Storbritannia dropper varsel om EØS-utmelding

Torsdag er det ett år siden Storbritannias statsminister Theresa May offisielt sendte skilsmissepapirene til EU. Utmeldingsprosessen varer i to år. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix
Torsdag er det ett år siden Storbritannias statsminister Theresa May offisielt sendte skilsmissepapirene til EU. Utmeldingsprosessen varer i to år. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Britene har konkludert med at det ikke er nødvendig å sende noe skriftlig varsel om at de melder seg ut av EØS-avtalen. Fristen går ut i dag. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Torsdag er det nøyaktig ett år igjen til Storbritannia går ut av EU.

Det betyr at fristen også er ute for å sette i gang den formelle prosessen for utmelding av EØS. Artikkel 127 i EØS-avtalen sier nemlig at hver avtalepart kan trekke seg fra avtalen ved å gi «minst tolv måneders skriftlig varsel» til de andre avtalepartene.

NTB får nå bekreftet fra britisk side at varselet ikke kommer til å bli sendt. Grunnen er at britene mener EØS-utmeldingen vil skje av seg selv.

Les også: Varsler tror brexit-forkjemperne fikk hjelp av Facebook-data

Automatisk utmelding

Britenes forklaring er at Storbritannia kun er med i EØS-avtalen i kraft av sitt EU-medlemskap. Den dagen britene går ut av EU, vil EØS-avtalen automatisk slutte å gjelde i Storbritannia.

Det følger av EØS-avtalens artikkel 126, som gjør det klart at avtalen bare gjelder i EU, på Island, i Liechtenstein og i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Britenes konklusjon er derfor at det ikke er nødvendig å utløse noen formell artikkel 127-prosess.

I tillegg er det innenrikspolitiske grunner til motviljen. En formell utmeldingsprosess kunne blant annet ha møtt motstand i Parlamentet.

Norge ønsket varsel

Norske myndigheter har på sin side vært tydelige på at de mener det ryddigste hadde vært et skriftlig varsel fra britene.

De ser likevel ingen stor dramatikk i saken. Nordmennene er enige med britene i den grunnleggende konklusjonen om at EØS-avtalen automatisk vil slutte å gjelde i Storbritannia den dagen landet ikke lenger er EU-medlem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere eksperter har på sin side argumentert for at dette ikke kan tas for gitt.

Grunnen er at EØS-avtalen er en såkalt blandet avtale som hvert enkelt medlemsland i EU – inkludert Storbritannia – har undertegnet som selvstendig part.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overgangsperiode

Tidligere i mars ble EU og Storbritannia dessuten enige om vilkårene for en overgangsperiode etter skilsmissen.

I enigheten kommer det fram at EU og Storbritannia ønsker at EØS-avtalen skal fortsette å dekke Storbritannia i overgangsperioden, selv om Storbritannia på dette tidspunktet ikke lenger vil være EU-medlem.

Forutsetningen er at Norge, Island og Liechtenstein godtar løsningen. I utgangspunktet kan de nekte.

Den britiske regjeringen er likevel krystallklar på at den ikke ser på EØS som noen langsiktig løsning for Storbritannia.

Så snart overgangsperioden er over, vil EØS-avtalen slutte å gjelde for Storbritannia, fastslås det. Sluttdatoen er satt til 31. desember 2020.