Presidenten som gir politiet ‘rett til å drepe’

Se video: Filippinenes kontroversielle president Rodrigo Duterte er en elsket, fryktet og foraktet mann.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den storkjefta presidenten på Filippinene, Rodrigo Duterte (73), har pådratt seg verdenssamfunnets vrede, men er svært populær lokalt. – Duterte er mer enn de ville sitatene. Filippinene er et stort og viktig land, sier fredsforsker Stein Tønnesson.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Duterte-regjeringens blodige «krig mot narkotika» har blitt møtt med internasjonal vantro og fordømmelse. Han gikk til valg med løfte om at likene til langere og misbrukere skulle «fylle Manila-bukta og fete opp fiskene».

Det legges ned lys og blomster ved bildet av 17 år gamle Kian Loyd Delos Santos, en student som ble drept i en anti-narkoaksjon etter en gudstjeneste ved Universitetet til den filippinske kirken. 21. september 2017. Scanpix/AP.
Det legges ned lys og blomster ved bildet av 17 år gamle Kian Loyd Delos Santos, en student som ble drept i en anti-narkoaksjon etter en gudstjeneste ved Universitetet til den filippinske kirken. 21. september 2017. Scanpix/AP.

– Duterte er mye mer enn bare de ville sitatene. Man må huske at Filippinene med sine nærmere 100 millioner innbyggere har en større befolkning enn Tyskland, sier forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) Stein Tønnesson, til ABC Nyheter. Han var på Filippinene i fjor, og har fulgt situasjonen i landet.

Minst 3.987 mennesker ble drept under politiaksjoner mot narkomistenkte mellom juli 2016 og januar 2018, ifølge myndighetenes tall. Ytterligere 2290 drap er «under etterforskning», melder Economist. Men lokale menneskerettsgrupper anslår at opptil 13.000 mennesker er drept, ifølge Human Rights Watch.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fredsforsker ved PRIO Stein Tønnesson. Foto: PRIO.
Fredsforsker ved PRIO Stein Tønnesson. Foto: PRIO.

– Det med en «hard mann» som bekjemper kriminalitet er populært på Filippinene, selv om det ikke finnes forskningsgrunnlag for å si at denne typen kriminalitetsbekjempelse har noen varig effekt, sier Tønnesson.

Regjeringen insisterer på at det å drepe kriminelle reduserer kriminaliteten. Kritikere mener ‘retten til å drepe’ gjør det enklere for korrupte politifolk å utpresse folk.

Likevel støtter mer enn tre fjerdedeler av filippinerne regjeringens krig. I en meningsmåling i fjor sommer mente 75 prosent av de spurte filippinerne at Dutertes regjering gjør en god jobb.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en betydelig motvilje rundt om i landet mot elitene på Luzon, Filippinenes hovedøy der hovedstaden Manila ligger. Duterte snakker et folkelig språk og har humor.

– Den forrige presidenten, Benigno S. Aquino III, tilhørte en av de rike elitefamiliene. Duterte appellerer til en anti-elitistisk opinion, sier forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Filippinene klager over «kampanje for å korsfeste Duterte»

Nanette Castillo sørger ved liket av sin sønn Aldrin, en mistenkt narkoman. Manila 3. oktober 2017. Scanpix/AFP.
Nanette Castillo sørger ved liket av sin sønn Aldrin, en mistenkt narkoman. Manila 3. oktober 2017. Scanpix/AFP.

– Jeg skjøt og drepte tre

Duterte kommer fra Mindanao, en stor øy lenger sør, som ikke har vært like godt representert i toppolitikken tidligere. Duterte var ordfører i byen Davao i tre perioder fra 1988. Datteren overtok vervet da faren ble president.

Liket av en mistenkt kriminell, ved siden av hans hjemmelagde håndvåpen. Mannen ble drept i skuddveksling 17. august 2017. Filippinsk politi skjøt og drepte flere mistenkte langere og andre kriminelle i skuddvekslinger i hovedstaden denne natten. Scanpix/AP.
Liket av en mistenkt kriminell, ved siden av hans hjemmelagde håndvåpen. Mannen ble drept i skuddveksling 17. august 2017. Filippinsk politi skjøt og drepte flere mistenkte langere og andre kriminelle i skuddvekslinger i hovedstaden denne natten. Scanpix/AP.

Allerede som ordfører i Davao tok Duterte til orde for utenomrettslige henrettelser, og ble kritisert av internasjonale menneskerettsgrupper.

