Kineserne sprer seg i Sørøst-Asia

En gang var Mandalay Myanmars kulturelle hovedsete. I dag er nesten halvparten av byens innbyggere fra Kina. Foto: AP / NTB scanpix
En gang var Mandalay Myanmars kulturelle hovedsete. I dag er nesten halvparten av byens innbyggere fra Kina. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mandalay var en gang det kulturelle hovedsetet for Myanmar. Nå er det kinesisk musikk som spraker ut av høyttalerne. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fordums tider var Mandalay kjent som Myanmars kulturelle stjerne, bebodd av landets mest framstående munker og kunstnere. Men ifølge innbyggerne er landets nest største by ikke til å kjenne igjen etter de siste årenes massive tilstrømming av kinesiske migranter.

Nå ringer kinesisk musikk i ørene mens kineserne utøver sin tai chi i byens parker

– Jeg føler meg ikke lenger som en innbygger i Mandalay, sier den 30 år gamle journalisten Nyi Nyi Zaw.

Han har lenge rapportert om økende problemer mellom byens tradisjonelle innbyggere og de kinesiske nykommerne.

– Kineserne har pengene, så de har også makten, konstaterer han.

Fotavtrykk

Mandalay ligger bare 30 mil fra grensa til den kinesiske Yunnan-provinsen og midt i nettet av handels-, transport- og smuglerruter fra Kina. Byen er blitt et symbol på de kinesiske fotavtrykket i Sør-Asia – som har vokst parallelt med Kinas økende økonomiske og militære makt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fotavtrykket er ventet å utvide seg i takt med det kinesiske «Ett belte, en vei»- initiativet som etter planen skal knytte sammen nasjonene i Eurasia-regionen gjennom årer til både lands og vanns.

Beijing oppfordrer blant annet kinesiske selskaper til å etablere seg utenlands, samtidig som Kina investerer tungt i infrastruktur i en rekke av landene.

– Av de ti største entreprenørene i Mandalay, er sju kinesiske, sier visepresident i det regionale handelskammeret Win Htay. Ifølge ham eier kineserne i byen alt fra små nudelsjapper til store shoppingsentre. 60 prosent av byens økonomi er nå på kinesiske hender, anslår han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Velstand – og motstand

Kinas investeringslyst har skapt en bølge av velstand i noen av de fattigste landene i Sør-Øst-Asia. Utenfor Laos' hovedstad Vientiane bygger nå Kina en egen by for kinesiske arbeidere på store infrastrukturprosjekter. Også i Chiang Mai nord i Thailand har økende turisme tiltrukket seg horder av både legale og illegale kinesiske selskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig vokser motstanden i lokalbefolkninger mot det de oppfatter som kinesisk aggresjon, kulturell ufølsomhet og miljøødeleggelser.

Da Myanmar, den gang Burma, åpnet opp sine tidligere stengte grenser på 1990-tallet, så mange kinesere sitt snitt til å tjene penger gjennom å investere i eiendom i landet. Mange har også «kjøpt» seg statsborgerskap gjennom bestikkelser, ifølge myanmarske journalister og forretningsfolk.

Resultatet er galopperende eiendomspriser, noe som har tvunget mange av Mandalays opprinnelige innbyggere til å flytte ut av byen.

– Ingen trussel

Myanmarske nasjonalister advarer nå mot den kinesiske ekspansjonen. Andre ser derimot ikke innflyttingen som noen trussel.

– Verden er på vei til å bli en global landsby, sier direktør for selskapet Royan Tun Thitsar, Tin Maung.