Filippinsk statsråd truer Kina:– Duterte er «villig til krig» om Sør-Kinahavet

– Beijing sier det finnes «klare grenser», vi sa det finnes klare grenser. Presidenten har allerede sagt det, sa Cayetano under en tale i det filippinske utenriksdepartementet mandag, melder CNN.

Cayetano sa også at byggeaktiviteter i havområdet og unilateral olje- og gassutvinning er blant spørsmålene som har blitt tatt opp med Kina, melder nyhetsbyrået AP.

Filippinenes utenriksminister Alan Peter Cayetano (t.h) under et møte med sin russiske kollega, Sergej Lavrov, 15. mai 2018. Scanpix/EPA.

– Ingen kan utvinne naturressurer der på egenhånd. Det har presidenten sagt tidligere. Om noen andre får naturessursene i Vestfilippinerhavet-Sør-Kinahavet vil han gå til krig, sa landets toppdiplomat.

Spenningene i de omstridte havområdene har økt de siste ukene. Blant annet er det rapportert at kinesiske bombefly har landet på de kunstige øyene Kina har bygget.

Et stormfullt hav

Flere asiatiske land med kyst til Sør-Kinahavet, deriblant Filippinene, har overlappende territorialkrav i havområdet. Kun Kina krever suverenitet over hele Sør-Kinahavet.

Satellittfoto av det CSIS Asia Maritime Transparency Initiative beskriver som flere nye våpensystemer, inkludert J-11 kampfly på den kinesiske basen på Woody Island i Sør-Kinahavet, 12. mai 2018. Scanpix/Reuters.

Det er foreløpig uklart om uttalelsen utenriksministeren gjenga skal tolkes som en mer uforsonlig linje fra filippinske myndigheter, skriver CNN. Kritikere og venstreorienterte grupper har tidligere anklaget Duterte for å være for ettergivende overfor Kina. Utenriksminister Cayetano forsvarte under talen regjeringen mot disse anklagene, og sa at Kina har blitt fortalt «hvor Filippinene trekker en strek i sanden.»

– Sjanseløse mot Kina

Atommakten Kina har 2 millioner soldater i aktiv tjeneste og verdens nest største forsvarsbudsjett. Filippinene har 172.500 soldater i aktiv tjeneste og ligger på 55. plass blant verdens nasjoner i forsvarsutgifter (bak f.eks. Norge), ifølge GlobalFirepower.com.

Tidligere i mai lot president Duterte selv til å ha en helt annen tone enn utenriksministeren denne uken. Han innrømmet at Filippinene ville være sjanseløse i en eventuell krig med Kina, og gjentok at han ikke ville fremprovosere en krig etter rapporter om at kinesiske bombefly hadde landet på en flystripe i Sør-Kinahavet.

Kinas eneste hangarskip, Liaoning, eskorteres av fregatter og ubåter under en øvelse i Sør-Kinahavet 12. april. Scanpix/AP.

– Med sine overlydsfly kan de nå Manila på sju til ti minutter, sa han i en tale på Cebu lørdag 19. mai, ifølge Bloomberg.

– Hvordan skulle vi væpne oss om det ble krig? Skal vi slå hverandre i ansiktet? Jeg kunne ikke engang kjøpt meg en rifle. Den ble gitt til meg. Hvordan skulle vi kjempe mot kineserne?, spurte presidenten retorisk.

Les også: Kina har landet bombefly i Sør-Kinahavet for første gang

Myndighetene i Manila har tidligere uttrykt ønske om prøveboring etter olje og naturgass-reserver i samarbeid med Kina, i farvannene Filippinene hevder rett til.

I en prosess Filippinene førte mot Kina om havområdene fra gikk Den faste voldgiftsdomstol i Haag mot Kinas krav på alle punkter i 2016. Kina erklærte at landet ikke ville rette seg etter avgjørelsen, og opprettholder sine krav, som overlapper bl.a. Filippinenes, Vietnams og Taiwans krav i farvannene, skriver SNL.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kinesisk bombefly av typen H-6K patruljerer øyer og skjær i Sør-Kinahavet. Nylig landet kinesiske bombefly for første gang på en øy i Sør-Kinahavet. Scanpix/AP.

Les også: Kina skal bruke én billion på forsvar

– Urettferdig å kun kritisere Kina

Satellittfoto viser Fiery Cross-revet i Spratly-øykjeden i Sør-Kinahavet. Markerte områder viser Kinesisk byggearbeid over bakken i løpet av fjoråret. Scanpix/AP.

Under talen mandag sa utenriksminister Cayetano imidlertid også at det var urettferdig å kun kritisere Kina for militariseringen i Sør-Kinahavet. «Om det er mer enn et land som ruster opp, og det ikke bare er i øyene, om digre marinestyrker seiler gjennom området, er ikke det militarisering?», sa han ifølge CNN.

Bemerkningene kom samtidig som amerikansk marine seilte 22 km utenfor Kinas menneskeskapte øyer ved Paraceløyene, som ledd i jevnlige «navigasjonsfrihets-øvelser» i de omstridte farvannene. Det skal være første gang mer enn ett amerikansk fartøy blir brukt i slike øvelser.

Les også: Kina har utplassert cruise-missiler på Spratlyøyene

«Elsker Xi Jinping»

Siden Duterte kom til makten i Filippinene i 2016 har myndighetene tonet ned retorikken mot Kina. I april i år erklærte den filippinske presidenten at han «elsker» Kinas president Xi Jinping, og han har uttrykt ønske om økte kinesiske investeringer. Les ABC Nyheters bakgrunnsartikkel om Duterte: Presidenten som gir politiet ‘rett til å drepe.’

Kinas president Xi Jingping (t.v.) viser vei for Filippinenes president Rodrigo Duterte under en undertegnelsesseremoni i Beijing 20. oktober 2016. Scanpix/AP.

I april ble det annonsert kinesiske milliardinvesteringer i filippinsk infrastruktur og økonomi. Kina har også inngått avtaler om økt økonomisk samarbeid, jordbruksteknologi og andre infrastrukturprosjekter, ifølge japanske The Diplomat.

Kina krever suverenitet i Sør-Kinahavet fra den sørlige Hainan-provinsen ned til Malaysia. Andre kyststater i området har overlappende territorialkrav. Flere av kyststatene har siden 90-tallet satt opp bygninger på de tidligere folketomme revene og «befolket» dem med fiskere og soldater for å styrke sine krav, skriver SNL. Kina har også bygget kunstige øyer i øygruppene Paracel og Spratly, inkludert radaranlegg og flystriper.

Les også: USAs forsvarssjef: – Kina blir trolig den største trusselen for USA

Territorialkrav i Sør-Kinahavet. Kart utformet av Voice of America. Via Wikimedia Commons (public domain).

,