Farligere å gå på skole

Jemen: Jemenittiske Skolebarn i en utbombet skolebygning i byen Taiz i desember 2016.
Jemen: Jemenittiske Skolebarn i en utbombet skolebygning i byen Taiz i desember 2016.

I Jemen er 1.500 skoler og universiteter blitt angrepet de siste fem årene. Det er ett av ni land som har vært utsatt for mer enn 1.000 skoleangrep.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I mange land i verden utsetter elever, studenter og lærere seg for direkte fare ved å gå på skolen.

Skolebarn i Jemen er noen av de største ofrene for krigen i landet. Krigen eskalerte for alvor i mars 2015 da Saudi-Arabia startet en militæroperasjon mot opprørerne i landet, fra da til september 2017 ble minst 5.000 barn drept eller skadd.

Ved utgangen av fjoråret var 1,9 av 7,5 millioner jemenittiske skolebarn forhindret fra å gå på skole fordi skolene deres var bombet og stengt.

Byen Taiz er det området som har opplevd flest skoleangrep, ifølge en FN-oversikt.

Fatima Abdu (14), Zahra Bukar (13), Fatima Bukar (13) og Yagana Mustapha (15) er fire skolejenter som har greid å rømme fra Boko Harams fangenskap i februar i år. Foto: NTB Scanpix
Fatima Abdu (14), Zahra Bukar (13), Fatima Bukar (13) og Yagana Mustapha (15) er fire skolejenter som har greid å rømme fra Boko Harams fangenskap i februar i år. Foto: NTB Scanpix

– Utdanningen min har stanset opp som følge av krigen. Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, jeg gjorde jo ingenting, sa 12 år gamle Roua Ahmed fra Taiz til nyhetsbyrået AFP i fjor vår.

Lærer Abdullah al-Ezzi ved en skole i hovedstaden Sana forteller at elevene er traumatisert.

– De blir redde når kampfly passerer over dem, redde for flyangrep, sier han til AFP.

Jenter utsatt

En annen forklaring er at landene er bedre på å rapportere skoleangrep.

Angrepene har forskjellige årsaker, understreker generalsekretær Tove Wang i Redd Barna. I noen land er utdanning et direkte mål. Det er særlig jenter som står i fare for denne type angrep, som skolejenter som er blitt kidnappet av terrorgruppa Boko Haram i Nigeria, eller blitt drept av Taliban i Afghanistan.

– I andre tilfeller blir skoler rammet av krigshandlingene. Jemen er et eksempel på dette, der barn er utrygge både på skolene og på skoleveien, sier Wang til Dagsavisen.

Trygge skoler

Tyrkisk politi arresterer en student i Diyarbakir i september 2016. Angrep på studenter og professorer har økt kraftig i omfang i Tyrkia etter kuppforsøket sommeren 2016. Foto: NTB Scanpix
Tyrkisk politi arresterer en student i Diyarbakir i september 2016. Angrep på studenter og professorer har økt kraftig i omfang i Tyrkia etter kuppforsøket sommeren 2016. Foto: NTB Scanpix

Nigeria og Jemen er to av ni land som er blitt utsatt for mer enn 1.000 skoleangrep de siste fem årene. Jemen opplevde mer enn 1.500 skoleangrep, mer enn noen andre land. Mange av angrepene var resultat av luftangrep fra den saudiledede koalisjonen.

Tove Wang sier det finnes lyspunkt. 74 land har nå sluttet seg til Den internasjonale erklæringen om trygge skoler fra 2015, som forplikter myndighetene til ikke å ta i bruk skoler til militæranlegg. Den har effekt, sier hun.

– Myndighetene er mer bevisst på at skoler skal beskyttes under krig enn de var før, sier Wang.

Men erklæringen inkluderer ikke terrorgrupper og andre ikke-statlige aktører. Rapporten viser at skoler og universiteter i 29 land ble brukt til militæranlegg, det øker faren for at elever og studenter blir utsatt for angrep.

I Ukraina ble en skole som ble brukt som våpenlager angrepet seks ganger i januar og februar i 2015.

Les også: India: Tre tenåringsjenter voldtatt og brent levende på en uke

I årene 2013 til 2017 har det vært mer enn 12.700 angrep mot skoler i verden og mer enn 21.000 elever og lærere er blitt skadet eller drept.

Det kommer fram i den ferske rapporten «Education under Attack 2018» fra blant annet Redd Barna.

Sammenlignet med 2014 er det flere land som opplever at skoler og utdanningsinstitusjoner blir angrepet og flere personer blir skadet eller drept. Økningen skjer i en periode med mer konflikt og krig i verden enn på mange år, ifølge tall fra Institutt for fredsforskning (PRIO). Veksten henger sammen med den voldsomme utbredelsen av terrorgruppa IS etter 2014, ifølge PRIO.

Les også: De to mest populistiske partiene får makta i Italia. Dette betyr det for samarbeidet i Europa (Dagsavisen+)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden