Meny

Irsk abortforbud kan snart være historie

Debatten raser i Irland om dagens abortlovgivning, som er blant verdens strengeste, skal endres. Foto: Peter Morrison / AP
Bare dager før folkeavstemningen om abort i Irland er 20 prosent av velgerne fortsatt på vippen. Både ja- og nei-siden mobiliserer frenetisk i innspurten.

Ordet «NEI» i kjempebokstaver pryder en hel fjellside på Ben Bulben-fjellet nordvest i Irland. I irske byer er plakater med «JA» hengt opp på nær sagt hver stolpe og gatelykt.

Fredagens folkeavstemning har den siste tida satt et opphetet preg på dypt katolske Irland. Selve avstemningen er kulmineringen av en flere tiår lang strid om Europas strengeste abortlov.

For ja-siden handler det om kvinners rett til å slippe skam og bestemme over egen kropp. Hvert år drar minst 3.000 irske kvinner til Storbritannia for å ta abort. For nei-siden er det livene til de ufødte barna som gjelder.

Aktuelt:  Iowa vedtok USAs strengeste abortlov

Fakta om Irlands folkeavstemning om abort

* 25. mai er det folkeavstemning i Irland om å fjerne et grunnlovstillegg fra 1983 som fastslår at et ufødt barn har like rettigheter som den gravide, med unntak dersom mors liv er i fare.

* Dersom det blir flertall for å fjerne grunnlovstillegget, vil den irske regjeringen introdusere en ny lov om fri abort de første 12 ukene av svangerskapet.

* Abort har vært forbudt i Irland siden 1861. Verken voldtekt, incest eller misdannelser hos fosteret har vært godkjent som grunner til å avbryte svangerskapet.

* Siden 1992 har det vært tillatt for irske kvinner å ta abort i utlandet. Hvert år reiser tusenvis til Storbritannia for å ta abort.

* I 2002 sa et knapt flertall i Irland nei i en folkeavstemning til at risiko for selvmord var grunn god nok til å få innvilget abort.

* I 2010 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at den irske staten ikke har klare retningslinjer når det gjelder hvor stor faren for liv og helse for den gravide må være for å få innvilget abort.

* Både FN-komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (OHCHR) og FNs menneskerettighetsråd har uttrykt bekymring for den strenge abortloven.

* I 2017 sa et flertall i Den irske folkeforsamlingen, som er et rådgivende organ for parlamentet, ja til å introdusere fri abort i den første fasen av svangerskapet.

– Blir hårfint

De siste meningsmålingene viser at ja-siden ser ut til å ha økt forspranget den siste uka. Ifølge Irish Times vil 47 prosent fjerne grunnlovstillegget fra 1983 som sidestiller gravide og fostres rett til liv, og som i praksis har gjort det umulig å få innvilget abort i Irland.

Dersom ja-siden vinner, har den irske regjeringen med statsminister Leo Varadkar – som selv er ja-mann – i spissen sagt at den vil legge fram en ny lov om fri abort fram til 12. uke av svangerskapet.

28 prosent er klart imot å endre grunnloven, viser målingen fra Ipsos/Irish Times. Men samtidig sier hele 20 prosent av velgerne at de ennå ikke har bestemt seg eller ikke vil oppgi hva de vil stemme.

Historiker Diarmaid Ferriter synes det er vanskelig å tyde tallene.

– Dette blir hårfint. Det er veldig vanskelig å se ut fra målingene hvordan folk tenker. Det er så mange som ikke har bestemt seg, og mange slites mellom alternativene. Det kommer til å bli veldig, veldig tett, sier han til ABC News.

Aktuelt:   Nytt Frp-forslag om abort møter motbør

Facebook-forbud

Kravet om en folkeavstemning seilte for alvor opp i 2012 etter skandalen da indiskfødte Savita Halappanavar ble nektet abort og døde av blodforgiftning etter at fosteret døde i magen hennes.

På grunn av den hissige debatten og frykt for velgermanipulering innførte Facebook og Google tidligere denne måneden et forbud mot annonser fra både ja- og nei-siden.

Det var en strek i regningen særlig for nei-siden, som regner seg som «the underdog» og som akkurat skulle lansere en større kampanje på YouTube, som er eid av Google.

– Det var litt opprørende, men striden foregår i gatene. Det er der våre forkjempere snakker med folk, sier 25 år gamle Siobhan McAteer fra nei-siden til AP.

Aktuelt:   Ny rapport fastsetter prisen for kvinners liv og helse

Hjem for å stemme

Fra alle verdenshjørner drar irer bosatt i utlandet nå hjem for å delta i folkeavstemningen.

– Jeg føler så sterkt for dette. Jeg vil at min stemme skal telle, sier Amy Fitzgerald, (38) som tilhører ja-siden, til Guardian.

– Vi er alle litt nervøse nå fordi det er så tett løp, sier en annen ja-velger, Sonja Rohan (24).

Men ikke bare ja-folket skal hjem for å stemme. Seánín Mac Brádaigh (27) tar den 14 timer lange turen fra Hampshire til Irland for å legge sin nei-seddel i urnen.

– Jeg støtter ikke at noen regjering skal kontrollere ufødte barns rettigheter, sier han.

Populært