BREVENE: En rekke mødre som er internert og fratatt sine barn, beskriver hjerteskjærende om sin angst og sorg, og om forholdene de bor i ved USAs sydlige grense. Foto: Grassroot Leadership
Les deres sterke brev:Mødre ble fratatt sine barn og internert: – De behandlet oss som dyr
Mødre som ble fratatt sine barn da de ulovlig tok seg inn i USA for å søke asyl, sier de ble stuet sammen i låste bur i «kenneler», måtte sove på gulvet, og hverken fikk vaske seg eller pusse tenner på over en uke.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Men det verste var å leve uvisshet om hva som hadde skjedd med barna som ble tatt fra dem, forteller mødrene i håndskrevne brev.
– De behandlet oss så grusomt, som om vi var dyr, forteller en tobarnsmor fra Guetamala.
Hun ble fratatt to barn som ble sendt til den andre siden av USA, 220 mil unna.
Leirene er en del av president Donald Trumps nulltoleransepolitikk mot innvandring, som førte til at over 2300 av innvandrerbarn ble skilt fra sine foreldre, som ulovlig er ankommet USA. 20. juni undertegnet Trump, etter massiv kritikk både nasjonalt og internasjonalt, en ordre som stanser praksisen.
SPERRET INNE: Over 2300 barn ble skilt fra sine foreldre og sperret inne i «bur», der de sov på madrasser på harde betonggulv. Her fra Central Processing Center i McAllen i Texas. Foto: Handout / AFP
Da hadde bilder og opptak av redde, gråtende, innelåste barn sjokkert en hel verden. Ennå er ikke flertallet gjenforent med sine familier.
Fredag mottok Grassroots Leadership 18 rystende brev fra mødre som ble fratatt sine barn da de søkte asyl ved USAs sydlige grense.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSe innslaget: Her bryter den garvede TV-repoteren sammen på direkten
– Tortur
Den sivile menneskerettighetsorganisasjonen kjemper mot massefengslinger, deportasjon og dem som tjener gode penger på å drifte interneringsleirene - som det er avslørt at en rekke private firmaer gjør.
Advokater sier til Grassroots Leadership at de frykter kvinnene blir tvunget til å signere sine egne deportasjonsordre mot at de igjen får se sine barn.
– Det er ett ord for det: Tortur, sier Claudia Muñoz, leder for immigrasjonsprogrammet i Grassroots Leadership.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBrevene har noen av mødrene formulert til sine barn, som de ikke kjente, eller kjenner, skjebnen til.
En mor fra Guatemala med en datter (9) og sønn (17) beskriver interneringsleiren som «la perrera» - det spanske ordet for kennel, fordi de er låst inne i bur låst med lenker.
Artikkelen fortsetter under annonsenLenket på hender og føtter
I åtte dager etter at hun ble pågrepet i nærheten av grensen til Mexico, fikk hun hverken vaske seg eller pusse tenner, og sammen med andre mødre sov hun på gulvet under aluminiumslaken, skriver hun i brevet:
«KENNEL»: Tobarnsmoren fra Guetemala omtaler interneringsleiren som «en kennel». De fikk hverken bade eller pusse tenner på åtte dager, og at de sov på gulvet under tepper av aluminiumspapir. Senere ble hun fraktet videre, lenket på hender og føtter.
Datteren på ni var sammen med henne én natt, før hun og broren ble tvangssendt til Michigan helt nord i USA - 220 mil unna.
Les også: Dommer: USA må gjenforene barn med familiene sine innen 30 dager
– Det mest brutale de kunne gjøre med oss
– De behandlet oss så grusomt, som om vi var dyr, skriver hun - men uttrykker at det aller verste var ikke å kjenne skjebnen til sin datter og sønn i tre uker etter at de ble tatt fra henne.
«Fra da visste jeg ikke noe mer om barna mine, jeg spurte dem (vaktene), og de sa de ikke visste noe. Jeg spurte dem om jeg kunne få snakke med mannen min, men de lot meg ikke. Alle mødrene gråt av angst, vi var livredde og opprørte fordi vi ikke visste noe om barna våre. Dette er det mest brutale de kunne gjøre med oss, frata oss barna. De fortalte oss at barna våre blir tatt vare på av andre mennesker».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Ifølge kvinnens advokat, ble hun først internert nær Hidalgo i Texas før hun ble sendt videre til Laredo og dernest fengselet T. Don Hutto i Taylor.
Under transporten ble hender og føtter lenket sammen. Kvinnen ble løslatt 26. juni, ifølge advokaten.
Lydopptaket som ryster USA: «Jeg vil ikke at de skal deportere min far»
– Det vakreste Gud har gitt meg
Noen av brevene gir innblikk i hvilke forhold mødrene lever under, mens andre er hjerteskjærende brev til deres barn.
Mirian skriver:
«Min sønn, jeg skriver disse ordene med enorm smerte i mitt hjerte, fordi du er skilt fra meg. Jeg vil du skal vite at jeg savner deg så mye, og at jeg hver dag ber til Gud for at vi skal gjenforenes, og at du aldri skal bli skilt fra meg igjen, fordi du er det vakreste Gud har gitt meg, min sønn. Jeg vil at du skal vite at jeg elsker deg av hele mitt hjerte, og det jeg ber Gud aller mest om, er at vi skal å være sammen igjen».
Artikkelen fortsetter under annonsen
«JEG ER CLAUDIA»: Innleder moren sitt brev, der hun skriver: – Folk kommer hit for å søke asyl, ikke for å bli fengslet som en kriminell eller å få fratatt barnet sitt.
Claudia forteller i et brev datert 28. juni at hennes historie startet 21. mai da hun og sønnen krysset elven som utgjør USAs grense.
To dager senere ble hun skilt fra sønnen med «løgner» da hun ble fraktet til retten for fremstilling uten å skjønne det.
«Jeg gråt så mye, og trodde jeg skulle bli gal, som om en del av meg var borte, og at jeg ikke var hel. Folk kommer hit for å søke asyl, ikke for å bli fengslet som en kriminell, eller å få fratatt barnet sitt. I løpet av denne tiden har vi bare snakket sammen tre ganger. Forrige gang fortalte han meg at han var lei seg, og spurte når vi ville være sammen igjen. Det river i stykker min sjel. Jeg vil ha rettferdighet, og bli gjenforent med våre barn så snart som mulig. Vi er mennesker, og vi tilbringer mange netter i lidelse».
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Massedemonstrasjon mot Trumps innvandringspolitikk
Artikkelen fortsetter under annonsen«Ikke vær lei deg»
En kvinne fra Guatemala trøster så godt hun kan sin fem år gamle sønn i et brev til ham. Mannen hennes var allerede i USA, og tar vare på gutten, men kvinnen er svært psykisk svekket, opplyser kvinnens advokat Chris Lippincott, ifølge CNN.
Hun forsikrer i brevet sønnen om at de tre snart vil være sammen igjen.
«Jeg vet at du savner meg, og jeg savner deg også, og når vi er sammen igjen, skal vi går ut å ha det gøy. Jeg vil ikke at du skal være lei deg. Jeg elsker deg, min sønn. Ses snart. Sender deg kyss og klemmer».
Les også: Asylsøkere hovedsak ved USAs mellomvalg
