Dyp konflikt før avstemning om nye internettregler i EU

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sammen med EU-parlamentets president Antonio Tajani i EU-parlamentet i Strasbourg. Foto: Jean-François Badias / AP / NTB scanpix
EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sammen med EU-parlamentets president Antonio Tajani i EU-parlamentet i Strasbourg. Foto: Jean-François Badias / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-parlamentarikere beskylder amerikanske teknologigiganter for å ha satt i gang en løgnkampanje for å få stoppet et forslag til nye regler om opphavsrett.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De snakker om frihet. Men det eneste de tenker på, er penger, sier Jean-Marie Cavada, en liberal EU-parlamentariker fra Frankrike.

Ifølge ham er de folkevalgte blitt utsatt for «en storm av propaganda» de siste ukene, med tusener på tusener av eposter og et stort antall telefonoppringninger. I tillegg er egne kampanjesider satt opp på nettet.

På overflaten kan det se ut som folkelig aktivisme. Men sterke pengekrefter står bak, mener Cavada.

– En strøm av løgn renner ned over skuldrene våre, sier han.

Avstemning torsdag

Bakteppet er en avstemning i EU-parlamentet som finner sted ved lunsjtid torsdag. Der skal de folkevalgte ta stilling til et kontroversielt forslag som gjelder regler om opphavsrett på nettet.

Avstemningen ligger an til å bli en thriller. EU-parlamentet er nemlig dypt splittet i saken, også innad i partigruppene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tyske kristendemokraten Axel Voss har vært saksordfører for forslaget. Han forteller at han personlig har mottatt mer enn 60.000 eposter bare de siste to ukene, alle med det samme autogenererte innholdet.

Kampanjen preges av feiloppfatninger og villedende argumenter, mener han. Men den har virket.

– Den kan ha påvirket mange av mine kolleger. Det gjør meg trist, sier Voss.

To artikler

Det nye direktivet er ment å sikre bedre mot misbruk av materiale som er beskyttet av opphavsretten.

Men spesielt to punkter har møtt motstand: artikkel 11 og artikkel 13. Artikkel 11 skal sikre beskyttelse av opphavsretten til nyheter som publiseres på nettet, mens artikkel 13 gir plattformer som Facebook og YouTube større ansvar for innhold som lastes opp av brukerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

EDiMA, en bransjeorganisasjon som representerer selskaper som Amazon, Apple, Facebook, Google og Twitter, hevder de nye reglene vil «ødelegge internett» og få katastrofale konsekvenser for Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det åpne nettets framtid står på spill, sier EDiMAs generaldirektør Siada El Ramly.

Filtrering

Det som bekymrer mest, er et krav om at de store internettselskapene må begynne å analysere det innholdet brukerne laster opp, slik at innhold som er beskyttet av opphavsretten, filtreres vekk.

Slike opplastingsfiltre vil føre til sensur og overvåking av brukerne, advarer EDiMA.

Bekymringen deles av mange aktører i feltet. Organisasjoner som representerer artister og skuespillere, derimot, har i stor grad ønsket de nye reglene velkommen.

Urettferdig konkurranse

Den franske sosialdemokraten Virginie Rozière viser til situasjonen i hjemlandet for å forklare.

I Frankrike står YouTube for mer enn 80 prosent av musikkstreamingen, men bare for 3 prosent av de artistenes inntekter, forteller Rozière, som mener dette er dypt urettferdig overfor konkurrenter som Spotify, som følger spillereglene og har fått på plass lisensavtaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må få slutt på denne situasjonen, sier Rozière.

Hun kaller lobbykampanjen sjokkerende og sier det også skal ha blitt sendt dødstrusler til enkelte parlamentarikere.

Siste sjanse

Torsdagens avstemning kan bli siste sjanse til å få stoppet de nye reglene.

Blir forslaget godkjent, vil det nemlig gå videre til sluttforhandlinger med EUs medlemsland. De har allerede har gitt tommel opp til hovedtrekkene i regelverket.

Nei-flertall vil derimot bety nye runder med forhandlinger i EU-parlamentet i høst.

Det nye direktivet skal i utgangspunktet også gjelde i Norge. Norske myndigheter har ikke hatt noen innsigelser av betydning til forslaget.