet fikk Romanoff-familien lov til å jobbe litt i hagen. Her er Tatjana i midten, som titter på far med spaden, tsar Nikolaj. Kvinnen bak er tjener Anastasia, som også ble drept av bolsjevikene senere. Foto: Romanoff-familien

Historisk selvmotsigelse

Det ble et stort oppstyr rundt avdekningen av gravstedet i 1989. Familien ble senere lagt til hvile i Peter- og Pauluskatedralen i 1998, en begravelse der 50 diplomater fra hele verden møtte opp.

President Boris Jeltsin trosset presset om å ikke møte opp fra Den russisk-ortodokse kirken, som satte identiteten til levningene i tvil allerede da. Siden har kontroversene bare fortsatt. 

For seks måneder siden gikk President Vladimir Putin under jorden da 100-årsdagen for revolusjonen av 7. november 1917 skulle markeres. Nå, dagen før 100-årsmarkeringen til tsardrapene, møter Putin USAs president Donald Trump.

Prinsessene Olga, Tatjana og Maria om bord på en yacht i 1914, ved utbruddet av 1. verdenskrig. Både Tatjana og Maria meldte seg til tjeneste til militærsykehus for å pleie soldater og spille spill med dem for å få opp humøret. Foto: Beinecke Library

– Datoen er nok tilfeldig. Ville Putin fjerne oppmerksomheten bort fra markeringen, ville han ha ønsket å ha møtet med Trump den 17. juli. Gårsdagen var også VM-avslutningen, sier historieprofessor Nielsen.

Imidlertid sier Nielsen at henrettelsen setter på spissen selvmotsigelsen som har preget Putins historieforståelse. Putin har tidligere kalt Sovjetunionens fall som en geopolitisk katastrofe, og noe han gjerne skulle ha reversert.

– På den ene siden er budskapet at man skal være på vakt for dem som vil undergrave staten, som er viktig for den russiske befolkningen. En uke før markeringen av revolusjonen 7. november 1917, avduket Putin et minnesmerke over ofrene for revolusjonen. Men det var nettopp revolusjonen i 1917 som ga grobunn for den sovjetiske staten, påpeker Nielsen. 

Konspirasjonsteorier holdes i live

Hvilestedene til tsarfamilien ble åpnet opp både i 2010 og 2015 for å granske flere fargerike teorier. Tvilen rundt identiteten gir næring til at familiemedlemmer kan ha overlevd, spesielt yngste sønnen Aleksej (13) og Anastasia (17), lagt fram av monarkister, historikere og presteskapet. Gjennom tidene er det flere som har påstått de er den savnede Anastasia og Aleksej, eller etterkommere av dem.

I den forbindelse er det involvert «psykolog-historiske kriminaltekniske eksperter» uten at komiteen har utdypet nærmere hva det betyr.

Prinsesse Tatjana på en strand ved Kellosalmi i Finland. Foto: Beinecke Library

– Når medisinske og psykolog-historiske kriminaltekniske undersøkelser i kriminalsaken er avsluttet, vil det bli tatt en prosedural avgjørelse. Fremtredende forskere har blitt involvert i den faglige vurderingen, de har studert og systematisert rundt 2000 historiske kilder, inkludert de som ble oppdaget i 2017 og 2018 for å granske påstandene som har kommet, skriver Sledkom.

– Det er mulig noen monarkister mener de kan ha noe å vinne på at myten om at noen overlevde opprettholdes, sier Nielsen.

– I russisk historie har det skjedd så mange ganger at tronarvinger man trodde var døde, dukket opp igjen og krevde tronen, at man kan nesten kalle det en tradisjon.

I 2000 ble familien kanonisert av Den russisk-ortodokse kirken, men ble ikke gjort til martyrer.

Anklager jødene 

Anastasia, 16 år gammel. Hun sies å ha vært talentfull men litt uregjerlig og med mange treffende kommentarer. Foto: Anonymous / AP

Den siste teorien som skal undersøkes er like gammel som henrettelsen selv. Den går ut på at jødene stod bak, som en del av en rituell henrettelse, og ikke bolsjeviker. 

– De som støtter den teorien mener lokale jøder brant levningene og drakk asken deres sammen med teen sin, uttalte etterforsker Vladimir Solovjov til avisen Znak i fjor.

Teorien kan ha sitt utgangspunkt i at sjefsbøddelen, Jakov Jurovskij, skal ha lest Talmud i sin ungdom før han ble en lutheraner. Senere jobbet Jurovskij for det sovjetiske sikkerhetspolitiet, Tsjeka. Det hindret likevel ikke at Jurovskijs egen datter ble sendt til arbeidsleir, mens mange av hans tidligere kompanjonger skal selv ha blitt drept under Stalins utrenskninger.

En annen teori som etterforskere prøver å avkrefte, er at tsarens hode ble kuttet av etter henrettelsen for å bli vist fram til Lenin. Dermed måtte et hodefragment løsnes og undersøkes i den nye granskningen, skriver Moscow Times.

Populært