– Narkokrim på Filippinene har vært og er ille. Folk er forskrekket, og slutter opp om presidentens harde linje. Mange tror på myten om at Duterte utryddet kriminaliteten i Davao da han var ordfører der, sier Tønnesson.

Folk krysser over motorveien i Manila, april 2018. Scanpix/AFP.
Folk krysser over motorveien i Manila, april 2018. Scanpix/AFP.

Den internasjonale domstolen i Haag (ICC) har i år startet innledende gransking av Dutertes krig mot narkotika, etter påstandene om massedrap.

Duterte har avvist at han sto bak dødsskvadroner de 22 årene han var ordfører i Davao, men sa i oktober 2016 til BBC News at han som ordfører selv skjøt og drepte tre menn. En talsperson for presidenten uttalte senere at dette «ikke skulle tas bokstavelig».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I mars erklærte den filippinske regjeringen at landet ville trekke seg fra Den internasjonale straffedomstolen.

3. april ga filippinsk høyesterett politiet en frist på 15 dager til å utlevere sin oversikt over tusener av dødelige sammenstøt i krigen mot narkotika. Riksadvokat Jose Calida hadde anket et tidligere vedtak med henvisning til nasjonal sikkerhet.

9. april var det premiere på Netflix-serien «Amo», som tar for seg Dutertes narkokrig.

Barn leker i Manila-bukta, i slumområdet Baseco compound, april 2018. Scanpix/Reuters.
Barn leker i Manila-bukta, i slumområdet Baseco compound, april 2018. Scanpix/Reuters.

«Kjøpte» Filippinene

USA kjøpte Filippinene fra Spania for 20 millioner dollar i 1898, etter den spansk-amerikanske krigen.

– «Kjøpet» var snarere et krigsbytte etter krigen mellom USA og Spania, selv om selve krigen ikke foregikk i Filippinene. Siden fulgte den amerikanske krigen mot opprørere på Filippinene, som ikke ville godta det nye kolonregimet, sier Tønnesson.

Filippinene ble formelt uavhengig i 1946, men USA fortsatte å dominere landet gjennom flere tiår. Duterte ble i fjor invitert til Det hvite hus, men takket nei med begrunnelsen at USA er «et elendig sted». USAs president Donald Trump besøkte på sin side Filippinene i november 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen
En turist poserer på stranda på øya Boracay, som president Duterte nylig beordret stengt for turister for å få renset opp miljøproblemer. Scanpix/Reuters.
En turist poserer på stranda på øya Boracay, som president Duterte nylig beordret stengt for turister for å få renset opp miljøproblemer. Scanpix/Reuters.

– På grunn av kolonihistorien er det en sterk anti-amerikansk tradisjon på Filippinene, og Duterte representerer på mange måter denne, sier Tønnesson.

Dutertes forhold til USAs tidligere president Barack Obama var på et absolutt lavmål.

– Trump bryr seg mindre om at filippinsk politi skyter mistenkte narkolangere, sier PRIO-forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

The Trump organization, tidligere ledet av den amerikanske presidenten, har lisensiert familienavnet til utviklingen av prosjektet Trump Tower Manila til 150 millioner dollar. Avtalen har sikret Trump-organisasjonen millioninntekter, skrev New York Times i fjor. Duterte utnevnte styrelederen for selskapet som bygger høybygget til handelsrepresentant i Washington.

Amerikanske tjenestemenn har understreket at Trumps tilnærming til Duterte har en strategisk begrunnelse, da Filippinene er i ferd med å utvikle bekymringsfullt nære bånd til Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Trump om Duterte: «et storartet forhold»

USAs president Donald Trump slet først litt med å få dreis på vennskapslenken under ASEAN-toppmøtet på Filippinene i november 2017. Vietnams statsminister Nguyen Xuan Phuc t.v. og Filippinenes president Rodrigo Duterte t.h. Scanpix/AP.
USAs president Donald Trump slet først litt med å få dreis på vennskapslenken under ASEAN-toppmøtet på Filippinene i november 2017. Vietnams statsminister Nguyen Xuan Phuc t.v. og Filippinenes president Rodrigo Duterte t.h. Scanpix/AP.

Ser til Kina

Filippinenes president Roodrigo Duterte (t.v.) og Kinas president Xi Jingping under et bilateralt møte i Kina, 11. april 2018. Scanpix/EPA.
Filippinenes president Roodrigo Duterte (t.v.) og Kinas president Xi Jingping under et bilateralt møte i Kina, 11. april 2018. Scanpix/EPA.

