Meny

USAs unge tar drømmen i egne hender

Se video: Martin Luther Kings barnebarn drømmer om en verden uten våpen.
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Alle ser problemet: Det amerikanske samfunn er fullt av privateide våpen, også delvis ombygde geværer som likner på og kan fungere som militære drapsvåpen, skriver Audun Tjomsland.

Massakrene i amerikanske skoler har fått ungdommen til å ta sin drøm om framtiden i egne hender. Dagen før Palmesøndag gikk hundretusener i tog over hele landet, de holdt taler, sang og ropte slagord. Men de valgte bort Trumps slagord om å gjøre «America Great Again».

I stedet ropte de at de vil bli «A Great Generation!»

Det kan ha startet en ungdomsbevegelse som den vi så i 1968 da ungdommen på samme måte reiste seg mot den politikken som tillot rasediskriminering og krigen i Vietnam. Det førte til lovendringer om borgerrettigheter og bidro til å snu stemningen om krigen i Vietnam. Nå, når dagens ungdom blir 18 år og får stemmerett, kan de bidra til å skape en ny politikk for Amerika.

Det er ungdommens form, å omskrive president Trumps slagord og gi det nytt innhold. De tror ikke lenger på Trump eller hans generasjons løfter, når de gang på gang opplever massakrer i sine skoler, når skytevåpen rettes mot dem.

Det virker så enkelt: Ingen kan skyte hvis våpnene tas fra dem. Men ingen gjør det.

En av dem som målbar ungdommenes håp, var barnebarnet til Martin Luther King jr, den ni år gamle Yolanda King. Det hun sa ga gjenlyd over hele Amerika: Jeg har en drøm. Jeg har en drøm om at nok er nok, at dette må bli et land uten skytevåpen! Spesielt sterkt virket Yolanda Kings håp om at USA må bli et land uten skytevåpen, fordi hennes ord kom omtrent på dagen 50 år etter at hennes bestefar, Martin Luther King jr, ble skutt i Memphis den 4. april i 1968. Men dessverre er et USA uten skytevåpen langt unna.

Den amerikanske grunnloven slår fast at amerikanerne har rett til å bære skytevåpen, primært i selvforsvar. En av konsekvensene av denne loven er masseskytinger som den i Parkland i sør-Florida den 14. februar. 17 elever og voksne ble drept. En annen grusom skolemassakre fant sted ved barneskolen Sandy Hook i Newtown i Connecticut den 14. desember 2012, da 26 mennesker ble drept.

En undersøkelse gjennomført av avisen USA Today viser at i 2006 og 2017 var det 271 tilfeller av massedrap ved bruk av skytevåpen og hvor fire eller flere ble drept. I disse tilfellene ble tilsammen 1,358 drept i tillegg til at drapsmennene eventuelt også ble drept.

Massakren i Parkland var den direkte foranledningen til masseprotesten over hele USA lørdag før påske. De opptrådte i massemediene, holdt folketaler i sine lokalsamfunn og rettet sin frustrasjon og kritikk mot den voksne generasjons politikere.

De opptrådte engasjert og forsvarlig, som om de allerede hadde overtatt ansvaret mens politikerne var fraværende.

Alle ser problemet: Det amerikanske samfunn er fullt av privateide våpen, også delvis ombygde geværer som likner på og kan fungere som militære drapsvåpen.

Men problemet er ikke så lett å løse for politikerne.
En tidligere høyesterettsdommer i USA, John Paul Stevens, lot seg imidlertid imponere og skrev i New York Times tirsdag i påskeuken: «Sjelden har jeg sett et så sterkt sosialt engasjement som det skolebarna og deres ledsagere viste i Washington og andre storbyer. Deres engasjement krever vår respekt. De viser at det er bred, folkelig støtte for en lovendring for å minimalisere faren for massedrap av skolebarn og andre i vårt samfunn. De bør kunne kreve at den amerikanske grunnlovens tillegg nr. 2, som gir borgerne rett til å bære våpen, må oppheves.»

Mot seg i sitt ønske om å endre loven, har ungdommene det faktum at det er så mye vold i det amerikanske samfunn, og at også folk uten onde hensikter må kunne skaffer seg våpen. De trenger å kunne forsvare seg. Dessuten står de unge overfor en stor og mektig motstander, National Rifle Association. Organisasjonen ble opprettet i 1871 og har i dag flere enn fem millioner medlemmer. NRA er en interesseorganisasjon for dem som ønsker å bevare borgernes grunnlovfestede rett til å bære og eie våpen. Også våpenprodusenter er medlemmer av NRA, som gir valgkampbidrag og sponser amerikanske politikere med store midler. Fra 1998 til 2003 var den kjente skuespilleren Charlton Heston NRAs president og talsmann. I dag er organisasjonens øverste leder en kvinne ved navn Sandra S. Froman. En annen organisasjon som er mye mindre men langt mer aggressiv på våpeneiernes vegne, er Gun Owners of America.

«Stem dem ut, var et av slagordene ungdommene brukte». Det skal likevel mye til at dagens ungdomsbevegelse skal få noen stor betydning allerede ved mellomvalget den 6. november i år. Bevegelsen er ikke knyttet til noe politisk parti, men dens kritikk er særlig rettet mot dagens regjering. Den mest framtredende demokraten å se på demonstrasjonen var tidligere visepresident Joseph Biden som dukket opp på et folkemøte i Wilmington, Delaware. Ellers var Beatles-medlemmet Paul McCartny i New York og mintes sin venn John Lennon, som ble skutt utenfor Dakota-bygningen ved Central Park den 8. desember 1980.

På lang sikt er det meget sannsynlig at dagens ungdomsbevegelse, «March for Our Lives», vil gi grobunn for nye ideer i det amerikanske samfunn.

Drapet på Martin Luther King jr. i 1968 markerte for mange afro-amerikanere slutten på den ikke-voldelige motstanden mot raseundertrykkelsen i USA, og mer militante ledere som Stokely Charmicael og Rap Brown overtok kontrollen over bevegelsen med slagord som «Black Panther» og «Black Power» – og det ble voldelige opptøyer og store, påsatte branner i sentrale storbystrøk.

I 1968 økte også protestbevegelsen mot USAs krigføring i Vietnam, både i kraft og omfang, ikke minst gjennom ungdomsdemonstrasjoner med 68-generasjonens hippie-grupper med blomster i håret og løfte om «Peace for all». President Lyndon Johnson forsto at han ikke maktet å kontrollere utviklingen og trakk seg fra kampen om å vinne gjenvalg. Robert Kennedy lanserte seg som kandidat men ble skutt i Los Angeles den 5. juni. Visepresident Hubert Humphrey ble demokratenes kandidat under det meget dramatiske partilandsmøtet i Chicago i slutten av august. Men da valgdagen kom den 5. november var Humphrey for sterkt knyttet til Johnsons politikk i Vietnam, så han tapte valget mot Richard Nixon som gikk til valg med løfte om å trekke USA ut av Vietnam. Det gjorde han med god hjelp av sin rådgiver, senere utenriksminister Henry Kissinger. USA tapte krigen og trakk seg ut av Sør-Vietnams hovedstad Saigon den 30. april 1975.
Ungdomsopprøret blant afroamerikanerne og fredsbevegelsen for 50 år siden var i høyeste grad med på å prege den politiske utviklingen.

Ungdommene tok sine drømmer i egne hender og skapte en politisk revolusjon. Nå kan de gjøre igjen.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.

Stemmer
Populært