Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det amerikanske forsvarsdepartementets talsperson Eric Pahon er glad for den norske regjeringens godkjenning. Hvis dialogen med amerikanerne fører til enighet, vil ordningen omfatte inntil 700 soldater, fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms. Rotasjonsordningen ble innført i 2017 og er allerede besluttet videreført ut 2018 med om lag 330 soldater på Værnes.
– Vi er takknemlig at våre norske verter tillater oss å bruke Værnes som rotasjonsanlegg, sier Pahon til CNN og legger til at treningen styrker USAs militære bånd til det norske og øker evnen til å respondere på kriser.
En utvidelse er i tråd med ambisjonen i langtidsplanen, som Stortinget har sluttet seg til, om å legge til rette for mer samtrening mellom norske og allierte styrker, ifølge Forsvarsdepartementet.
– Forsvaret av Norge er avhengig av støtte fra våre allierte i NATO, slik det også er for de fleste andre NATO-land. For at denne støtten skal fungere i krise og krig, er vi helt avhengig av å trene og øve sammen i fredstid, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) tirsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi må legge forholdene til rette for god og effektiv trening. Dette er grunnen til at vi ønsker å forlenge og utvide dagens ordning med US Marine Corps, understreket han.
Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) informerte tirsdag Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité om regjeringens beslutning og fikk ifølge Søreide bred tilslutning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAps forsvars- og utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt mener regjeringens beslutning er en oppfølging av det partiet lenge har ønsket, nemlig økt NATO-nærvær i Europa.
– Men det er noen betingelser. Finnmark landforsvar skal være norsk, og vi kan ikke ta ned antallet soldater som står i Indre Troms, og samtidig invitere så mange amerikanere, sa hun til NTB.
Huitfeldt viser til at Stortinget ikke har tatt stilling til spørsmålet om å ta ned 2. bataljon på Skjold, noe som var en sentral del av forhandlingene om fremtidens norske landmakt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette henger jo sammen, for det handler om balansen i denne landsdelen. Vi må ha stående styrker på Skjold, sier Huitfeldt, som legger til at man ikke kan se på økt amerikansk nærvær som kompensasjon for fravær av norske styrker.
SV-leder Audun Lysbakken mener Norge er best tjent med å ha en sterk norsk militær tilstedeværelse i nord, ikke å flytte amerikanske soldater nordover.
– Det som bør være målet for norsk sikkerhetspolitikk, er lavest mulig spenning i nord. Det bidrar vi til gjennom tydelig norsk tilstedeværelse. Men å få flere soldater på norsk jord og flytte de lenger nordover, kan bidra til det motsatte. Jeg mener det er uklok og misforstått sikkerhetspolitikk.
Lysbakken mener det økte amerikanske nærværet «i beste fall er en uthuling av norsk basepolitikk».
– Regjeringen dreier norsk forsvarspolitikk i retning større avhengighet av USA, samtidig som den ikke makter å prioritere vårt eget nasjonale forsvar, sa SV-lederen.
Søreide er klar på at øving og trening med allierte i Norge er i norsk interesse.
– Og dette er noe som er godt innenfor etablerte retningslinjer og ikke minst basepolitikken, sa hun.
