Den mektige sjialederen Sadr bekreftet som valgvinner i Irak

Alliansen til sjialederen får 54 seter i nasjonalforsamlingen foran alliansen av tidligere krigere i den sjiamuslimske militsen Hashed al-Shaabi, som ledes av Hadi al-Ameri. Den får 47 seter. Forhåndsfavoritt og nåværende statsminister Haider al-Abadi allianse får 42 plasser.

Sadr stilte selv ikke til valg og kan derfor heller ikke bli statsminister, men vil trolig styre fra sidelinjen. To dager før de offisielle resultatene inviterte han selvsikkert de øvrige partiene med på regjeringssamtaler.

Sjialederen har lovet en rettferdig sammensatt regjering, bestående av teknokrater, og han varsler samtidig kamp mot korrupte politikere. Nå venter det trolig uker, kanskje måneder, med tautrekking og hestehandel før en ny koalisjonsregjering vil være på plass.

Mahdi-hæren

44-åringen er overhode for den ene av de to mektige ayatolla-familiene i Irak, Sadr og Hakim, og han har millioner av tilhengere, først og fremst blant mange fattige sjiamuslimer i forstedene nord for Bagdad.

Sadrs mektige milits, Mahdi-hæren, var lenge de mest fryktede motstanderne for de amerikanske okkupasjonsstyrkene i Irak. Senere havnet militsen også i krig med irakiske regjeringsstyrker, før den ble oppløst etter en våpenhvile i 2008.

I 2014 dannet Sadr en ny milits, Saraya al-Salam, som var aktiv i kampen mot Den islamske staten (IS), som på det meste kontrollerte en tredel av landet.

Også denne militsen er offisielt oppløst, men alle vet at Sadr når som helst kan mønstre hundrevis om ikke tusenvis av svartkledde krigere.

Regjeringsmakt

Under valget i 2005 gikk Sadr-bevegelsen sammen med flere sjiamuslimske partier og dannet alliansen UIA, som fikk flertall i nasjonalforsamlingen.

Sadr-bevegelsen sikret seg en plass i regjeringen til daværende statsminister Nuri al-Maliki, men to år senere endte det med brudd.

Sadr flyttet selv til Iran, men vendte tilbake i 2010. Det resulterte på nytt i regjeringsdeltakelse, om enn kortvarig.

Siden den gang har Sadr gradvis distansert seg fra Iran og i stedet styrket båndene til sunnimuslimske Saudi-Arabia. Tidligere har han også vist seg som en pragmatiker og dannet allianser med sunnimuslimske og kristne partier i Irak.