– Reell prosess med utsikt til fred på Koreahalvøya

Kim gikk smilende mot delelinjen midt i den demilitariserte sonen mellom de to landene klokken 2.30 norsk tid. Med det ble diktatoren den første nordkoreanske lederen til å krysse grensen til Sør-Korea siden 1953.

– Moon gikk til valg i Sør-Korea på forsoning med Nord-Korea. Samtidig har Kim også vist reell samarbeidsvilje etter å ha reist til Beijing og fått Kinas velsignelse av president Xi Jinping. Hvis møtet fredag lykkes og partene kommer med en felles erklæring, øker sannsynligheten for en positiv prosess framover, sier historiker og Asia-forsker Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til NTB.

Kim ønsker fortsatt kontroll

Til tross for lovnadene om en ny tid, vil noen gamle spilleregler fortsatt gjelde, mener eksperten. Kim og Moon har nemlig blitt enige om at menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea, som er blant de verste i verden, er det ene temaet som ikke skal tas opp under møtene.

– Kim er en ung diktator som har brukt tid på å sikre sin makt over gamle generaler, og han vil også i fremtiden regne med å beholde full kontroll over landet sitt. Selv om Nord-Korea og Sør-Korea blir enige om en gjenforening i en løs konføderasjon, vil Nord-Korea få beholde sitt politiske system, mener Tønnesson.

USAs president Donald Trump har tidligere anklaget Moon for å «tilfredsstille» Kim, men ifølge Tønnesson har Trump med tiden innsett viktigheten av en allianse med Moon.

– Sør-Korea kjenner Nord-Korea bedre enn noen andre og Trumps administrasjon har sett behovet for en allianse. Hvis Trump fortsetter å samarbeide med Moon kan de danne et veikart med konkrete mål. Spesielt Moon har i mange år, selv før han ble president, jobbet for forsoning. Nå er han i begynnelsen av presidentperioden og har muligheten til å jobbe med Nord-Korea i flere år, sier han.

Advarer mot politisk spill

Det store overhengende spørsmålet er atomnedrustning, og Tønnesson tror ikke Kim enkelt vil gi slipp på sitt atomarsenal.

– Nord-Korea vil si at de går inn for atomnedrustning, men det har de gjort flere ganger før. På kort sikt tror jeg ikke han er villig til å gi fra seg våpnene, for det har gjort det mulig for han å være den han er i dag – en anerkjent statsmann som møter verdens toppledere, sier eksperten.

I nyttårstalen 2017 lovet Kim at han skulle vise verden sitt atomvåpenarsenal, før han så tok imot invitasjonen til vinter-OL i Sør-Korea og inntok en mer diplomatisk tone. Det er en fare for at Kim spiller et politisk spill, advarer eksperten.

– Det kan godt være at han bruker disse samtalene til å få et pusterom fra for eksempel Kinas sanksjoner, og at han senere gjenopptar atomvåpenprogrammet sitt, sier Tønnesson.