Marsj for fengslede politikere i Barcelona

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tusenvis av mennesker deltok søndag i en marsj i Barcelona til støtte for ni fengslede politikere som alle ønsker å løsrive Catalonia fra Spania.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange av demonstrantene var kledd i gult, fargen som symboliserer solidaritet med de fengslede separatistlederne.

– Frihet for de politiske fangene, lød slagordet som demonstrantene ropte mens de samlet seg på Avinguda Parallel, en av Barcelonas hovedgater.

Marsjen støttes av de katalanske fløyene av Spanias to største fagorganisasjoner, CCOO og UGT, noe som har ført til reaksjoner fra medlemmer som er imot katalansk uavhengighet.

Vil bygge bru

Lederen for UGTs katalanske fløy, Camil Ros, understreker imidlertid at det ikke er en marsj til støtte for separatisme.

– Det er på tide å bygge bruer, og det katalanske problemet kan ikke løses gjennom rettsvesenet, men med dialog og politikk, sier han.

Les også: Puigdemont vil forhandle med Spania

For halvannen uke siden avviste en tysk domstol å utlevere den tidligere regionpresidenten Carles Puigdemont til Spania, der han er siktet for oppvigleri og opprør. De løslot ham i stedet mot kausjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På flukt

Puigdemont flyktet til Belgia etter at det ble utstedt arrestordre på en rekke katalanske separatister etter en uavhengighetserklæring i regionforsamlingen i fjor høst. Erklæringen førte også til at Catalonias selvstyre ble midlertidig oppløst.

Puigdemont hadde vært i Finland da han 25. mars ble pågrepet i Nord-Tyskland, like ved grensen til Danmark.

Les også: Puigdemont kan løslates mot kausjon

Nylig besluttet spansk Høyesterett at Jordi Sanchez, som var kandidat til å bli ny regionpresident, blir sittende fengslet fram til saken hans skal opp for retten.

Separatistene er også anklaget for å ha mobilisert tusenvis av tilhengere som hindret politiet i å stanse en folkeavstemning om uavhengighet 1. oktober.