Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er tredje år på rad at et afrikansk land ligger øverst på den triste lista.
– Krisene på det afrikanske kontinentet skaper sjelden medieoverskrifter og utenrikspolitiske toppmøter før det er for seint, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.
– Vi må få en slutt på denne katastrofale neglisjeringen fra politikere, diplomater og nødhjelpsapparatet. Mødre som ikke lenger klarer å brødfø barna sine, og ungdom som frarøves retten til skolegang, er blant dem som betaler prisen for dette, understreker han.
Aktuelt: Ny lov forverrer flyktningsituasjonen i Syria
I fjor var situasjonen verst i Den sentralafrikanske republikk. Der har situasjonen blitt enda verre. Likevel har nye konflikter i Kongo og en forverret humanitær situasjon i Sør-Sudan ført til rokeringer på toppen av årets neglisjertliste.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De fleste vil bli overrasket over å få vite at antallet mennesker med behov for nødhjelp i Kongo nå er like høyt som i Syria. Samtidig er oppmerksomheten som rettes mot de to krisene nærmest usammenlignbar, sier Egeland.
Aktuelt: Syrere frykter tvangsretur til Assad
Nummer to på lista er Sør-Sudan, som Egeland selv besøkte denne uka.
– Det er forferdelig å se denne unge nasjonen i fritt fall mot en katastrofe. Sju av ti personer vet ikke hvordan de skal klare å brødfø seg. Vi kan ikke fortsette å lukke øynene for en hel nasjon som sulter fordi menn med våpen og makt ikke er villig til å inngå fred med hverandre, sier Egeland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAktuelt: Hjemvendte afghanere jages på flukt igjen
Lista over neglisjerte fluktkriser er basert på tre kriterier: mangel på finansiering av hjelpearbeidet, lite mediedekning, samt politisk og diplomatisk neglisjering. Kongo og Sør-Sudan følges av Den sentralafrikanske republikk, Burundi, Etiopia, Palestina, Myanmar, Jemen, Venezuela og Nigeria.
Artikkelen fortsetter under annonsenFakta om de ti verste fluktkrisene:
1. Kongo
Ved utgangen av 2017 var til sammen 4,5 millioner kongolesere på flukt inne i landet, mens rundt 700,000 hadde flyktet til nabolandene.
2. Sør-Sudan
Over fire år med borgerkrig har tvunget en av tre sørsudanere på flukt. Over 2,4 millioner har flyktet til nabolandene Uganda, Sudan og Etiopia.
3. Den sentralafrikanske republikk
Siden 2012 har en væpnet konflikt herjet landet. 1,2 millioner mennesker – en av fire innbyggere – er drevet på flukt, enten internt eller til nabolandene.
4. Burundi
Mer enn 400.000 har flyktet siden 2015 på grunn av politisk uro og humanitære kriser. Antall flyktninger økte med rundt 20 prosent i fjor.
5. Etiopia
Mer enn 1 million etiopiere er fordrevet fra hjemmene sine det siste året på grunn av konflikter og tørke.
6. Palestina
Over 5 millioner palestinere er registrert som flyktninger. Mer enn 1 million av dem bor på Gazastripen, der over ti år med blokade har gjort leveforholdene vanskelige. 84 prosent har behov for humanitær hjelp, men mindre enn halvparten av nødvendige midler til hjelpetiltak kom på plass i fjor.
7. Myanmar
Økt konflikt nord i delstaten Rakhine i Myanmar i august 2017 førte til at mer enn 700.000 rohingyaer flyktet til nabolandet Bangladesh.
8. Jemen
To millioner mennesker er fordrevet fra sine hjem, og millioner er avhengig av humanitær hjelp for å overleve etter tre år med krig.
9. Venezuela
1,6 millioner venezuelanere forlot landet i 2017. Et betydelig antall mennesker trenger internasjonal beskyttelse, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
10. Nigeria
Konflikten mellom Nigerias militære styrker og den væpnede gruppen Boko Haram og ulike utbrytergrupper fortsetter å drive folk på flukt fra hjemmene sine nord i landet. 1,7 millioner nigerianere var internt fordrevet, og 200.000 var på flukt i nabolandene ved utgangen av 2017.
(Kilde: Flyktninghjelpen)
Aktuelt: I fjor ble 80.000 drevet på flukt fra sine hjem - hver eneste dag
I flere av landene på lista har krisene pågått i mange år og ført mennesker på flukt gjentatte ganger. I disse kriseområdene er det vanskelig å sikre nok penger til nødhjelpsarbeidet. Mangel på oppmerksomhet fra både mediene og politikere er en av grunnene.
– Det ser ut til å være liten vilje både lokalt og internasjonalt til å finne en vei ut av disse krisene. Noen steder skyldes dette mangel på geopolitisk betydning, andre steder er det altfor mange aktører med motstridende interesser og altfor få som er villig til å beskytte interessen til sivilbefolkningen, sier Egeland.
Aktuelt: Gazas barn sliter med mareritt og traumer
Flere saker:
Stor økning i antall flyktninger som ankommer Hellas fra Tyrkia
Advarer mot å bruke nødhjelp som forhandlingskort i Syria
Studie: 239.000 indiske jenter dør årlig på grunn av kjønnsdiskriminering
