Putin velger ord, ikke militær konfrontasjon etter Syria-angrep

Russlands president Vladimir Putin har truet med å gjengjelde angrepet som USA, Storbritannia og Frankrike gjennomførte mot Syria natt til lørdag, men foreløpig ser det ut til at han nøyer seg med verbal fordømmelse.
Russlands president Vladimir Putin har truet med å gjengjelde angrepet som USA, Storbritannia og Frankrike gjennomførte mot Syria natt til lørdag, men foreløpig ser det ut til at han nøyer seg med verbal fordømmelse. Foto: Mikhail Klimentyev / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

I valget mellom å slå tilbake med militære midler og en mer fredelig tilnærming etter det vestlige angrepet i Syria, ser Russland ut til å velge det siste.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland har fordømt USA, Storbritannia og Frankrike for angrepet på syriske militæranlegg natt til lørdag, og har også tatt saken til FNs sikkerhetsråd, men reaksjonen er likevel relativt mild.

På forhånd advarte Kreml de vestlige stormaktene om at Russland ville parere ethvert angrep som truet russiske styrker i Syria, noe som ble unngått ved at russerne på forhånd ble varslet om hvor lørdagens angrep ville ramme.

Det samme gjorde USA for et år siden før angrepet på syrisk flyvåpenbase. Da satt Russland helt stille, denne gangen har landet truet med gjengjeldelse.

Men en militær opptrapping mellom Russland og vestlige land i Syria vil lett kunne komme helt ut av kontroll og sette i gang en svært farlig utvikling. Flere har sammenlignet en slik situasjon med Cuba-krisen i 1962, da verden var på randen av atomkrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tysklands president maner Vesten til å bedre forholdet Russland

Varslet i god tid

– Sammen med våre allierte sikret vi at russerne ble varslet på forhånd, sa Frankrikes forsvarsminister Florence Parly lørdag.

Angrepet var et svar på et antatt kjemisk angrep i Douma utenfor Damaskus for en drøy uke siden mens det fortsatt var opprørere i byen.

En fransk tjenestemann sier at Frankrikes president Emmanuel Macron ikke fortalte sin russiske motpart Vladimir Putin om de kommende angrepene da de to snakket på telefonen fredag, men han legger til at «særskilte nedtrappende mekanismer» allerede var på plass og at «begge visste at en ny fase ville starte innen kort tid».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Putin fordømte lørdag angrepene og kalte dem en aggressiv handling. Han sa også at de vil forverre den humanitære katastrofen i Syria og ha ødeleggende konsekvenser for hele systemet som internasjonale relasjoner er basert på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Russland anklager OPCW for å manipulere Skripal-prøver

Fakta om Syria-angrepet og etterspillet

* Rakettangrepet ble utført av USA, Storbritannia og Frankrike natt til lørdag 14. april, én uke etter at det ble meldt om et kjemisk angrep i Douma utenfor Damaskus.

* Angrepene startet rundt klokka 03 norsk tid og varte i 45 minutter. De var ifølge de tre landene blant annet rettet mot to lagre for kjemiske våpen utenfor Homs og et forskningssenter for utvikling av kjemiske våpen utenfor Damaskus.

* Pentagon opplyser at 105 missiler ble avfyrt, både fra sjøen og fra luften.

* Russland hevder at over 70 av missilene ble skutt ned av det syriske rakettforsvaret før de nådde sine mål, og at de kun førte til mindre skader på syriske militæranlegg.

* Pentagon avviser påstanden og sier alle missilene traff sine mål. Både USA og Frankrike hevder ødeleggelsene på militæranleggene er store.

* Både USA og Russland sier at ingen ble drept i angrepet. Bygningene som ble truffet, ble evakuert på forhånd.

* Alle NATO-landene, EU, Israel, Japan, Qatar og Saudi-Arabia er blant landene som støtter angrepet. Sverige har uttrykt forståelse for angrepet.

* Disse har fordømt angrepet: Syria, Russland, Iran, libanesiske Hizbollah, flere palestinske grupper og Kina. Irak har uttrykt bekymring.

