NATOs nye plan: 30-30-30-30
Forsvarsministrene i NATO er enige om et nytt initiativ der samtlige allierte må identifisere styrker som kan settes inn på mindre enn 30 dager.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den nye planen kalles «fire ganger 30-initiativet», forteller NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
– Det handler om at vi skal identifisere 30 bataljoner, 30 luftskvadroner og 30 krigsskip som skal kunne settes inn på 30 dager eller mindre, sier Stoltenberg.
Alle må bidra, understreker han. Inkludert Norge.
– Hva Norge skal stille med, er det for tidlig å si noe om. Men Norge har forpliktet seg til å være en del av dette spleiselaget.
Ny kultur
Generalsekretæren tegner og forklarer når han møter norsk presse på sitt kontor i NATOs nye hovedkvarter i Brussel.
Bakteppet er en bekymring for at NATO i dag har altfor dårlig reaksjonsevne. For å rette opp i dette, ønsker Stoltenberg å få på plass «en helt ny tenkning og kultur» i alliansen.
Han trekker linjene tilbake til den kalde krigen.
– Under den kalde krigen hadde man veldig høy beredskap. Da hadde USA rundt 600.000 soldater i Europa, hvor hovedregelen var at 80 prosent av disse skulle være klar til innsats på 24 timer. Det var ekstremt høy beredskap, sier Stoltenberg til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen etter den kalde krigens slutt ble styrkene bygget ned og beredskapen redusert. Dels for å spare penger, men også dels fordi NATO begynte å konsentrere seg om oppdrag i andre deler av verden.
– Samlet sett har NATO mange hundre tusen mann. Men mange er i lav beredskap, slik at det vil ta måneder å gjøre dem kampklare.
Aktuelt: Norge med i stor Nato-øvelse nær Russland under fotball-VM
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKartlegging i vente
Nå vil NATO stramme opp alliansen, slik at samtlige allierte har styrker som kan settes inn på kort varsel i en krise.
– Styrkene skal være fullt bemannet, fullt utstyrt og fullt trent. Og etter hvert skal de også være samtrent med andre styrker, slik at de kan inngå i større formasjoner, sier Stoltenberg.
Forsvarsministrene skulle etter planen gi sin formelle godkjenning til planen torsdag ettermiddag.
Neste trinn blir en kartlegging av hva hvert enkelt land skal bidra med.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ideen er at alle land skal være med, og det er det vi nå forplikter oss til. Så skal vi ha det på plass. Vi skal ha disse styrkene identifisert innen 2020. Da vil det bli klart hva hvert enkelt land skal bidra med, og hvilke styrker som skal ha høyere beredskap i de ulike landene, sier Stoltenberg.
Aktuelt: Kongressen på vei til å strupe våpensalg til Tyrkia
Ikke nye styrker
Det nye initiativet inngår i det NATO selv har kalt den mest omfattende styrkingen av alliansens kollektive forsvar siden den kalde krigens slutt.
Styrkingen kommer som en direkte konsekvens av den økte trusselen fra russisk side etter annekteringen av Krim.
Fra før har NATO blant annet utplassert bataljoner i Polen og de tre baltiske landene. I tillegg er NATOs innsatsstyrke tredoblet til 40.000 mann.
Men 30-30-30-30-initiativet handler ikke om å etablere helt nye styrker, understreker Stoltenberg.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er en balansegang. Vi må vise styrke og reaksjonsevne, men ikke dramatisere og trappe opp spenningen. Derfor er det viktig for oss å presisere at dette ikke er nye styrker. Det er eksisterende styrker som skal kunne settes inn raskere om nødvendig, sier han.
