Israel runder 70 med ytre strid og indre splid

Se video: 70 år med Israel som selvstendig stat.

70 år etter at staten Israel ble opprettet, er konfliktnivået høyere enn på lenge – både innad og utad.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag er det 70 år siden daværende statsminister David Ben-Gurion erklærte Israel for en selvstendig stat.

Dagen etter var landet i krig med sine arabiske naboer. Og siden har israelerne vært i kontinuerlig konflikt med palestinerne, en konflikt som regnes som "alle krigers mor" i Midtøsten.

Fakta om Israel:

* November 1947: FN vedtar resolusjon 181 om å dele opp det tidligere mandatområdet Palestina i en jødisk og en palestinsk del.

* 14. mai 1948: Israel erklærer seg som en selvstendig stat.

* 15. mai 1948: Fem arabiske stater går til angrep på den jødiske staten. Samtidig starter Israel utdrivelsen av mer enn 700.000 palestinere fra deres hjem og landsbyer, det palestinere omtaler som nakba (katastrofen).

* 5. juni 1967: Seksdagerskrigen der israelske styrker okkuperer Vestbredden og Øst-Jerusalem fra Jordan, Gazastripen og Sinaihalvøya fra Egypt og Golanhøydene i Syria. Øst-Jerusalem og Golan er senere annektert. FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner krevd full tilbaketrekning.

* 1979: Israel inngår fredsavtale med Egypt og trekker seg ut av Sinaihalvøya.

* 1987-1991: Den første intifadaen, et omfattende palestinsk opprør mot israelsk okkupasjon. Rundt 1.000 palestinere og 100 sivile israelere ble drept. I tillegg ble over 800 palestinere mistenkt for å være kollaboratører, drept.

* 13. september 1993: Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) slutter fred i den såkalte Oslo-avtalen. PLOs Yassir Arafat og Israels Yitzhak Rabin og Shimon Peres fikk Nobels fredspris i 1994.

* Fra 1967 til 2017 har Israel etablert nærmere 230 bosetninger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, med over 600.000 innbyggere.

* FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner de siste 50 årene slått fast at Israels okkupasjon er ulovlig og krevd full tilbaketrekning.

* 2000: Den andre intifadaen starter og varer til 2005, da palestinernes president Mahmoud Abbas og Israels statsminister Ariel Sharon undertegner Sharm el-Sheikh-avtalen om at volden skal opphøre. Rundt 3.000 palestinere, 1.000 israelere og 64 utlendinger var da drept.

* 2002: Israel starter byggingen av en drøyt 700 kilometer lang mur. Til nå er rundt 500 kilometer bygd, deler av den langt inne på den palestinske Vestbredden.

* 2005: Israel trekker sine styrker ut av Gazastripen og avvikler koloniene der. Området har siden vært gjenstand for blokade og store israelske militæroffensiver i 2008, 2012 og 2014.

* Siden slutten av mars i år har det vært ny, omfattende uro på Gazastripen.

* Israel har i dag drøyt 8,8 millioner innbyggere, hvorav nærmere 75 prosent er jødiske. I dag har Israel over 65 lover som begrenser palestinske israeleres muligheter eller direkte diskriminerer dem.

* Rundt 5,3 millioner palestinere lever i dag som flyktninger rundt omkring i verden. 2,9 millioner palestinere bor på Vestbredden og om lag 1,9 millioner på Gazastripen.

(Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, NTB, B'Tselem, OHCHR, Reuters)

Skygger

Ny palestinsk uro og ikke minst en eskalerende konflikt med Iran kaster imidlertid lange skygger over mandagens markering.

Og allerede tirsdag markerer palestinerne "nakba", som betyr katastrofen, da over 700.000 palestinere ble drevet ut av sine hjem.

Sju fredager på rad har israelske soldater ved grensa åpnet ild mot palestinske demonstranter inne på Gazastripen, og Israel stålsetter seg nå for den kommende nakba-markeringen. Ifølge avisa Haaretz har Hamas-ledere på Gazastripen signalisert vilje om en våpenhvile, men Israel har ikke vært villig til å forhandle.

– Uten forhandlinger om å løsne grepet om Gazastripen vil det være vanskelig å forhindre flere dødsfall 15. mai, skriver avisa.

Uforutsigbart

Ifølge professor Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter kan protestene i Gaza tenkes å spre seg til andre okkuperte områder. Han mener det er mye ved dagens situasjon som minner om 1987, da den første palestinske intifadaen begynte. Den endte med Oslo-avtalen i 1993.

25 år senere er situasjonen mer fastlåst og uforutsigbar enn på lenge.

– Det er ingen kraft bak noe fredsinitiativ nå, i hvert fall ikke på de premissene Oslo-avtalen bygger på, sier Butenschøn til NTB.

Etter Oslo-avtalen har Israel brukt tida til å etablere såkalte "fakta på bakken" – stadig flere bosetninger på okkupert land og ikke minst den omstridte muren. Det har fått mange til å erklære ideen om en tostatsløsning for død og begravet.

– Det som kan endre spillet, er enten en ny krig, eller at palestinerne samler seg, slik man så under den første intifadaen, mener Butenschøn.

Krig eller intifada

Men strid og splittelse preger den palestinske selvstyremyndigheten Fatah på Vestbredden og Hamas på Gazastripen, og alle forsøk på å forene de to har vært fånyttes.

Det gjør ikke saken enklere at USA, Israels trofaste støttespiller, har valgt å åpne sin nye og svært omstridte ambassade i Jerusalem, byen både israelere og palestinere regner som sin hovedstad, på dagen for 70-årsjubileet.

– Det er stor usikkerhet i omverdenen om hvor utviklingen går hen. Men politisk og diplomatisk er USA og Israel blitt mer og mer isolert, sier Butenschøn.

Les også: Israel stenger grenseovergang til Gazastripen

Splittet folk

70-årsjubileet preges også av en stadig dypere splittelse blant israelere. Statsminister Benjamin Netanyahus forslag om å styrke Israels jødiske identitet ved lov, har fått alarmklokkene til å ringe hos mange som frykter en apartheidlignende stat, ifølge AFP.

Israel har tatt lange skritt mot ytre høyre det siste tiåret, påpeker nasjonalismeforsker Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo.

Høyrenasjonalisten Netanyahu er inne i sin fjerde statsministerperiode, og framstående ministre er sterke motstandere av både tostatsløsning, deling av Jerusalem og tilbaketrekking av bosetninger fra det okkuperte Vestbredden, kjerneområder i konflikten.

– Utsiktene til en ny fredsavtale er dårlige. I tillegg ligger jo den israelske fredsbevegelsen med brukket rygg, sier hun til NTB.

– Et fort, ikke hjem

En av Israels ledende forfatter, David Grossman, uttalte nylig at apartheid allerede er en realitet.

– Israel ble etablert sånn at det jødiske folket, som aldri har følt seg hjemme noe sted, kunne ha et hjem. Og nå, 70 år sterkt, er Israel muligens en festning. Men det er ennå ikke et hjem, slo han fast.

Personvernpolicy