Langfredagsavtalens 20-års jubileum markeres i Belfast

Etter 30 år der mer enn 3.500 sivile ble drept, inngikk Storbritannia, Nord-Irland og nordirske partier avtalen 10. april 1998.

Forhandlingene om å få i stand en avtale hadde pågått lenge, og var svært vanskelige. Både britenes statsminister Tony Blair og Irlands statsminister Bertie Ahern var direkte involvert i forhandlingsinnspurten. I bakgrunnen presset USAs president Bill Clinton hardt på for å få i stand en avtale.

Alle tre er ventet til Belfast tirsdag når 20-årsjubileet skal markeres.

Provinsforsamling

Markeringen tirsdag blir en markering med bismak. Den skjer i et Nord-Irland der det indre selvstyret har brutt sammen. Det demokratiske unionistpartiet (DUP) og republikanske Sinn Féin brøt regjeringssamarbeidet i januar i fjor. Siden har regjeringskontorene stått tomme på Stormont utenfor Belfast. Utallige forhandlingsmøter mellom de to partiene har ikke ført fram.

Nettopp opprettelsen av en egen provinsregjering og en provinsforsamling var to av hovedpunktene i Langfredagsavtalen. Avtalen ble etter at den av underskrevet sendt ut til folkeavstemning både i Irland og Nord-Irland, og sikret seg solid flertall begge steder.

Det skulle vise seg at avtalen fikk en trang fødsel og ble vanskelig å implementere. Støtten til avtalen sank i de påfølgende årene, og økte ikke før Langfredagsavtalen ble revidert i en ny avtale kalt ST Andrews-avtalen i 2006.

Langvarig strid

Striden Langfredagsavtalen formelt avsluttet, strekker seg langt tilbake i tid.

Spirene begynte allerede på 1100-tallet da anglonormanniske erobrere ankom Nord-Irland. Etter reformasjonen begynte kongeriket England i 1556 aktivt å sende inn protestanter til Irland.

I 1919 kom stridighetene til overflaten da den katolske militsen Irish Republican Army (IRA) begynte en geriljakrig for frigjøring fra Storbritannia. To år senere ble Irland delt i to.

Den største delen var Den irske fristaten der katolikker var i flertall, og Ulster der protestanter utgjorde befolkningsflertallet.

I Nord-Irland oppsto det konflikt mellom protestanter og den katolske minoriteten. Katolikkene opplevde diskriminering både på arbeidsmarkedet og i velgersystemet. I 1968 førte misnøyen til opptøyer, som igjen ble starten på 30 år med konflikt.

Brexit forvansker

En fersk meningsmåling gjort for Sky News viser at 20 år etter at Langfredagsavtalen føler folk i Nord-Irland seg langt tryggere, men skillet mellom protestanter og katolikker er fortsatt sterkt.

Litt over halvparten av de spurte svarer at de fleste av deres nærmeste venner har samme religion som de selv, enten katolikker eller protestanter. Dette gjelder også i yngre aldersgrupper.

Brexit har ikke gjort situasjonen i Nord-Irland enklere, påpeker mange eksperter. Et flertall på 56 prosent av velgerne i Nord-Irland stemte for å forbli i EU. De to største partiene, Sinn Féin og DUP, er dypt uenige også om brexit. Mens Sinn Féin ønsker at Nord-Irland skal ha spesialstatus etter brexit, er DUP brexit-tilhengere.

Sinn Féins leder, Mary Lou McDonald, er blant dem som mener at løsrivelsen fra EU ikke er i tråd med Langfredagsavtalen. Partiet mener brexit gir ny aktualitet til kravet om et forent Irland.

– Sinn Féin mener det må bli en folkeavstemning om et forent Irland innen fem år, sa Sinn Feins nestleder Michelle OŽNeill i en tale i Belfast nylig.