Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sammen med EU-kommissær Jyrki Katainen under et besøk i Brussel tidligere i år. EUs forsvarsfond sto høyt på agendaen. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Norge får innpass i EUs pengefond for våpenindustrien
Mens britene risikerer å få døra i ansiktet, har Kommisjonen bestemt seg for å invitere Norge inn i EUs nye forsvarsfond.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Norske politikere, diplomater og lobbyister har presset på i månedsvis for å få tilgang til den nye honningkrukka for forsvarssektoren.
Nå har EU-kommisjonen lagt fram et detaljert forslag til hvilke rammer som skal gjelde for forsvarsfondet i neste budsjettperiode, som løper fra 2021 til 2027.
Der kommer det fram at fondet skal åpnes opp for de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.
– Vi er svært tilfreds med dette, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
Milliardstørrelse
Fondet skal gi pengestøtte til forskning og utvikling av nye våpensystemer og annet militærutstyr.
EU-kommisjonen vil sette av 11,5 milliarder euro til satsingen i løpet av de sju årene som dekkes av neste langtidsbudsjett, målt i 2018-priser. Med dagens valutakurs tilsvarer det 109 milliarder kroner.
Pengene skal gå til prosjekter der minst tre selskaper fra tre ulike medlemsland deltar.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Fondet handler om samarbeid, forklarer EUs industrikommissær Elzbieta Bienkowska.
EUs mål er at pengene skal nå ut til små og mellomstore bedrifter, understreker hun. De store industrigigantene skal ikke få lov til å stikke av med alt.
Les også: Dagfinn Høybråten skal lede sannhetskommisjonen
Strenge kriterier
Målet er å gi et løft til europeiske våpenprodusenter. Selskaper fra land utenfor Europa får kun delta hvis de oppfyller strenge kriterier.
På den måten vil EU sikre at pengene ikke forsvinner ut til den mektige forsvarsindustrien i USA eller til selskaper i land som Kina og Russland som kan ha uærlige hensikter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette er europeiske penger som skal gå til europeiske prosjekter, sier EUs utenrikssjef Federica Mogherini.
Men døra stenges ikke helt.
Grunnen er blant annet at våpenindustrien preges av sammensatte eierforhold, noe som i praksis gjør det vanskelig å stenge tredjeland helt ute.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Frp-ere nominerer Trump til fredsprisen
Britisk bekymring
Fondet har allerede vakt en viss irritasjon hos allierte utenfor Europa, og USA har advart EU mot å gjøre den nye satsingen til et «verktøy for proteksjonisme».
Et annet spørsmål er britisk forsvarsindustri, som i utgangspunktet vil bli stående utenfor fondet etter brexit.
Saken har skapt bekymring på britisk side og kan nå komme inn som nok en kompliserende faktor i de allerede vanskelige forhandlingene om skilsmissen.
Lobbyseier
Kommisjonens forslag er derimot en betydelig seier for Norge, som de siste månedene har drevet en intens lobbykampanje for å få EU til å åpne opp fondet for EØS-landene.
Forslaget venter fortsatt på behandling i EUs organer, understreker Bakke-Jensen.
- Vi kjenner ikke utfallet av denne prosessen, men utgangspunktet er lovende for Norges del, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenKilder på EU-siden opplyser anonymt til NTB at spørsmålet likevel regnes som nokså avklart nå, ettersom det allerede har vært inngående diskusjoner med medlemslandene og EU-parlamentet om hvilke regler som bør gjelde.
Høy kontingent
Bakke-Jensen mener innpass i fondet er viktig for å sikre norsk forsvarsindustris posisjon, både i det europeiske markedet og globalt.
Men deltakelse er ikke gratis.
Norske myndigheter har så langt ikke gått ut med noen prislapp. Men med den budsjettrammen EU-kommisjonen nå går inn for, kan den norske kontingenten ifølge NTBs egne beregninger bli på rundt 2,9 milliarder kroner.