Libanons familiedynastier kjemper om makten

Artikkelen fortsetter under annonsen

Libanon skal velge ny nasjonalforsamling, men setene er i stor grad alt fordelt mellom landets gamle familiedynastier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ni år har gått siden sist det var valg på nasjonalforsamling i Libanon, et land på størrelse med Rogaland fylke der hver tredje innbygger nå er krigsflyktning.

Med krigsherjede Syria og Israel som de nærmeste naboene, ligger Libanon i et særdeles urolig nabolag. Landet har selv opplevd borgerkrig og flere invasjoner, og styres i praksis av mektige familiedynastier.

Libanons grunnlov slår fast at presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og presidenten i nasjonalforsamlingen sjiamuslim.

De 128 setene i nasjonalforsamlingen er også fordelt på tilsvarende vis. Muslimene har 64 seter, likt fordelt mellom sunni- og sjiamuslimer, og de kristne har også 64 seter. Dette til tross for at fordelingen bygger på en folketelling fra 1930-tallet, og rundt 60 prosent av innbyggerne i dag er muslimer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Familiedynastier

Til tross for at det for første gang skal holdes listevalg, og at antallet valgdistrikter er redusert fra 26 til 15, er resultatet i stor grad gitt. Rett nok kommer det til å dukke opp en del nye ansikter i nasjonalforsamlingen, men mange av dem vil være sønner som viderefører den politiske arven etter sine fedre.

Den nåværende nasjonalforsamling ga den sjiamuslimske motstandsbevegelsen Hizbollah, som ble dannet som et svar på Israels invasjon av Sør-Libanon i 1982, plass i regjeringskoalisjonen.

Kamp mot korrupsjon

Denne gangen stiller Hizbollah med lister i hele landet, og håper på enda større oppslutning. Lederen Hassan Nasrallah har gjort kamp mot korrupsjon til en av de fremste sakene i valgkampen og håper å redusere makten til landets styrtrike statsminister Saad Hariri, som støtes av vestlige land.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hariri er svekket siden forrige valg og samtidig under hardt press fra Saudi-Arabia og USA, som krever at han slår hardere ned på Hizbollah som fortsatt står på amerikanernes terrorliste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Neppe flertall

Nasjonalforsamlingen har de siste årene vært preget av handlingslammelse og frykt for at borgerkrigen i Syria skal smitte over, noe som har ført til at valget er utsatt tre ganger.

Verken Hariri og hans såkalte 14. mars-allianse, eller Hizbollah som inngår i den såkalte 8. mars-alliansen, kan regne med å få over 50 prosent og flertall i den nye nasjonalforsamlingen.

Søndagens valg vil derfor trolig bli etterfulgt av uker og måneder med politisk tautrekking før en ny regjering er på plass.