Djukanovic blir Montenegros nye president

Milo Djukanovic (til venstre) feiret seieren i presidentvalget med champagne i Montenegros hovedstad Podgorica natt til mandag. Foto: Risto Bozovic / AP / NTB scanpix
Milo Djukanovic (til venstre) feiret seieren i presidentvalget med champagne i Montenegros hovedstad Podgorica natt til mandag. Foto: Risto Bozovic / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den provestlige sosialdemokraten Milo Djukanovic blir Montenegros nye president. Han vant første valgrunde med 54 prosents oppslutning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hans argeste rival, russiskvennlige Mladen Bojanic, fikk 33 prosent av stemmene, ifølge resultater som ble offentliggjort mandag morgen. Da var 97 prosent av stemmene telt opp.

Fem andre kandidater delte de resterende stemmene.

Djukanovic tilhører regjeringspartiet DPS og har vært statsminister hele seks ganger. I 2016 overlot han imidlertid posten til nåværende statsminister og partikamerat Dusko Markovic.

Erklærte seier

Natt til mandag feiret han seieren og kom samtidig med en krass melding til sine motstandere.

– Etter dette overveldende og overlegne resultatet bør dere overveie deres politiske stillinger, sa han til opposisjonslederne, hvorav flere vil at Montenegro skal samarbeide tettere med Russland og mindre med EU.

– Ingenting godt kan komme ut av å avvise det Montenegro har oppnådd, sa 56-åringen, som selv har sørget for å gjøre Montenegro til NATO-medlem, og som håper på EU-medlemskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kuppanklager

Under valgkampen har Djukanovic lovet å stabilisere Montenegros forhold til vestlige land og forsvare landet mot russisk innflytelse. DPS, som har hatt regjeringsmakten uavbrutt i 27 år, har anklaget Russland for å stå bak et kuppforsøk i oktober 2016.

Videre har regjeringen sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland i kjølvannet av annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya og krigen i Øst-Ukraina.

Valgkampen har også dreid seg om landets store problemer med organisert kriminalitet, samt fattigdom og arbeidsløshet. De to siste årene har et tjuetall personer blitt drept av kriminelle bander i landet, og arbeidsløsheten ligger på over 20 prosent.