Dutertes spøk om at Filippinene bør bli «en kinesisk provins» ble ikke tatt godt imot, men Filippinene trenger utlandsinvesteringer, og Duterte har lovet befolkningen at han skal «skaffe masse kinesiske penger». Han vil ha investeringer, økonomisk bistand og øke Fillippinenes eksport til Kina. Slik vil han bekjempe fattigdommen.

– Han ønsker særlig kinesiske investeringer i Mindanao, så han kan bygge veier og jernbaner. Problemet er at Kina da kommer med politiske motkrav, blant annet i Sør-Kina-havet.

– Filippinene er svake militært og økonomisk, det innrømmer Duterte også åpent. Hans mål er nok en balansegang mellom USA og Kina, men fremfor alt ønsker han kinesiske investeringer, sier Tønnesson.

Les også: Filippinene: – Vi deler gjerne havet med Kina (2016)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Et lasteskip i silhuett mot sola i Manila-bukta, 27. januar 2017. Scanpix/Reuters.
Et lasteskip i silhuett mot sola i Manila-bukta, 27. januar 2017. Scanpix/Reuters.

«Hei, din horesønn»

Presidenten kalte i fjor verdensorganisasjonen FN for «dum» og «noe dritt» og truet med å melde Filippinene ut da hans krig mot narkotika ble kritisert.

I februar la det filippinske justisdepartementet frem en liste på 600 personer departementet ønsket å klassifisere som «opprørere» som brukte «terror» for å undergrave myndighetene. Blant disse var FNs spesialetterforsker for rettighetsspørsmål vedrørende urbefolkning. Victoria Tauli-Corpuz ble av Dutertes regjering anklaget for å være et høytstående medlem av Filippinenes maoistiske kommunistparti.

FN mente anklagene var hevn for Tauli-Corpuz’ kritikk av angrep mot minoritetsgrupper på Filippinene. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein, uttalte at «Duterte bør underlegge seg en eller annen form for psykiatrisk utredning», ifølge The Guardian.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Duterte svarte den jordanske prinsen i mars:

«Hei, din horesønn, kommissær»; «Psykiateren sa jeg er ok. ‘Du er bare glad i å banne’, sa han». Han la til at FNs høykommissær har et «stort, tomt hode», og er tynn i håret, skriver filippinske Inquirer.

Les også: Duterte kaller FN-sjef tomskalle

Et Airswift-fly på vei inn for landing ved den internasjonale flyplassen i Manila, 9. april 2018. Lokal gutt i forgrunnen. Scanpix/EPA.
Et Airswift-fly på vei inn for landing ved den internasjonale flyplassen i Manila, 9. april 2018. Lokal gutt i forgrunnen. Scanpix/EPA.

Geriljagrupper

I mange år har det pågått to hovedopprør på Filippinene: kommunistopprøret drevet frem av ulike minoritetsgrupper, og ulike muslimske gruppers kamp.

I 2014 kom det i stand en avtale mellom Moro Islamske frigjøringsfront (MILF) og den daværende regjeringen om en autonom region vest på Mindanao. Men avtalen ble blokkert av at Kongressen ikke ville vedta den loven som avtalen forutsatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I år har det kommet ny giv i forhandlingene mellom Duterte og MILF, og Duterte går nå inn for å få vedtatt loven om et autonomt Bangsamoro.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er gode nyheter fra et fredsperspektiv, og i tråd med Dutertes føderasjons-idé. Et autonomt Bangsamoro kan være et steg på veien mot en føderasjon for Filippinene som helhet. Det tror jeg faktisk er klok politikk fra Dutertes side, sier Tønnesson.

Medlemmer av kommunistgeriljaen New People's Army. Arkivfoto fra 2016: Scanpix/AP.
Medlemmer av kommunistgeriljaen New People's Army. Arkivfoto fra 2016: Scanpix/AP.

IS-lojale jihadister

MILF er ikke alene om å representere muslimene. Abu Sayyaf er en liten jihadist-gruppe med få krigere, men som har stått for mange angrep, drap og kidnappinger.

– Duterte viste den første tiden lite interesse for fredsprosessen med MILF, men ville knuse Abu Sayyaf uten å klare det, sier forskeren.

Abu Sayyafs maktbase er på øyer i Suluhavet og i deler av Mindanao. De klarte å ta kontroll med og holde byen Marawi i lang tid.

