Spanias regjering tar oppgjør med borgerkrigen og Franco-tiden

Spanias statsminister Pedro Sanchez, som onsdag deltok under NATO-toppmøtet i Brussel, er fersk i regjeringskontorene i Madrid. Nå varsler hans regjering gjennomgang av landets dystre fortid. Foto: AP / NTB scanpix
Spanias statsminister Pedro Sanchez, som onsdag deltok under NATO-toppmøtet i Brussel, er fersk i regjeringskontorene i Madrid. Nå varsler hans regjering gjennomgang av landets dystre fortid. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spanias nye sosialistregjering har planer om å etablere en sannhetskommisjon som skal granske borgerkrigen og Franco-diktaturet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spania har til nå i stor grad feid den dystre fortiden under teppet, av frykt for konflikt. I en uttalelse fra justisdepartementet onsdag heter det at den nye regjeringen har sju prioriterte saker, derav «historisk hukommelse».

En rekke tiltak varsles, dersom planen blir satt ut i livet. Blant annet skal det letes etter mennesker som forsvant under borgerkrigen mellom 1936 og 1939, og under Francisco Francos påfølgende diktatur som ble avsluttet med hans død i 1975.

Les også: Første rettssak i skandalen om Spanias 300.000 stjålne barn

En offisiell opptelling av ofrene for borgerkrigen og diktaturet skal finne sted, og det skal holdes årlige opptellinger av antall lik som graves opp fra massegraver.

Ifølge Amnesty International er det kun Kambodsja som har flere massegraver i verden.

Departementet varsler også at alle symboler som hyller den mørke perioden, blant annet gatenavn oppkalt etter Francos generaler, skal fjernes. Monumenter som hyller Franco-regimet står fortsatt rundt omkring i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Brødre får verdig begravelse 80 år etter sin død

Det mest framtredende monumentet er «De falnes dal» like utenfor Madrid, med et stort mausoleum tilegnet diktatoren. Det ble bygget på 1940- og 1950-tallet, i stor grad ved hjelp av fanger som Francos styrker tok under borgerkrigen.

Franco er selv gravlagt i mausoleet, der det også ligger 30.000 døde fra begge sider i borgerkrigen. Franco skal selv graves opp, varsler regjeringen.

Les også: Spaniakrigere hedret 75 år etter