Storstilt feiring av at det er 100 år siden Mandela ble født

Mandela døde i 2013, men er et nasjonalt ikon og et forbilde med sin utrettelige kamp mot apartheidregimet og for sin forsoningspolitikk etter løslatelsen fra Robben Island.

Selve fødselsdagen 18. juli blir hvert år markert over hele verden, men i år er feiringen i en helt annen divisjon. I Sør-Afrika vil tidligere president Barack Obama slå an tonen tirsdag, med det hans rådgivere sier er den viktigste offentlige talen han har holdt siden han forlot Det hvite hus i 2017.

– Dette gir Obama en mulighet til å framheve budskapet om toleranse, inkludering og demokrati i en tid da arven etter Mandela blir utfordret over hele verden, sier Obamas medarbeider Benjamin Rhodes til The New York Times.

Obama vil også delta på en markering på selve fødselsdagen, der han skal møte 200 utvalgte, unge ledere fra hele Afrika. Den tidligere presidenten møtte bare Mandela kort, en gang i 2005, men hyllet ham under bisettelsen i 2013 som den største frigjører i det 20. århundret.

Tid for ettertanke

Den sørafrikanske presidenten, Cyril Ramaphosa, har sagt han vil markere «Mandela 100" ved å donere halvparten av lønnen til veldedige formål. Den tidligere presidenten F. W. de Klerk, som delte Nobels fredspris med Mandela i 1993, sier til AFP at 100-årsfeiringen er en god anledning til å tenke nytt om Sør-Afrikas problemer av i dag.

– Jeg er overbevist om at president Mandela ville ha vært svært bekymret over tingenes tilstand, slik jeg også er. Hans visjon om et forsonet og forent Sør-Afrika er totalt fraværende under dagens ANC-styre, sier de Klerk.

Og mange deler denne uroen og mener at Mandelas håp for landet er blitt skjøvet helt i skyggen av hans etterfølgere. En rapport fra Verdensbanken tidligere i år sier at Sør-Afrika er det landet i verden der forskjellene er størst.

De hvite styrer økonomien

Det er også dem som kritiserer Mandela for å ha latt landets hvite befolkning beholde grepet om økonomien. Den politiske friheten ble ikke fulgt av en økonomisk frihet, sier mange unge i Soweto.

– Vi får verken tilgang til utdannelse eller velstand. Jeg har blandede følelser. Mandela gjorde nok sitt beste, men dem som kom etter ham, kunne ha gjort mer, sier 19 år gamle Mtate Phakela til AFP.

I rapporten fra Verdensbanken heter det at ulikheten i det sørafrikanske samfunnet har økt etter at apartheidregimet ble felt i 1994. Spørsmål om rase betyr fortsatt mye på arbeidsmarkedet, både for den jobben svarte får, og den lønnen de får for arbeidet.

Rase berører alt

Rasetilhørighet er et tema som berører nær sagt alle deler av samfunnslivet, ikke minst renner sosiale medier over av nedsettende bemerkninger om rase. Resultatet er et opphetet offentlig debatt og mye skittkasting.

Verdensbanken påpeker at flertallet av de svarte fortsatt bor i fattige bydeler som Soweto, mens hvite jevnt over bor i villastrøk i forstedene.

Arbeidsløsheten kastet lange skygger både under og etter apartheid. Da ANC kom til makten i 1994, var ledigheten på 20 prosent. I dag er den på hele 26,7 prosent. Mange mener at tallene dekker over virkeligheten og at en reelle ledigheten er mye høyere. Blant ungdom er den over 50 prosent.