Gen-redigerte svin immune mot dyr sykdom

Et britisk eksperiment i genredigering kan gi nytt håp for svin jorda rundt. Illustrasjonsfoto fra en gård i USA. Scanpix/AFP.
Et britisk eksperiment i genredigering kan gi nytt håp for svin jorda rundt. Illustrasjonsfoto fra en gård i USA. Scanpix/AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere har endret på genene til forsøksdyr, og gjort dem immune mot PRRS-viruset som koster svinebønder enorme summer verden rundt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Teknologien kan bli kommersielt tilgjengelig i løpet av fem år, tror de britiske forskerne som har ledet studien.

Viruset PRRS, er en av verdens mest kostbare dyresykdommer. En forsøksstudie ledet av Roslin-instituttet ved Universitetet i Edinburgh viser at griser med genterapien ble fullstendig immune mot «reproduktivt og respiratorisk syndrom blant svin» (PRRS).

Koster bønder 16 milliarder årlig

Sykdommen er utbredt jorden rundt og koster svinebønder i Europa 16 milliarder kroner årlig på grunn av døde dyr og nedsatt produktivitet.

Smittede svin regnes for å være trygge for mennesker å spise, men viruset gir dyra pusteproblemer, forårsaker død blant grisunger, og kan føre til spontanabort hos søyer. Det har hittil ikke blitt funnet en effektiv kur eller vaksine. Selv om det er innført omfattende forholdsregler antas omkring 30 prosent av engelske svin til enhver tid å være smittet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter å ha slettet en liten DNA-sekvens som gjør grisene sårbare for sykdommen viste dyra ingen symptomer eller spor på smitte når de siden ble utsatt for viruset under kontrollerte forhold. De ble også plassert i grisehus med smittede dyr i en lengre periode.

– Det er hva vi kaller fullstendig immunitet, sier Christine Tait-Burkard ved Roslin-instituttet til The Guardian. Hun ledet studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Virology.

Forsøket kan gi enorme fremskritt for både dyrevelferd og svinebøndenes økonomi, mener forskeren. Hun legger likevel til at det «trolig er flere år før vi spiser bacon lagd av PRRS-immune svin».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Modifisering vs. redigering

Genmodifiserte dyr er forbudt som menneskeføde i Storbritannia og store deler av Europa, men det er uklart om «genredigerte» vil omfattes av det samme regelverket. Teknologien og de påfølgende genetiske endringene er annerledes. Det gjenstår også å se om publikum vil se ønske å spise genredigert kjøtt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Genredigering skiller seg fra eldre metoder for genetisk modifisering, som ofte innebærer å overføre genmateriale fra en art til en annen. Genredigering benytter presise molekylære verktøy for å fjerne små «DNA-strimler» eller endre enkeltbokstaver i genkoden. Dette fremskynder en prosess som ellers ville skjedd naturlig over flere generasjoner.

PRRS-resistente svin ble lagd ved å fjerne omkring 450 bokstaver fra DNA-koden. Prosedyren gjorde at reseptoren CD163, som sitter på utsiden av grisenes celler, kunne lages uten det bestemte segmentet viruset vanligvis binder seg til. Dermed «spretter» viruset av cellen, snarere enn å trenge inn i den og dele seg.

– 99,99 prosent gris

– Grisen er fremdeles 100 prosent gris, eller 99, 9999999 prosent. Den blir ikke noe nytt folk bør være bekymret for, sier Tait-Burkard.

I forsøket viste dyra ingen tegn på at DNA-redigeringen hadde andre effekter på helse, fruktbarhet eller velferd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studien ble finansiert av Genus Pic (Griseforbedringsselskapet), hvis ni stamflokker er opphav til 30 prosent av alle svin i kommersielt svinehold. Selskapet gjennomfører nå ytterligere tester i forkant av planer om å innføre redigeringsmetoden på markedet, i USA i første rekke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vet bønder er entusiastiske til dette, fordi de har sett sykdommens virkninger på deres gårder, sier forskningsdirektør Jonathan Lightner i Genus sier til The Guardian.

– Vi utvikler konseptet videre i USA fordi regelverket er tydeligere der, og vi antar at aksepten for slike metoder blant kunder er lavere i EU enn i Nord-Amerika.

Les også: Norge produserte 351.300 tonn kjøtt i fjor

Ingen kjent behandling

PRRS er endemisk verden rundt. Det finnes ingen behandling, og ingen vaksiner virker mot viruset. En studie fra 2011, gjennomført av Den kongelige veterinærhøyskolen i England, viste at 30 prosent av grisepopulasjonen hadde viruset, og at tallet på smittede dyr var høyere i områder med større tetthet av svin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av virusets virkninger er å begrense immunsystemet hos dyra. Dermed risikerer de også sekundær smitte. Antibiotika tas i bruk som «universalbehandling» når en gård blir rammet.

Georgina Crayford, seniorrådgiver ved det nasjonale griseforbundet i England, sier immunitet mot sykdommen kan bidra til å begrense overdreven bruk av antibiotika på gårder.

– Vi har halvert bruken av antibiotika i svineindustrien de siste to årene. Det er virkelig fantastisk, men PRRS vil i fremtiden begrense videre fremskritt, sier hun til The Guardian.

Stemmer: Bacon med bismak

Gransker også andre sykdommer

PRRS er bare en av flere dyresykdommer man nå forsøker å få bukt med ved hjelp av genredigering. I et annet prosjekter forsøker forskere ved Roslin å konstruere resistens mot afrikansk svinefeber, en svært smittsom sykdom som herjer i Baltikum og spres videre til Europa. Andre prosjekter fokuserer på fugleinfluensa, e coli, campylobacter og ulike fiskesykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har fremdeles en vei å gå hva gjelder effektivitet og sikkerhetstesting, men resultatene av denne studien gir håp og bevis for en metode som kan benyttes i fremtiden, sier Darren Griffin, professor i genetikk ved Universitetet i Kent, til The Guardian.

– Det råder fremdeles bekymring blant publikum om genredigerte fødevarer, men dette må møtes med håndfaste bevis fra vitenskapelig etterprøvbare studier. Sjokk-overskrifter som «Frankenstein-mat» bør ikke få virke inn på den offentlige debatt, mener professoren.

Oversatt av Ole Peder Giæver / ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited

Les også: Dansk grensegjerde skal stanse syke villsvin