Godt begynt er halvt fullendt

Kim jong-Un og Donald Trump på vei ut fra møtet.
Kim jong-Un og Donald Trump på vei ut fra møtet. Foto: Saul Loeb / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Intet kan kalles suksess før mer er oppnådd enn de første håndtrykkene og de innledende, gjensidig rosende ordene og gemyttlige kommentarene, skriver Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hva trenger du for ikke å ha behov for kjernefysiske våpen», er trolig det viktigste spørsmålet som USAs president Donald Trump stilte til Nord-Koreas leder Kim Jong-un da disse to lederne møttes i Singapore. Dette var spørsmålet Trumps rådgivere hadde innprentet i presidenten før møtet, og alt tyder på at dette er spørsmålet Trump og hele Amerika venter svar på.
Et motspørsmål fra Nord-Korea vil være om USA og Sør-Korea er villige til å oppgi sitt militære samarbeid med Nord-Korea, inkludert kjernefysiske raketter som kan rettes mot nordkoreanske mål. Og hva vil Nord-Koreas tradisjonelle hovedsamarbeidspartner Kina si til en nedrustning av Nord-Korea, når kineserne etter Sovjetunionens sammenbrudd har sett på Nord-Koreas kjernefysiske våpenstyrke som et nødvendig forsvar mot det de ser som sørkoreansk og amerikansk aggresjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men så langt er alt vel, og godt begynt kan være halvt fullendt.

Foreløpig har Kim lykkes med sitt forsett om å bli møtt som president Trumps «likemann» når det gjelder verdenspressens uavbrutte oppmerksomhet.

Det ble også lagt merke til at Kim ikke la skjul på at de i de videre samtalene vil møte store utfordringer. Det synes både realistisk og fornuftig.
«Dette hadde vi aldri trodd vi skulle oppleve», er gjennomgangsmelodien blant amerikanske kommentatorer etter det første, innledende møtet mellom høytstående representanter for USA og Nord-Korea, med de to landenes presidenter i spissen.

Det første møtet virket varmt, med en nøye planlagt regi og et kroppsspråk som virket naturlig.

Begge virket uvanlig vennlige og samarbeidsvillige, og de to lederne tok hverandre i hendene flere ganger underveis. Den nordkoreanske lederens brutale lederskap overfor sitt eget folk i sitt eget land var for øyeblikket glemt. Og etter denne innledningen av møtet synes dette historiske, diplomatiske eksperimentet å lykkes over all forventning.
Etter møtet bare mellom de to lederne med sine tolker, møttes de med sine medarbeidere til en arbeidslunsj.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i hovedsak tre personer som med dette har lykkes i sitt forsøk: Det er Sør-Koreas president Moon Jae-in som brukte vinter-OL i Sør-Korea i februar i år til å bli et «fredens OL» med høytstående amerikanske og nordkoreanske representanter til stede, inkludert USAs visepresident Mike Pence og søsteren til president Kim Jong-un. Så kom Moon med sitt overraskende utspill hvor han hadde Nord-Koreas tillatelse til å invitere Trump til et møte. Moon er lederen for Sør-Korea som etter Korea-krigen har vært alliert med og har hatt et tett, militært samarbeid med USA.
Hovedperson nummer to bak dette historiske initiativet er Kim Jong-un, som har latt både Sør-Korea og USA forstå at han er innstilt på et samarbeid. Og han har vist tegn på å akseptere at USA vil kreve nedbygging og etter hvert avvikling av Nord-Koreas kjernefysiske våpenarsenal. Blant annet har han sprengt i stykker deler av det som synes å være Nord-Koreas anlegg for kjernefysiske våpen.
Og den tredje hovedpersonen er USAs president Donald Trump, som takket ja til den uventede invitasjonen fra Nord-Korea via Sør-Koreas president Moon. Nå har Trump og Kim gjennomført det første, historiske møtet mellom USAs og Nord-Koreas ledere. Og det er ikke umulig at Trumps personlige stil med kraftig ordbruk og tydelige trusler mot Nord-Korea og Kim har vært viktig for å få diktatoren til forhandlingsbordet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle må imidlertid være klare over at dette første møtet bare er starten.

Intet kan kalles suksess før mer er oppnådd enn de første håndtrykkene og de innledende, gjensidig rosende ordene og gemyttlige kommentarene.

Men ingen skal ta fra de tre hovedpersonene, at de har åpnet et nytt kapittel i verdenshistorien. Trump dro som kjent rett fra et økonomisk toppmøte i Canada hvor han var meget kritisk til det vestlige samarbeidet med land som Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Canada, og til møtet med Nord-Korea i Singapore. Der var han langt mer positiv i sitt møte med USAs fiende siden våpenhvilen etter Koreakrigen ble inngått i 1953, enn han var i møtet med sine tradisjonelle, vestlige venner.

Dette skjedde under møtet i Singapore 12. juni:

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.