* Rakettangrepet var et brudd på folkeretten, ifølge flere jusseksperter. Det ble ikke gjort noe vedtak i FNs sikkerhetsråd i forkant av angrepet som kunne gitt det et folkerettslig grunnlag.

* USA, Storbritannia og Frankrike sier angrepet var en reaksjon på den syriske regjeringens bruk av kjemiske våpen. Både USA og Frankrike hevder å ha bevis for at Assad-regimet sto bak det angivelige kjemiske angrepet mot Douma 7. april.

* Russland hevder å ha bevis for at angrepet var iscenesatt av Storbritannia og den syriske organisasjonen Hvite hjelmer.

* FNs generalsekretær António Guterres har bedt alle land vise tilbakeholdenhet slik at krigen i Syria ikke trappes opp, men han har ikke tatt direkte stilling til det vestlige angrepet.

* Under FNs sikkerhetsråds hastemøte lørdag krevde Russland at rådet fordømmer angrepet, men forslaget ble nedstemt.

* USA, Storbritannia og Frankrike har lagt fram en ny resolusjon der de krever en granskning av bruken av kjemiske våpen i Syria, og der det også kreves en umiddelbar våpenhvile.

Kilde: NTB, AFP, AP, DPA, Ritzau

Ventet ikke på eksperter

Den russiske presidenten kritiserte også USA, Storbritannia og Frankrike for å ha angrepet uten å vente til eksperter fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) hadde besøkt Douma for å fastslå hvorvidt det har funnet sted et kjemisk angrep eller ei. Russiske eksperter har tidligere sagt at de ikke har funnet spor etter kjemikalier.

Ifølge det russiske militæret overvåket det russiske luftforsvaret i Syria de over 100 vestlige missilene som ble avfyrt i løpet av det 45 minutter lange angrepet. Samtidig blir det hevdet at syrisk luftforsvar greide å skyte ned over 70 av missilene. Amerikanerne har avvist påstanden og sagt at de fleste rakettene traff sine mål.

Den russiske passiviteten har ført til mengder med sinte nasjonalistiske kommentarer i russiske sosiale medier, der Putin blir kritisert for ikke å ha forsvart Assad-regimet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Russland: Angrepene vil få konsekvenser

Samtidig er kritikken som fremføres på statlig russisk TV rettet mot vestlige land, som ifølge russiske myndigheter handlet på grunnlag av «et iscenesatt kjemisk angrep».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krigsfrykt

Putin har lenge hatt et image som en sterk leder, men forsiktigheten han nå viser, kan likevel komme til å øke populariteten ettersom frykten for en storkrig er såpass stor.

De siste dagene har statlig fjernsyn gitt råd om hvordan sivile russere skal forholde seg under et atomangrep og hva de bør ta med seg i tilfluktsrom.

De fleste russere vil nå trolig puste lettet ut og være takknemlige for at Putin har vist tilbakeholdenhet og viser seg som en ansvarlig statsmann, samtidig som USAs president Donald Trump fremstår som uforutsigbar og krigshissende.

Trolig vil Kreml også kunne bruke Syria-angrepet til å argumentere for at vestlige land er aggressive makter som skaper kaos og bryter folkeretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russiske politikere har ikke minst brukt anledningen til å sammenligne angrepet med den USA-ledede invasjonen i Irak i 2003, som ble legitimert med at Saddam Hussein utviklet atomvåpen, noe som ikke stemte.

– En distraksjon

Russiske kommentatorer har også argumentert for at Trump og Storbritannias statsminister Theresa May gjennomførte angrepet for å lede oppmerksomheten bort fra egne problemer på hjemmebane.

Fram til nå har Putin nøyd seg med å innkalle til hastemøte i FN sikkerhetsråd, der Russland fremmet et resolusjonsforslag om at angrepet måtte fordømmes, et forslag som ble nedstemt.

USA, Storbritannia og Frankrike varslet søndag et eget resolusjonsforslag, som russerne etter alt å dømme vil legge ned veto mot.