Meny

Jødisk gruppe hyller Trump for «profetisk prosess»

Jødisk organisasjon sparer ikke på religiøse overtoner når de lanserer «Tempelmynten» for å hylle staten Israel og «prise Donald Trump» og en  legendarisk persisk konge.

Mynten ble spesielt laget for å markere 70-årsdagen til den moderne staten Israel, som er 70 år 14. mai 2018. Sølvutgaven koster 50 amerikanske dollar, mens gullutgaven koster 70.

Les også: Norge deltok ikke under åpningen av USAs ambassade i Jerusalem

– Den er også laget for å hylle og prise Donald Trump for at han ikke bare lovet - men også oppfylte løftet - om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem, sier rabbiner Mordecahi Persoff hos Makidash utdanningssenter, som står bak mynten.

Les også:  Nå kan Netanyahu lage krig på egen hånd

Makidash skriver at inngraveringene viser at «vi er en del av en historisk og guddommelig prosess for hele menneskehetens anerkjennelse av den historiske rollen til Jerusalem».

Artikkelen fortsetter under videoen:

Les også:  Israel anklages for massakre på 70-årsdagen

Trumps vedtak om å anerkjenne Jerusalem som hovedstaden i Israel ble møtt med fordømmelse fra Generalforsamlingen i FN med 128 mot 9 stemmer, mens en lignende fordømmelse i Sikkerhetsrådet ble møtt med amerikansk veto.

Forsiden av «Tempelmynten» Foto: Mikdash-senteret
Forsiden av «Tempelmynten» Foto: Mikdash-senteret

Persoff mener det Trump gjør gjentar en 2500 år gammel profeti  om at jødene vender tilbake til Israel og gjenoppbygger Tempelet i Jerusalem.

«Profetiske» Trump

Persoff henviser til den kjente persiske kongen Kyros (Cyrus) den store omtalt i Esras bok i Det gamle testamente som satte jødene fri fra babylonsk fangeskap og sendte dem til Jerusalem.

Persoff er ikke alene. Både statsminister Benjamin Netanyahu og justisminister Ayeled Shaked har sammenlignet Trump med Kyros den store. 

Kongeriket Juda, omtrent der Israel ligger i dag, ble rasert i år 586 f.Kr. etter et opprør mot den babylonske kongen Nebuchadnezzar II, som tok de jødiske lærde til fange og sendte dem til Babylon. 

I Babylon skal jødene i eksil ha kommet fram til at deres skjebne skyldtes manglende troskap til Gud, og så fram mot at et renset folkeslag vender tilbake til Jerusalem.

«Tempelmyntens» bakside forestiller «Det tredje tempelet» i Jerusalem Foto: Mikdash-senteret
«Tempelmyntens» bakside forestiller «Det tredje tempelet» i Jerusalem Foto: Mikdash-senteret

Tilfeldigvis vokste Persia fram som en stormakt. Kong Kyros den store erobret Babylon i 539 f.Kr. og satte jødene fri. Ifølge Esras bok ble Kyros bedt av Gud om at «et hus», som også kan bety tempel, skal bygges til Guds ære i Jerusalem, og at jødene må derfor vende tilbake.

– President Trump setter i verk en profetisk prosess gjennom å flytte ambassaden til Jerusalem. Akkurat som kong Kyros sa for 2500 år siden – «Han ga meg i oppgave å bygge opp et hus i Jerusalem» - så er vi her igjen, der Donald Trump bygger et hus i Jerusalem, sier Persoff.

I 539 f.Kr. ble Juda en fredelig del av Akamenidiske riket til Kyros, helt til Aleksander den store bekjempet den siste kongen Dareios III i år 330 f.Kr.

Detter opplevde Juda turbulente tider med perioder med uavhengighet og perioder der området var styrt av det makedonske Ptolemaios-dynastiet i Egypt, deretter selevkidene, romerne, bysants, de musmlimske kalifatene, kristne korsfarere og ottomanriket.

Artikkelen fortsetter under kartet: 

Kartet viser kongedømmene Israel og Juda (Judea) etter at de splittet opp i 930 f.Kr. Navnet «Palestina» kommer antakelig fra de filistiske bystatene. Foto: FinnWikiNo / Creative Commons 3.0
Kartet viser kongedømmene Israel og Juda (Judea) etter at de splittet opp i 930 f.Kr. Navnet «Palestina» kommer antakelig fra de filistiske bystatene. Foto: FinnWikiNo / Creative Commons 3.0

Trump i selskap av kong Kyros

Inngraveringen på myntens forside henviser til tre deklarasjoner:

  • Kyros-ediktet, 538 f.Kr., der kong Kyros ba jødene om å vende tilbake og gjenoppbygge Jerusalem. Eksistensen av et slikt edikt er omstridt.
  • Balfourerklæringen i 1917, der den britiske utenriksminister Arthur Balfour 2. november 1917 i et brev til den engelske sionistlederen Walter Rothschild ga uttrykk for regjeringens støtte til tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» i Palestina.
  • Trump-erklæringen i 2017 der USA anerkjenner Jerusalem som hovedstaden i staten Israel.

Der er også hodet til Donald Trump avbildet, med hodet til Kyros den store i bakgrunnen.

På baksiden er det en inngraving av «Det tredje tempelet» - et foreslått tempel bygget på Tempelhøyden i Jerusalem, for å etterfølge Salomos tempel fra 10. århundre f.Kr., og Serubabels eller Herodes tempel fra 6. århundre f.Kr. før den ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr.

Religiøs strid om Tempelhøyden

Siden det moderne Israel ble opprettet, har adgangen til Tempelhøyden, og det å be på stedet, vært en kilde til strid mellom jøder og sunnimuslimer, der sistnevnte anser stedet som det tredje mest hellige etter Mekka og Medina.

Les også:  Al-Qaida-leder oppfordrer til angrep mot USA etter ambassadeflyttingen

Araberne erobret Jerusalem i år 637 under Umar ibn al-Khattab. På den tiden var Juda under bysantinsk herredømme, som forbød jødene å bo og utøve sin tro i Jerusalem. Dette forbudet ble da fjernet. Nøyaktig hva som skjedde i det araberne entret byen, er uklart.

Les også:  Neste års Eurovision-finale til konfliktfylt by

Ifølge boken «A History of Jewish-Muslim Relations» av Abdelwahab Meddeb og Benjamin Stora samarbeidet jødene om å bygge opp muslimske helligdommer. Det ble i alle fall reist to, al-Aqsa-moskeen og Klippemoskeen på Tempelhøyden, som på det tidspunktet lå i ruiner.

Tempelhøyden i Jerusalem i dag, med Al-Asqa-moskeen sett mot bunnen av bildet. Foto: Kevin Frayer / AP
Tempelhøyden i Jerusalem i dag, med Al-Asqa-moskeen sett mot bunnen av bildet. Foto: Kevin Frayer / AP
Populært