18. september 2016: Norske Kjartan Sekkingstad (t.v.) uttaler seg etter et år i Abu Sayyaf-geriljaens fangenskap. Filippinenes president Rodrigo Duterte t.h. Scanpix/AP.
18. september 2016: Norske Kjartan Sekkingstad (t.v.) uttaler seg etter et år i Abu Sayyaf-geriljaens fangenskap. Filippinenes president Rodrigo Duterte t.h. Scanpix/AP.

– Marawi var et prestisjenederlag for den filippinske hæren, og viste at de fortsatt behøver støtte fra amerikanske militære rådgivere, sier Tønnesson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Filippinene hevder IS er nedkjempet i Marawi

Abu Sayyaf har sverget troskap til terrorgruppa IS. Mange terrorforskere mener at filippinske fremmedkrigere etter IS’ nederlag i Syria og Irak nå vender hjem, for å åpne en ny front.

– Jeg er usikker på om det er hold i den teorien, sier Tønnesson.

Utenriksdepartementet i Norge fraråder «alle reiser eller opphold i sentrale, sydlige og vestlige Mindanao (…) og Sulu-øygruppen. (…) Kidnappinger forekommer imidlertid også andre steder på Filippinene.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Abu Sayyaf skal ha planlagt bortføring av norsk kvinne på Filippinene

Skader på en moské i Marawi by etter at president Duterte erklærte seier i kampen mot jihadister i byen. Scanpix/AP.
Skader på en moské i Marawi by etter at president Duterte erklærte seier i kampen mot jihadister i byen. Scanpix/AP.

Kommunister

Siden 1960-årene har det også vært væpnet konflikt mellom filippinske myndigheter og kommunistiske opprørere. Da Duterte ble president, kom han med forsonlige utspill overfor kommunistene, og løslot mange fra fengsel. Hans regjering forhandlet med kommunistene under møter i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Duterte har siden brutt de norskstøttede fredssamtalene med kommunistgeriljaen New People's Army, og bekjentgjorde i november at geriljaen skulle settes på en liste over terrororganisasjoner.

I begynnelsen av februar oppfordret presidenten hæren til å skyte kvinnelige medlemmer av kommunistgeriljaen «i fitta».

Se video: President Duterte er villig til å sitte i fengsel for sine soldater. Selv soldater som voldtar.

«Fake news»

Dutertes inneværende presidentperiode utløper i 2022, men det er ventet at støttespillere i Kongressen vil foreslå perioden utvidet, eller tidsbegrensningen fjernet.

Kommunistiske aktivister demonstrerer i Manila 21. mars 2018. Scanpix/EPA.
Kommunistiske aktivister demonstrerer i Manila 21. mars 2018. Scanpix/EPA.

– Dette er skremmende. Man kunne håpe at en 73-åring ville gi seg etter den grunnlovsbestemte seksårs-perioden, sier Tønnesson.

Les også: Duterte foreslår datteren som sin etterfølger

– Blir regimet mer autoritært?

– Ja, også på institusjonsnivå. Duterte fikk et solid flertall i nasjonalforsamlingen, og møter dermed ingen reell motstand derfra. Han har angrepet pressefriheten slik at journalister er redde for å skrive det de mener om ham, og han ønsker å omskrive grunnloven, sier Tønnesson.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I februar forbød Duterte det lokale regjeringskritiske nettstedet Rappler å dekke hans møter, fordi det lagde «fake news».

Presidenten har nylig tatt til orde for en komité som skal gi Kongressen råd om grunnlovsendringer. Siden skal det holdes folkeavstemninger om disse. Et av forslagene er å omdanne den sentraliserte enhetstaten til en føderasjon av fem eller flere delstater.

Det finnes gode argumenter for en føderal ordning, blant annet at landet er et lappeteppe av etniske grupper og språk. Filippinene har ca. 100 millioner innbyggere, 7000 øyer, og 182 språk. Flertallet av befolkningen er katolikker, men betydelige mindretall er protestanter og muslimer.

Andre er bekymret for at de samme familiene vil beholde sin makt og store jordeiendommer og at delstatsregjeringene blir enda mer avhengige av dem enn sentralregjeringen i Manila har vært.

Les også: Populær ferieøy stenges for turister

Øvrige kilder: NTB, Economist , Wikipedia , Washington Post.

Les også:

Norsk politi avslørte filippinsk produsent av overgrepsfilmer

Kaos etter turistforbud på drømmeøy

En jente utfører en tradisjonell dans under et toppmøte i Moro Islamic Liberation Front. Arkivfoto fra 2005. Scanpix/AP.
En jente utfører en tradisjonell dans under et toppmøte i Moro Islamic Liberation Front. Arkivfoto fra 2005. Scanpix/AP.