Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Colombia er fortsatt er preget av omfattende narkotikatrafikk og voldskonflikt. Siden regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen undertegnet fredsavtalen i 2016, har over 150.000 mennesker blitt tvunget på flukt. Det tilsvarer én person hvert fjerde minutt, ifølge Flyktninghjelpen.
Men latinamerika-ekspert Sæther sier at narkotikatrafikken og Farc-avtalen ikke står høyest oppe på den jevne colombianerens bekymringsliste foran valget. Det gjør derimot økonomien og kritikken av det politiske etablissement.
– 2017 var et veldig dårlig økonomisk år i Colombia. Alle er derfor veldig opptatt av vekst, og at landet trenger en ny politisk retning, sier Sæter, som arbeider ved Universitetet i Oslo.
Fakta om Colombia:
* Republikk i Sør-Amerika som dekker det nordvestlige hjørnet av kontinentet. Det bor 47,9 millioner mennesker i landet. Hovedstaden er Bogotá.
* Landet er rikt på naturressurser. Kaffe, olje, blomster, bananer og tekstiler er viktige eksportvarer. Kokainhandelen utgjør en illegal økonomi.
* Colombias største geriljagruppe, FARC, inngikk en fredsavtale med myndighetene i 2016. Avtalen ble først forkastet i en folkeavstemning i oktober, men en reforhandlet avtale kom på plass i november.
* Geriljabevegelsen grep til våpen i 1964 med krav om jordreformer og sosial rettferdighet. Borgerkrigen har kostet over 220.000 mennesker livet og tvang 6 millioner på flukt.
* En mindre geriljagruppe, ELN, har fortsatt kampen, selv om de også har vært i samtaler med regjeringen.
* President Juan Manuel Santos ble tildelt Nobels fredspris for 2016 for arbeidet med fredsavtalen.
* Landet er fortsatt preget av omfattende narkotikatrafikk og voldelig konflikt. Siden fredsavtalen i 2016 har over 150.000 mennesker blitt tvunget på flukt.
* Søndag går colombianerne til valgurnene for å velge landets neste president.
Det gjenstår fem presidentkandidater foran valget søndag, men ingen ser ut til å få mer enn 50 prosent, noe som er nødvendig for å vinne første runde. De to som nå regnes for å ha best sjanser til å gå videre til runde to, er høyrekandidaten Ivan Duque og den venstreorienterte Gustavo Petro.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSæther forteller at Duque har bred støtte fra høyresiden og den store evangeliske bevegelsen Mira.
– Han har vært en skarp kritiker av fredsavtalen mellom FARC og regjeringen, og kan nok sanke en del stemmer der. Men det virker ikke som om avtalen er noe velgerne først og fremst er opptatt av nå. De er mer opptatt av økonomisk vekst, sikkerhet og trygghet i byene, og kampen mot korrupsjon, sier Sæther.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAktuelt: – De tok meg godt imot. De drepte meg jo ikke
Petro har vært godt kjent lenge fordi han har vært en del av geriljaen M19, som la ned våpnene i 1990.
– Han har siden den gang vært en markant skikkelse på venstresiden, og en tilhenger av fredsprosessen med FARC. Men det han har kjørt mest på under valgkampen er miljø og klimaspørsmål, og dessuten kritikken mot den tradisjonelle politiske eliten i Colombia, sier Sæther.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet siste er et fellesstrekk for begge kandidatene, både Duque og Petro er kritiske til det tradisjonelle politiske systemet, sterkt preget av korrupsjon.
– Begge to representerer endringer – fra hvert sitt ytterpunkt, sier Sæther, som fastslår at de populistiske vindene også har nådd Colombia.
Krisen i Venezuela er svært merkbar i Colombia, som opplever en strøm av flyktninger fra det kriseherjede nabolandet. Et problem for Petro er at han blir sammenlignet med Venezuelas avdøde, sterke mann Hugo Chaves.
– Dette er ikke en rimelig sammenligning, men colombianerne ser med skrekk på det som har skjedd i Venezuela, og sammenligningen kan kanskje komme til å svekke Petro noe.
Aktuelt: Maduro hevder USA planla statskupp mot ham
Sergio Fajardo er tredje kandidat som kan komme til å gå videre til runde to.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Han er plassert mer i sentrum, og er anerkjent som en viktig arkitekt for forvandlingen av Medellin, som har gått fra å være en voldsherjet, farlig by dominert av narkotika til å bli en turistmagnet med ny infrastruktur og transportsystemer, forteller Sæther.
– Fajardos problem er at han ikke har hatt et klart budskap om hva han vil gjøre for Colombia, legger han til.
